• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Koronaen feier inn i språket

Koronaen feier inn i språket

18/11/2020 AV Petter Henriksen

Selv barnehagebarn vet nå hva en kohort er. Pandemien har gitt oss et eget ordforråd, men hvilke av koronaens språklige fornyelser vil stå igjen om 50 år, og kanskje minne oss om pandemiens alvorlige konsekvenser?

Foreldre ble skremt da de første gang hørte at barna skulle plasseres i «kohorter». Hva var det? Nå vet alle det. (Foto: Dreamstime)

Korona-pandemien har ført til adferdsendringer, og det er gjort mange interessante betraktninger om hvilke av disse som er kommet for å bli. Vil vi reise mindre når pandemien er over? Vil vi holde større avstand og bli sjeldnere syke? Vil arbeidslivet baseres mer på hjemmekontor?

Språket endrer seg konstant, også uten medvirkning fra en global krise som koronaen. Den vanligste typen endring gjelder ordforrådet, i form av ord som finner veien inn i allmennspråket og som tidligere har hatt liten eller ingen utbredelse.

Kriser skaper ord

Kriser ser ut til å gi rikelig med slike endringer, ofte koblet til påtvunget teknisk kreativitet. Andre verdenskrig førte til at fagordet surrogat ble allemannseie (jf. surrogat for kaffe og brennevin), og til at sammensetningen blendingsgardin fikk en – heldigvis forbigående – enorm utbredelse. Finanskrisen ga oss et uønsket og – typisk nok – ubegripelig ord som derivat.

Ikke lenge etter nedstengingen av samfunnet publiserte Språkrådet en tankevekkende oversikt over korona-nyord – ord som hadde vært helt ukjente i norsk få uker tidligere. Listen omfatter ord som dorullskam, koronakropp, krisefullmakt, koronadugnad, smittekurve, smittesporing, koronafri, søringkarantene, koronakrakk og klappeaksjon. I midten av april kåret NRK-brukerne selveste «coronanyordet»: søringkarantene.

Dette er absolutte nyord i den forstand at de overhodet ikke har eksistert i norsk tidligere. Alle er dannet ved sammensetning, den vanligste orddanningsmåten vi har i norsk for nyord. Etter at koronaen er overstått, er det trolig få av disse ordene som vil inngå i allmennspråket og dermed ha endret språket varig. Til dét er de for situasjonsbetingede. Selveste «coronanyordet» søringkarantene er et godt eksempel. Det var på full fart inn bak glemselens slør allerede 15. april, dagen etter at kommunene i Nord-Norge vedtok å oppheve tiltaket.

Fagtermer blir allemannseie

Det er nok andre mer subtile endringer i ordforrådet som vil bli stående etter koronaen:

Ordet pandemi eksisterte i norsk tidligere (f.eks. forklart i Aftenposten i 1957 i form av en definisjon), men var ukjent for folk flest. Under koronaen har ordet gjort sitt inntog i allmennvokabularet, og det er god grunn til å tro at det vil forbli der, kanskje til fortrengsel for det allerede innarbeidede ordet epidemi – hvorfor krydre en samtale med en mattere term når en mer dramatisk er tilgjengelig?

En annen allmenngjort fagterm er kohort. Ordet var opprinnelig en romersk militær fagterm, brukt om en hæravdeling – kjent fra Asterix og Obelix. I nyere tid er termen tatt i bruk innen befolkningsstatistikken om «en gruppe personer med en felles faktor» (NAOBs definisjon), stadig lite utbredt i allmennspråket. Nå etter noen måneder med smittevern omgås selv barnehagebarn ordet med største selvfølgelighet.

Fagordet respirator er dessverre også blitt allment gods. Det er interessant å merke seg at en nesten-ekvivalent kom inn i allmennspråket under en tidligere epidemi – poliomyelitt-epidemien på 1950-tallet: jernlunge. Respirator-teknologien har gått fremover.

Flere eksempler: smittevern, underliggende (om sykdom), over- og underdødelighet, karantene, fullmaktslov.

Noen korona-ord blir døgnfluer, andre er kommet for å bli. Artikkelforfatter Petter Henriksen er tidligere prosjektleder for Det Norske Akademis ordbok, naob.no. (Foto: Stig Michaelsen)

Kreativ metaforbruk

Kohort er et eksempel også på en språklig fornyelse av en annen type: betydningsoverføring – bruk av et ord innen et nytt område, ofte basert på kreativ metaforbruk. Den geologiske fagtermen episenter (NAOB: «punkt på jordoverflaten (eller havbunnen) som ligger loddrett over et jordskjelvs utgangspunkt») har gjort et byks i avisspaltene i overført betydning: «sentrum for en voldsom begivenhet», jf. TV2s omtale av den fløyteblåsende kelneren som gjorde den østerrikske skiresortbyen Ischgl til «episenter for koronasmitten i Europa». Det kan godt være at episenter vil leve videre i norsk etter koronaen, godt løsrevet fra sin geologiske opphavsbetydning.

Sammensetninger skapes ofte spontant og har en tendens til å bli raskt borte. Men noen koronasammensetninger vil kanskje ha høy utbredelse også i fremtiden:

  • Risikogruppe har lenge eksistert som en nokså sjelden helsefaglig fagterm, men har nå fått nytt, uhyggelig, samfunnsviktig innhold.
  • Ettervekst, egentlig en term fra jordbruket, ble briljant og åpenhjertig markedsført som hverdagsterm av justisminister Monica Mæland, som avgjort hadde avstikkende ettervekst i hodebunnen der hun opptrådte på pressekonferansene utover i april. Termen vil nok henge igjen lenge etter åpningen av samfunnet og frisørsalongene.
  • Flokkimmunitet, banket inn blant annet av statsepidemiolog Anders Tegnell i vårt naboland Sverige.
  • Verdikupong, banket inn av utallige flyselskaper som eneste gjennomførbare alternativ for refundering.
  • Hjemmekontor er kommet for å bli, som legitim arbeidslivspraksis og betegnelse. Mens den spøkefulle varianten gjemmekontor ikke har vært å se på en stund.

Appellativisering betegner en orddannelse ved omgjøring til fellesnavn (appellativ) av et egennavn (proprium). Før koronaen var Antibac kun et varemerke, kjent mest fra varesortimentet i lufthavnkiosker. Nå er det glidd inn i allmennspråket med liten forbokstav som synonym til håndrensevæske, i den grad at vi ofte hører det brukt muntlig i verb-avledningen (ingen normert stavemåte ennå) antibakke (antibacke? antibace?). Ordet har riktignok en fullverdig konkurrent i den mer norskvennlige sykehus-termen sprite (verb-avledning av sprit), som kanskje vil trekke det lengste strå på sikt.

Uttrykk. I disse tider har fått en real oppblomstring i ny spesifikk betydning, ikke minst etter at avisenes kommentatorer så seg lei på å høre «i disse koronatider».

Stavemåte. Økt bruk av et fremmedord i norsk presser ofte frem fornorsket stavemåte. Det har skjedd med selve korona-ordet. Så sent som i april kåret NRK søringkarantene som såkalt coronanyord, med forbokstaven c. Nå, noen måneder senere, virker det rart. De fleste staver korona med k.

Vil noen rene korona-termer få forlenget liv etter koronaen i nye overførte betydninger? Vil koronavenn – den utkårede som man vil inngå i kohort sammen med – siden overføres til å bety «hjertevenn»? Tiden vil vise.

 

 

 

 

 

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]