La 2022 bli et handlingens år

Språk og litteratur er en forutsetning for demokratiets og samfunnets infrastruktur. Uten et velfungerende språk, ingen levende litteratur. Uten en levende litteratur, intet velfungerende språk. Uten et velfungerende språk og en levende litteratur, intet velfungerende demokrati og samfunn.                                                                                                         

Statsrådene Tonje Brenna, Ola Borten Moe og Anette Trettebergstuen utfordres av Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg: 2022 må bli et handlingens år for språk og litteratur.

«Hva gjør vi med gutta?»

2021 var et år med mange dystre meldinger på språkets og litteraturens område, ikke minst om lesning blant barn og unge og norsk språks stilling i akademia. Hva gjør vi med gutta? var tittelen på et arrangement Forleggerforeningen og IKT Norge stod for på fjoråets arendalsuke. En av fire 15-årige gutter sliter med å lese. 50% av guttene leser ikke en bok på fritiden. I fjor var det 35% av dem som ikke leste en bok i det hele tatt. Seks av ti skoleelever leser fordi de må, ikke av lyst. Leseproblemer hemmer både læringsevnen og uttrykksevnen. Hvis guttene dessuten ikke klarer å sette ord på følelsene sine, hva kan det føre til på lang sikt? Kan manglende språk gjøre at noen griper til andre uttrykksmåter, i verste fall vold?

Engelsk finere enn norsk?

På norske høyskoler og universiteter fortrenger engelsk norsk språk i undervisningen og publikasjoner. Ni av ti publikasjoner er på engelsk. Hvorfor skal masteroppgaver skrives på dårlig engelsk istedenfor godt norsk? Hvordan går det med læringen når det undervises på et annet språk enn studentenes morsmål? Det skjer innen alle fag og selv om 90% av oss skal arbeide i Norge og forholde oss til kunder, pasienter, klienter og andre som har norsk som dagligspråk. Er det den norske husmannsmentaliteten som slår igjennom, at engelsk er så mye finere enn norsk? I andre land kreves det kunnskaper i nasjonalspråket hos den som underviser på universiteter og høyskoler. Her i Norge er vi så gode i engelsk, heter det. Mon det.

Bildet er slett ikke bare dystert. Noe løsnet også i 2021. Noe gledelig. 16 norske språk- og litteraturorganisasjonene, inkludert både Riksmålsforbundet og Noregs Mållag, gikk i april til felles aksjon med oppropet Visjon om et leseløft. Oppropet er ikke mindre enn oppsiktsvekkende: Det er første gang et bredt og samlet språk- og litteratur-Norge taler med en felles stemme. En sterk stemme som det bør lyttes til.

Viktig felles fremstøt

Knapt måneden senere gikk holdningskampanjen Norsk i akademia av stabelen med oppropet Norsk språk er ein truga art av stabelen. Bak står Noregs Mållag, Nynorsk kultursentrum, Riksmålsforbundet, Den norske forleggerforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Bokhandlerforeningen. Det var kanskje ikke kampanjen alene som satte det i gang, at norsk fortrenges til fordel for engelsk i forskning, undervisning og akademisk formidling var en overmoden sak. Vi er mange som gleder oss over at den er kommet på agendaen, og ikke minst over at Ola Borten Moe, minister for forskning og høyere utdanning, tar klare og faste grep. Her behøves en statsråd med handlekraft.

Hurdalsplattformen, det politiske grunnlaget før Støre-regjeringen, sier i klare ord at det skal gjøres noe for norsk språk og litteratur. Løftene er sterke. Norges første språklov trådte i kraft 1. januar.  Den innledes med en klar ambisjon: Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg. Det er viktig at loven ikke bare blir et symbol; den må følges opp. Arbeidet med en boklov er vel i gang. Bokloven må styrke og fremme norsk språk og litteratur på en moderne og effektiv måte.

Staten kan ikke ordne alt

Hverken lover eller fine ord i regjeringsplattformer gir resultater alene. Hver og en av oss har et ansvar. Vi er blitt så godt vant her i landet med at Staten skal ordne alt. Slik er det ikke og skal ikke være. Staten kan bidra med regler, rammebetingelser om midler. Men resultatene må vi sammen sørge for å skape, alle må delta og yte. Entusiasme, innsatsvilje, innsats og nytenkning må til. Alt dette må de som styrer, politikerne, bidra til.

2022 må bli et handlingens år for språk og litteratur. Jeg håper at jeg til neste jul sammen med mange andre begeistret sender digre blomsterbuketter til kulturminister Anette Trettebergstuen, forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og kunnskapsminister Tonje Brenna. Med en stor takk for innsatsen og resultatene som er oppnådd gjennom året.