• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / Aktuelt / Løper akademia fra samfunnsansvaret sitt?

Løper akademia fra samfunnsansvaret sitt?

05/09/2018 AV Åse Wetås

Samfunnet er taperen om universitetene og høgskolene ikke takler balansegangen mellom norsk og engelsk, skriver Språkrådets direktør Åse Wetås i dette innlegget.

Norske masteroppgaver skrevet på engelsk steg fra en andel på 9 prosent i 1986 til 43 prosent i 2016, påpeker Åse Wetås. (Foto: Moment Studio)

Akademia må vise at de tar bekymringen for norsk fagspråk på alvor når debatten dukker opp med jevne mellomrom, slik den blant annet har gjort i form av flere innlegg i Morgenbladet og andre medier i sommer. I Dagsnytt atten tidligere denne måneden virker prorektor ved Universitetet i Oslo foruroligende lite bekymret, og hun bruker Språkrådet og vårt arbeid som sannhetsvitne for at situasjonen er under kontroll. Det beroliger ikke oss.

Språkrådet arbeider for at norsk skal eksistere side om side med engelsk i akademia. Selv om ansvaret for å utvikle og vedlikeholde norsk fagspråk på alle fagområder er nedfelt i universitets- og høyskoleloven, viser det seg at institusjonene prioriterer dette arbeidet altfor lavt.

Vi har derfor samarbeidet med erfarne universitetsfolk om å utvikle en konkret veiviser for gode språkvalg for studenter, forskere og administrativt ansatte. Denne veiviseren har institusjonene trykket til sitt bryst – også UiO – og det er vi glad for. Men vi vil ikke at den ender opp som en sovepute i en akademisk tornerosesøvn.

Utilstrekkelige retningslinjer

Frykten er ikke ubegrunnet. På overflaten kan det se ut som om ansvaret blir tatt: Tre fjerdedeler av institusjonene har fått på plass retningslinjer for en aktiv språkpolitikk, og mange av dem har hatt slike i flere år. Retningslinjene gir føringer som skal sørge for en god balanse mellom norsk og engelsk. Men selv om slike dokumenter er nødvendige, er de langt fra tilstrekkelige. Institusjonene må ikke få hvile på flotte språkdokumenter med ærgjerrige, men uforpliktende målsettinger og gjerrige bør-setninger. Vårt inntrykk er at retningslinjene oftest blir lagt i skrivebordsskuffer og knapt er kjent blant studenter og ansatte.

Debatten dreier seg ikke om hvorvidt akademia ønsker å ta et ansvar for norsk fagspråk. Universitets- og høyskoleloven slår fast at «universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk». Norsk skal også være hovedspråket i undervisningen, spesielt på lavere nivå, ifølge sektoren selv.

Kunnskapen er internasjonal, og bruk av engelsk og andre fremmedspråk for å gjøre forskningen tilgjengelig for fagfeller er selvsagt viktig. Samtidig har akademia et ansvar for å formidle forskningsbasert kunnskap til det norske samfunnet og ikke minst utdanne studenter som skal arbeide i Norge. Da må også norsk fagspråk ha en sterk posisjon i akademia.

Norsk språk på vikende front

På en del studier møter studentene pensum der alt er på engelsk, allerede fra det første året. Det er uheldig. Studentene bør møte mer engelsk gradvis utover i utdanningsløpet, slik at balansen mellom norsk og engelsk fagspråk blir god, og slik at studentene kan bruke fagkunnskapen sin på begge språkene.

En ny undersøkelse fra Nifu viser en tydelig tendens til at norsk er på vikende front som akademisk språk, samtidig som de aller fleste studentene begynner å arbeide i et norsk arbeidsliv:

• 94 prosent av masterstudentene går ut i norsk arbeidsliv.

• Av de få som reiser utenlands for å arbeide, vender fire av fem tilbake til Norge etter kort tid.

• Emner med all undervisning på engelsk økte fra 8,9 prosent i 2007 til 19,6 prosent i 2016.

• Bare 10 prosent av studentene er internasjonale.

• Masteroppgaver skrevet på engelsk steg fra en andel på 9 prosent i 1986 til 43 prosent i 2016.

Samtidig viser tall fra NHOs kompetansebarometer at høy kompetanse i norsk er svært viktig når arbeidsgivere skal rekruttere medarbeidere. Faktisk blir ferdigheter i norsk språk rangert som aller viktigst, sammen med praktisk erfaring og samarbeidsevner. Det er bakvendt om arbeidslivet skal ha ansvaret for å lære nyutdannede kandidater norsk fagspråk og god norskspråklig formuleringsevne.

Svikter norsk fagspråk

Det er også uheldig – og kanskje symptomatisk – at språk ikke blir nevnt i det hele tatt i de overordnede strategiene til institusjonene. Man skulle tro at internasjonalisering, et av de viktigste temaene i strategiene, ville ta opp forholdet mellom norsk og engelsk fagspråk. Det blir ikke gjort, og det virker pussig.

Vi savner at akademia tar ansvaret på alvor. Vitenskapelig ansatte, uavhengig av hvor de kommer fra, må kunne norsk på et visst nivå for å kunne undervise og veilede studenter og for å kunne delta i faglig-administrative oppgaver ved institusjonene. Akademia må legge ordentlig til rette for og kreve at det skjer. Det er å ta ansvar. Å sørge for og å kreve at studentene utvikler språklige ferdigheter, er også å ta ansvar.

Alt dette er først og fremst et ledelsesansvar. Vi utfordrer derfor rektoratene til å ta et steg lenger og fylle lovparagrafen om norsk fagspråk med reelt innhold. Det er ikke slik at institusjonene kan hvile seg i form mens Språkrådet ordner det praktiske.

(Gjengitt med tillatelse. Innlegget har tidligere stått på trykk i Morgenbladet 24. august 2018)

Arkivert Under: Aktuelt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Roy Jacobsen gjester Rikspodden

Da Roy Jacobsen besøkte Riksmålsforbundet som studiogjest i vår nye podkast Rikspodden, signerte han samtidig et eksemplar i bokhyllen vår av "Frost" – romanen han for 20 år siden fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. Samtidig er det nå 30 år siden Jacobsens store gjennombruddsroman "Seierherrene" utkom.
I studiosamtalen med Stig Fossum forteller Roy Jacobsen om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen.
Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk kr 199,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT