Selv barnehagebarn vet nå hva en kohort er. Pandemien har gitt oss et eget ordforråd, men hvilke av koronaens språklige fornyelser vil stå igjen om 50 år, og kanskje minne oss om pandemiens alvorlige konsekvenser?
Foreldre ble skremt da de første gang hørte at barna skulle plasseres i «kohorter». Hva var det? Nå vet alle det. (Foto: Dreamstime)
Korona-pandemien har ført til adferdsendringer, og det er gjort mange interessante betraktninger om hvilke av disse som er kommet for å bli. Vil vi reise mindre når pandemien er over? Vil vi holde større avstand og bli sjeldnere syke? Vil arbeidslivet baseres mer på hjemmekontor?
Språket endrer seg konstant, også uten medvirkning fra en global krise som koronaen. Den vanligste typen endring gjelder ordforrådet, i form av ord som finner veien inn i allmennspråket og som tidligere har hatt liten eller ingen utbredelse.
Kriser skaper ord
Kriser ser ut til å gi rikelig med slike endringer, ofte koblet til påtvunget teknisk kreativitet. Andre verdenskrig førte til at fagordet surrogat ble allemannseie (jf. surrogat for kaffe og brennevin), og til at sammensetningen blendingsgardin fikk en – heldigvis forbigående – enorm utbredelse. Finanskrisen ga oss et uønsket og – typisk nok – ubegripelig ord som derivat.
Ikke lenge etter nedstengingen av samfunnet publiserte Språkrådet en tankevekkende oversikt over korona-nyord – ord som hadde vært helt ukjente i norsk få uker tidligere. Listen omfatter ord som dorullskam, koronakropp, krisefullmakt, koronadugnad, smittekurve, smittesporing, koronafri, søringkarantene, koronakrakk og klappeaksjon. I midten av april kåret NRK-brukerne selveste «coronanyordet»: søringkarantene.
Dette er absolutte nyord i den forstand at de overhodet ikke har eksistert i norsk tidligere. Alle er dannet ved sammensetning, den vanligste orddanningsmåten vi har i norsk for nyord. Etter at koronaen er overstått, er det trolig få av disse ordene som vil inngå i allmennspråket og dermed ha endret språket varig. Til dét er de for situasjonsbetingede. Selveste «coronanyordet» søringkarantene er et godt eksempel. Det var på full fart inn bak glemselens slør allerede 15. april, dagen etter at kommunene i Nord-Norge vedtok å oppheve tiltaket.
Fagtermer blir allemannseie
Det er nok andre mer subtile endringer i ordforrådet som vil bli stående etter koronaen:
Ordet pandemi eksisterte i norsk tidligere (f.eks. forklart i Aftenposten i 1957 i form av en definisjon), men var ukjent for folk flest. Under koronaen har ordet gjort sitt inntog i allmennvokabularet, og det er god grunn til å tro at det vil forbli der, kanskje til fortrengsel for det allerede innarbeidede ordet epidemi – hvorfor krydre en samtale med en mattere term når en mer dramatisk er tilgjengelig?
En annen allmenngjort fagterm er kohort. Ordet var opprinnelig en romersk militær fagterm, brukt om en hæravdeling – kjent fra Asterix og Obelix. I nyere tid er termen tatt i bruk innen befolkningsstatistikken om «en gruppe personer med en felles faktor» (NAOBs definisjon), stadig lite utbredt i allmennspråket. Nå etter noen måneder med smittevern omgås selv barnehagebarn ordet med største selvfølgelighet.
Fagordet respirator er dessverre også blitt allment gods. Det er interessant å merke seg at en nesten-ekvivalent kom inn i allmennspråket under en tidligere epidemi – poliomyelitt-epidemien på 1950-tallet: jernlunge. Respirator-teknologien har gått fremover.
Flere eksempler: smittevern, underliggende (om sykdom), over- og underdødelighet, karantene, fullmaktslov.
Noen korona-ord blir døgnfluer, andre er kommet for å bli. Artikkelforfatter Petter Henriksen er tidligere prosjektleder for Det Norske Akademis ordbok, naob.no. (Foto: Stig Michaelsen)
Kreativ metaforbruk
Kohort er et eksempel også på en språklig fornyelse av en annen type: betydningsoverføring – bruk av et ord innen et nytt område, ofte basert på kreativ metaforbruk. Den geologiske fagtermen episenter (NAOB: «punkt på jordoverflaten (eller havbunnen) som ligger loddrett over et jordskjelvs utgangspunkt») har gjort et byks i avisspaltene i overført betydning: «sentrum for en voldsom begivenhet», jf. TV2s omtale av den fløyteblåsende kelneren som gjorde den østerrikske skiresortbyen Ischgl til «episenter for koronasmitten i Europa». Det kan godt være at episenter vil leve videre i norsk etter koronaen, godt løsrevet fra sin geologiske opphavsbetydning.
Sammensetninger skapes ofte spontant og har en tendens til å bli raskt borte. Men noen koronasammensetninger vil kanskje ha høy utbredelse også i fremtiden:
- Risikogruppe har lenge eksistert som en nokså sjelden helsefaglig fagterm, men har nå fått nytt, uhyggelig, samfunnsviktig innhold.
- Ettervekst, egentlig en term fra jordbruket, ble briljant og åpenhjertig markedsført som hverdagsterm av justisminister Monica Mæland, som avgjort hadde avstikkende ettervekst i hodebunnen der hun opptrådte på pressekonferansene utover i april. Termen vil nok henge igjen lenge etter åpningen av samfunnet og frisørsalongene.
- Flokkimmunitet, banket inn blant annet av statsepidemiolog Anders Tegnell i vårt naboland Sverige.
- Verdikupong, banket inn av utallige flyselskaper som eneste gjennomførbare alternativ for refundering.
- Hjemmekontor er kommet for å bli, som legitim arbeidslivspraksis og betegnelse. Mens den spøkefulle varianten gjemmekontor ikke har vært å se på en stund.
Appellativisering betegner en orddannelse ved omgjøring til fellesnavn (appellativ) av et egennavn (proprium). Før koronaen var Antibac kun et varemerke, kjent mest fra varesortimentet i lufthavnkiosker. Nå er det glidd inn i allmennspråket med liten forbokstav som synonym til håndrensevæske, i den grad at vi ofte hører det brukt muntlig i verb-avledningen (ingen normert stavemåte ennå) antibakke (antibacke? antibace?). Ordet har riktignok en fullverdig konkurrent i den mer norskvennlige sykehus-termen sprite (verb-avledning av sprit), som kanskje vil trekke det lengste strå på sikt.
Uttrykk. I disse tider har fått en real oppblomstring i ny spesifikk betydning, ikke minst etter at avisenes kommentatorer så seg lei på å høre «i disse koronatider».
Stavemåte. Økt bruk av et fremmedord i norsk presser ofte frem fornorsket stavemåte. Det har skjedd med selve korona-ordet. Så sent som i april kåret NRK søringkarantene som såkalt coronanyord, med forbokstaven c. Nå, noen måneder senere, virker det rart. De fleste staver korona med k.
Vil noen rene korona-termer få forlenget liv etter koronaen i nye overførte betydninger? Vil koronavenn – den utkårede som man vil inngå i kohort sammen med – siden overføres til å bety «hjertevenn»? Tiden vil vise.