MÅLLOVEN: Kulturdepartementet slo i 2004 fast at nynorsk skal være tjenestemålet i Helse Vest og Helse Bergen. Nynorsk skal blant annet brukes på nettsider, i rundskriv, annonser og skilt. Blant mange bergensere vekker dette betydelig harme.
La oss derfor se litt på hva som leder til harmen: Målloven er med sine 12 paragrafer blant våre korteste lover, men har et vektig innhold hva målbruk angår. Paragraf 7 slår fast at: «Dersom statsorgan vender seg under eitt til fleire kommuner i eit avgrensa område, skal fleirtalmålforma for kommunane nyttast … Fleirtalsmålforma er den målform som flest kommunar har kravt….» (uthevet av undertegnede).
Det som er verd å merke seg her, er at hver kommune i et avgrenset område har én stemme. Hver kommune veier m.a.o. likt uavhengig av folketallet. I utgangspunktet veier derfor Bergen med sine 230.000 innbyggere likt med Modalen, som bare har 330 innbyggere. Siden bystyret i Bergen i 2005 vedtok å erklære seg som språklig nøytral, teller bergenserne ikke med når målformen skal fastsettes.
Etter oppdrag fra Riksmålsforbundet gjennomførte Norsk Gallup i 2005 en undersøkelse som viser at 67,4 % av befolkningen i Hordaland benytter bokmål som sitt skriftspråk. I Hordaland, med et flertall av nynorskkommuner, ser vi altså at loven gir utslag som ikke er i særlig harmoni med den oppfatning som folk flest har av demokrati, hvor flertallets mening er av betydning. Derfor harmen!
Undertegnede er leder av Bergens Riksmålsforening og medlem av sentralstyret i Riksmålsforbundet. La meg presisere at riksmålsbevegelsen ikke er imot nynorsk. Vi anerkjenner nynorsk som et likeverdig kulturspråk i Norge.
Grunn til bekymring
Det er grunn til å være bekymret for nynorskens fremtid i Norge. All statistikk viser at nynorsk er i klar tilbakegang. Fra 2000 til 2009 er nynorskprosenten i grunnskolen gått ned fra 15 % til 13,24 %. I Bergen og i de omkringliggende kommunene velger flere og flere skolekretser bokmål fremfor nynorsk. Nynorsk er en viktig og umistelig del av vår kulturarv, og ingen er tjent med at nynorskens posisjon svekkes ytterligere!
Derfor er nynorsken ikke tjent med at det oppstår berettiget harme når bruken av nynorsk baseres på tvang. Kvoteringsbestemmelsene i Målloven strider mot den gjengse oppfatning av demokrati og frihet. Den norske språkstriden er lang, bitter og konfliktfylt, og har med all tydelighet bevist at tvang ikke fører frem. Det er derfor på høy tid at Målloven igjen kommer på sakskartet. Den er overmoden for revisjon – til beste for nynorsken og vår felles kulturarv.
AV FREDRIK MEHN-ANDERSEN
Styreleder Bergens Riksmålsforening
Innlegget har stått på trykk i bl.a. Dagen.