• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / Nytt / Kjellerbod med magisk lys

Kjellerbod med magisk lys

11/12/2018 AV Linn Skåber

«Jeg var kjempefornøyd. Jeg hadde funnet en kjeller der jeg hørte lyden av skrivemaskin og hadde muligheten til å leke med ord,» forteller Linn Skåber i denne talen som hun holdt under mottagelsen av Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 2018.

Riksmålsprisen er inspirerende fordi det beviser at vi er mange som er opptatt av språk, har kjærlighet til det og skjønner at da blir livet veldig gøy, skriver Linn Skåber. (Foto: Renate Torseth/Tara)

La meg ta dere med en tur ned i kjelleren til faren min en gang tidlig på 80-tallet. Dere kan se for dere en fireetasjers blokk i en drabantby. Oppsal. Det er vinter, så det er litt kaldt der nede i kjelleren, men pappa får fort opp varmen for han har en vifteovn der nede.

«Der nede» er altså ingen fin kjellerstue med bar og hjørnesofa i en villa, men en vanlig kjellerbod, en av mange som alle i blokka eier en hver av og som de stabler sykler og gamle møbler i. Ikke pappa. Han har lagt vegg til vegg-teppe på gulvet, han har satt inn fine lamper med røde skjermer på i hjørnene, han har montert en calling opp til mamma med en grønn knapp på, som man kan trykke på hvis man vil høre hvor lenge det er til middag, og ikke minst har han satt inn et gammelt skrivebord med en skrivemaskin på som han har tatt med seg fra jobben.

Det begynner å bli varmt der nede, jeg tar en slurk kaffe med melk, (ja, jeg er bare 13, men har drukket kaffe siden jeg var 4, så det går helt fint), pappa stikker hodet inn og spør om det går bra, jeg svarer ja, men mener «Jaaaaaa! Skikkelig bra, pappa!», for det er her jeg første gangen kjenner det sitrer i hele kroppen av å se arket komme opp av skrivemaskinen med ekte ord på.

Og det er ikke hvilke som helst ord. Det er viktige ord. Jeg har oversatt og omskrevet min første Vikingarna-låt.

Der begynte gleden med ordene. Jeg vet ikke om det var viktig at det var Vikingarna, men det var de platene vi hadde akkurat da. Jeg forsøkte å lage tekstene tristere, hardere og «norskere», kanskje på riksmål. Jeg vet ikke. Det var nok en god blanding av Oppsal-slang, familie-oppfunnede ord, ord fra sånn de snakket på tv og litt fra tanta mi på Torshæv.

Jeg vet ikke om Vikingarna hadde vært fornøyd med tekstarbeidet, men jeg var kjempefornøyd. Jeg hadde funnet en kjeller proppfull av magisk lys fra røde lamper, lyden av skrivemaskin og muligheten til å leke med ord.

 

Jeg havnet litt midt imellom, som når jeg kom hjem og sa «hun». «Hvem har du vært sammen med nå da?» sa mamma. «Her i huset sier vi hu!» Og andre veien, som den gangen jeg spilte i «Fruen fra havet» og regissøren tok meg forsiktig til side og sa: «Linn, Ellida kan dessverre ikke være fra Oppsal.»

 

Når du vokser opp i en ekte østkantfamilie fra flere generasjoner tilbake, vil du på naturlig vis vokse opp med en blomsterbukett, eller en kvisthaug, av ord og uttrykk du ikke hører mange andre steder. Og med trykk på setninger jeg senere har gjenkjent i Trøndelag, Sarpsborg, Hammerfest eller i innvandrerbutikker på Grønland. Denne herlige blandingen av ord i en familie har alltid fascinert meg, og jeg begynte tidlig å spørre bestefar for eksempel om hvorfor han sa ablesin og ikke appelsin og da fikk jeg det svarer som var riktig: «Fordi det heter ablesin! Det har alltid hett ablesin og det kommer alltid til å hete ablesin!»

Linn Skåber fikk riksmålsprisen for boken «Til ungdommen».

Jeg sa ablesin for å glede ham, men jeg lot meg aldri stoppe og forundret meg over hvordan det kom til å hete ablesin, hvorfor bestefar sa hu og efternamn i samme setning og hvorfor mamma og tante sa Torshæv når det stod på skilt at det het Torshov. Jeg spurte og gravde, men fikk alltid det samme svaret: «Fordi det heter Torshæv, det veit vi, for vi er derfra!»

Nysgjerrigheten for språk ble ikke stoppet der, jeg ble bare mer og mer ivrig etter å vite opprinnelse og grunner og hvorfor noen ord lød som trygghet og hjem i noens ører og vulgært og hardt i andres. På østkanten var det rom og luft i ordene, som andre syntes var bredt og slurvete, som for eksempel hu og sjæl og sola, mens på Oppsal syntes vi det lød litt trangt med hun og gjetost og solen. (Ikke for det, nok en gang blandet bestefar de rå ordene med de fine. Han kunne for eksempel si: «Har du pælma gjetosten?»)

Les også juryens begrunnelse for tildelingen av riksmålsprisen til Linn Skåber.

Jeg havnet litt midt imellom, som når jeg kom hjem og sa «hun» for eksempel. Det var ikke bra. «Hvem har du vært sammen med nå da? sa mamma. Her i huset sier vi hu!» Og andre veien, som den gangen jeg spilte i Fruen fra havet og regissøren tok meg forsiktig til side og sa: «Linn, Ellida kan dessverre ikke være fra Oppsal.» Vel, dette kunne jo blitt skikkelig stress, men for meg ble det faktisk en gave og gaven het nysgjerrighet.

For uansett hvor mye kjeft jeg fikk den ene eller den andre veien, var det spennende. Språket ble spennende. Men det var noe som ble mer spennende enn selve ordene. Noe med språket ga meg en enda større glede og det var at det var språk overalt.

Når jeg av og til snakker med ungdom og vil inspirere dem til å skrive, pleier jeg å ramme inn en liten kvadratmeter på et stykke asfalt, for eksempel. «Hvor mange ord kan dere finne på den lille biten?»

Og da kan de ramse opp: Grått, bil, spylt, vår, lukt, føtter, minner, slitt, nytt, sten og kanskje til og med et møte. Og der kan historiene begynne. Overalt på hver liten millimeter, asfaltstump, flekk eller i et menneske finnes det historier, dikt eller fortellinger, og heldige deg hvis du er en som gidder å lete etter det. Da kan livet aldri bli kjedelig.

Og det var nok det som forårsaket sitringen i kroppen i kjelleren den gangen foran den skrivemaskinen. Alt var ord og ordene kunne få liv. Kjeller, språk, røde lamper, gulbrune øyne, pappa, calling, skrive, ord, krangle, kaffe og ikke minst – ablesin.

Tusen takk for Riksmålsprisen. Den er inspirerende fordi det beviser at vi er mange som er opptatt av språk, har kjærlighet til det og skjønner at da blir livet veldig gøy.

 

 

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Roy Jacobsen gjester Rikspodden

Da Roy Jacobsen besøkte Riksmålsforbundet som studiogjest i vår nye podkast Rikspodden, signerte han samtidig et eksemplar i bokhyllen vår av "Frost" – romanen han for 20 år siden fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. Samtidig er det nå 30 år siden Jacobsens store gjennombruddsroman "Seierherrene" utkom.
I studiosamtalen med Stig Fossum forteller Roy Jacobsen om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen.
Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk kr 199,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT