• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Aktuelt / Løper akademia fra samfunnsansvaret sitt?

Løper akademia fra samfunnsansvaret sitt?

05/09/2018 AV Åse Wetås

Samfunnet er taperen om universitetene og høgskolene ikke takler balansegangen mellom norsk og engelsk, skriver Språkrådets direktør Åse Wetås i dette innlegget.

Norske masteroppgaver skrevet på engelsk steg fra en andel på 9 prosent i 1986 til 43 prosent i 2016, påpeker Åse Wetås. (Foto: Moment Studio)

Akademia må vise at de tar bekymringen for norsk fagspråk på alvor når debatten dukker opp med jevne mellomrom, slik den blant annet har gjort i form av flere innlegg i Morgenbladet og andre medier i sommer. I Dagsnytt atten tidligere denne måneden virker prorektor ved Universitetet i Oslo foruroligende lite bekymret, og hun bruker Språkrådet og vårt arbeid som sannhetsvitne for at situasjonen er under kontroll. Det beroliger ikke oss.

Språkrådet arbeider for at norsk skal eksistere side om side med engelsk i akademia. Selv om ansvaret for å utvikle og vedlikeholde norsk fagspråk på alle fagområder er nedfelt i universitets- og høyskoleloven, viser det seg at institusjonene prioriterer dette arbeidet altfor lavt.

Vi har derfor samarbeidet med erfarne universitetsfolk om å utvikle en konkret veiviser for gode språkvalg for studenter, forskere og administrativt ansatte. Denne veiviseren har institusjonene trykket til sitt bryst – også UiO – og det er vi glad for. Men vi vil ikke at den ender opp som en sovepute i en akademisk tornerosesøvn.

Utilstrekkelige retningslinjer

Frykten er ikke ubegrunnet. På overflaten kan det se ut som om ansvaret blir tatt: Tre fjerdedeler av institusjonene har fått på plass retningslinjer for en aktiv språkpolitikk, og mange av dem har hatt slike i flere år. Retningslinjene gir føringer som skal sørge for en god balanse mellom norsk og engelsk. Men selv om slike dokumenter er nødvendige, er de langt fra tilstrekkelige. Institusjonene må ikke få hvile på flotte språkdokumenter med ærgjerrige, men uforpliktende målsettinger og gjerrige bør-setninger. Vårt inntrykk er at retningslinjene oftest blir lagt i skrivebordsskuffer og knapt er kjent blant studenter og ansatte.

Debatten dreier seg ikke om hvorvidt akademia ønsker å ta et ansvar for norsk fagspråk. Universitets- og høyskoleloven slår fast at «universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk». Norsk skal også være hovedspråket i undervisningen, spesielt på lavere nivå, ifølge sektoren selv.

Kunnskapen er internasjonal, og bruk av engelsk og andre fremmedspråk for å gjøre forskningen tilgjengelig for fagfeller er selvsagt viktig. Samtidig har akademia et ansvar for å formidle forskningsbasert kunnskap til det norske samfunnet og ikke minst utdanne studenter som skal arbeide i Norge. Da må også norsk fagspråk ha en sterk posisjon i akademia.

Norsk språk på vikende front

På en del studier møter studentene pensum der alt er på engelsk, allerede fra det første året. Det er uheldig. Studentene bør møte mer engelsk gradvis utover i utdanningsløpet, slik at balansen mellom norsk og engelsk fagspråk blir god, og slik at studentene kan bruke fagkunnskapen sin på begge språkene.

En ny undersøkelse fra Nifu viser en tydelig tendens til at norsk er på vikende front som akademisk språk, samtidig som de aller fleste studentene begynner å arbeide i et norsk arbeidsliv:

• 94 prosent av masterstudentene går ut i norsk arbeidsliv.

• Av de få som reiser utenlands for å arbeide, vender fire av fem tilbake til Norge etter kort tid.

• Emner med all undervisning på engelsk økte fra 8,9 prosent i 2007 til 19,6 prosent i 2016.

• Bare 10 prosent av studentene er internasjonale.

• Masteroppgaver skrevet på engelsk steg fra en andel på 9 prosent i 1986 til 43 prosent i 2016.

Samtidig viser tall fra NHOs kompetansebarometer at høy kompetanse i norsk er svært viktig når arbeidsgivere skal rekruttere medarbeidere. Faktisk blir ferdigheter i norsk språk rangert som aller viktigst, sammen med praktisk erfaring og samarbeidsevner. Det er bakvendt om arbeidslivet skal ha ansvaret for å lære nyutdannede kandidater norsk fagspråk og god norskspråklig formuleringsevne.

Svikter norsk fagspråk

Det er også uheldig – og kanskje symptomatisk – at språk ikke blir nevnt i det hele tatt i de overordnede strategiene til institusjonene. Man skulle tro at internasjonalisering, et av de viktigste temaene i strategiene, ville ta opp forholdet mellom norsk og engelsk fagspråk. Det blir ikke gjort, og det virker pussig.

Vi savner at akademia tar ansvaret på alvor. Vitenskapelig ansatte, uavhengig av hvor de kommer fra, må kunne norsk på et visst nivå for å kunne undervise og veilede studenter og for å kunne delta i faglig-administrative oppgaver ved institusjonene. Akademia må legge ordentlig til rette for og kreve at det skjer. Det er å ta ansvar. Å sørge for og å kreve at studentene utvikler språklige ferdigheter, er også å ta ansvar.

Alt dette er først og fremst et ledelsesansvar. Vi utfordrer derfor rektoratene til å ta et steg lenger og fylle lovparagrafen om norsk fagspråk med reelt innhold. Det er ikke slik at institusjonene kan hvile seg i form mens Språkrådet ordner det praktiske.

(Gjengitt med tillatelse. Innlegget har tidligere stått på trykk i Morgenbladet 24. august 2018)

Arkivert Under: Aktuelt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]