• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Aktuelt / La 2022 bli et handlingens år

La 2022 bli et handlingens år

13/01/2022 AV Trond Vernegg

Språk og litteratur er en forutsetning for demokratiets og samfunnets infrastruktur. Uten et velfungerende språk, ingen levende litteratur. Uten en levende litteratur, intet velfungerende språk. Uten et velfungerende språk og en levende litteratur, intet velfungerende demokrati og samfunn.                                                                                                         

Statsrådene Tonje Brenna, Ola Borten Moe og Anette Trettebergstuen utfordres av Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg: 2022 må bli et handlingens år for språk og litteratur.

«Hva gjør vi med gutta?»

2021 var et år med mange dystre meldinger på språkets og litteraturens område, ikke minst om lesning blant barn og unge og norsk språks stilling i akademia. Hva gjør vi med gutta? var tittelen på et arrangement Forleggerforeningen og IKT Norge stod for på fjoråets arendalsuke. En av fire 15-årige gutter sliter med å lese. 50% av guttene leser ikke en bok på fritiden. I fjor var det 35% av dem som ikke leste en bok i det hele tatt. Seks av ti skoleelever leser fordi de må, ikke av lyst. Leseproblemer hemmer både læringsevnen og uttrykksevnen. Hvis guttene dessuten ikke klarer å sette ord på følelsene sine, hva kan det føre til på lang sikt? Kan manglende språk gjøre at noen griper til andre uttrykksmåter, i verste fall vold?

Engelsk finere enn norsk?

På norske høyskoler og universiteter fortrenger engelsk norsk språk i undervisningen og publikasjoner. Ni av ti publikasjoner er på engelsk. Hvorfor skal masteroppgaver skrives på dårlig engelsk istedenfor godt norsk? Hvordan går det med læringen når det undervises på et annet språk enn studentenes morsmål? Det skjer innen alle fag og selv om 90% av oss skal arbeide i Norge og forholde oss til kunder, pasienter, klienter og andre som har norsk som dagligspråk. Er det den norske husmannsmentaliteten som slår igjennom, at engelsk er så mye finere enn norsk? I andre land kreves det kunnskaper i nasjonalspråket hos den som underviser på universiteter og høyskoler. Her i Norge er vi så gode i engelsk, heter det. Mon det.

Bildet er slett ikke bare dystert. Noe løsnet også i 2021. Noe gledelig. 16 norske språk- og litteraturorganisasjonene, inkludert både Riksmålsforbundet og Noregs Mållag, gikk i april til felles aksjon med oppropet Visjon om et leseløft. Oppropet er ikke mindre enn oppsiktsvekkende: Det er første gang et bredt og samlet språk- og litteratur-Norge taler med en felles stemme. En sterk stemme som det bør lyttes til.

Viktig felles fremstøt

Knapt måneden senere gikk holdningskampanjen Norsk i akademia av stabelen med oppropet Norsk språk er ein truga art av stabelen. Bak står Noregs Mållag, Nynorsk kultursentrum, Riksmålsforbundet, Den norske forleggerforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Bokhandlerforeningen. Det var kanskje ikke kampanjen alene som satte det i gang, at norsk fortrenges til fordel for engelsk i forskning, undervisning og akademisk formidling var en overmoden sak. Vi er mange som gleder oss over at den er kommet på agendaen, og ikke minst over at Ola Borten Moe, minister for forskning og høyere utdanning, tar klare og faste grep. Her behøves en statsråd med handlekraft.

Hurdalsplattformen, det politiske grunnlaget før Støre-regjeringen, sier i klare ord at det skal gjøres noe for norsk språk og litteratur. Løftene er sterke. Norges første språklov trådte i kraft 1. januar.  Den innledes med en klar ambisjon: Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg. Det er viktig at loven ikke bare blir et symbol; den må følges opp. Arbeidet med en boklov er vel i gang. Bokloven må styrke og fremme norsk språk og litteratur på en moderne og effektiv måte.

Staten kan ikke ordne alt

Hverken lover eller fine ord i regjeringsplattformer gir resultater alene. Hver og en av oss har et ansvar. Vi er blitt så godt vant her i landet med at Staten skal ordne alt. Slik er det ikke og skal ikke være. Staten kan bidra med regler, rammebetingelser om midler. Men resultatene må vi sammen sørge for å skape, alle må delta og yte. Entusiasme, innsatsvilje, innsats og nytenkning må til. Alt dette må de som styrer, politikerne, bidra til.

2022 må bli et handlingens år for språk og litteratur. Jeg håper at jeg til neste jul sammen med mange andre begeistret sender digre blomsterbuketter til kulturminister Anette Trettebergstuen, forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og kunnskapsminister Tonje Brenna. Med en stor takk for innsatsen og resultatene som er oppnådd gjennom året.

Arkivert Under: Aktuelt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]