• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Kjellerbod med magisk lys

Kjellerbod med magisk lys

11/12/2018 AV Linn Skåber

«Jeg var kjempefornøyd. Jeg hadde funnet en kjeller der jeg hørte lyden av skrivemaskin og hadde muligheten til å leke med ord,» forteller Linn Skåber i denne talen som hun holdt under mottagelsen av Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris 2018.

Riksmålsprisen er inspirerende fordi det beviser at vi er mange som er opptatt av språk, har kjærlighet til det og skjønner at da blir livet veldig gøy, skriver Linn Skåber. (Foto: Renate Torseth/Tara)

La meg ta dere med en tur ned i kjelleren til faren min en gang tidlig på 80-tallet. Dere kan se for dere en fireetasjers blokk i en drabantby. Oppsal. Det er vinter, så det er litt kaldt der nede i kjelleren, men pappa får fort opp varmen for han har en vifteovn der nede.

«Der nede» er altså ingen fin kjellerstue med bar og hjørnesofa i en villa, men en vanlig kjellerbod, en av mange som alle i blokka eier en hver av og som de stabler sykler og gamle møbler i. Ikke pappa. Han har lagt vegg til vegg-teppe på gulvet, han har satt inn fine lamper med røde skjermer på i hjørnene, han har montert en calling opp til mamma med en grønn knapp på, som man kan trykke på hvis man vil høre hvor lenge det er til middag, og ikke minst har han satt inn et gammelt skrivebord med en skrivemaskin på som han har tatt med seg fra jobben.

Det begynner å bli varmt der nede, jeg tar en slurk kaffe med melk, (ja, jeg er bare 13, men har drukket kaffe siden jeg var 4, så det går helt fint), pappa stikker hodet inn og spør om det går bra, jeg svarer ja, men mener «Jaaaaaa! Skikkelig bra, pappa!», for det er her jeg første gangen kjenner det sitrer i hele kroppen av å se arket komme opp av skrivemaskinen med ekte ord på.

Og det er ikke hvilke som helst ord. Det er viktige ord. Jeg har oversatt og omskrevet min første Vikingarna-låt.

Der begynte gleden med ordene. Jeg vet ikke om det var viktig at det var Vikingarna, men det var de platene vi hadde akkurat da. Jeg forsøkte å lage tekstene tristere, hardere og «norskere», kanskje på riksmål. Jeg vet ikke. Det var nok en god blanding av Oppsal-slang, familie-oppfunnede ord, ord fra sånn de snakket på tv og litt fra tanta mi på Torshæv.

Jeg vet ikke om Vikingarna hadde vært fornøyd med tekstarbeidet, men jeg var kjempefornøyd. Jeg hadde funnet en kjeller proppfull av magisk lys fra røde lamper, lyden av skrivemaskin og muligheten til å leke med ord.

 

Jeg havnet litt midt imellom, som når jeg kom hjem og sa «hun». «Hvem har du vært sammen med nå da?» sa mamma. «Her i huset sier vi hu!» Og andre veien, som den gangen jeg spilte i «Fruen fra havet» og regissøren tok meg forsiktig til side og sa: «Linn, Ellida kan dessverre ikke være fra Oppsal.»

 

Når du vokser opp i en ekte østkantfamilie fra flere generasjoner tilbake, vil du på naturlig vis vokse opp med en blomsterbukett, eller en kvisthaug, av ord og uttrykk du ikke hører mange andre steder. Og med trykk på setninger jeg senere har gjenkjent i Trøndelag, Sarpsborg, Hammerfest eller i innvandrerbutikker på Grønland. Denne herlige blandingen av ord i en familie har alltid fascinert meg, og jeg begynte tidlig å spørre bestefar for eksempel om hvorfor han sa ablesin og ikke appelsin og da fikk jeg det svarer som var riktig: «Fordi det heter ablesin! Det har alltid hett ablesin og det kommer alltid til å hete ablesin!»

Linn Skåber fikk riksmålsprisen for boken «Til ungdommen».

Jeg sa ablesin for å glede ham, men jeg lot meg aldri stoppe og forundret meg over hvordan det kom til å hete ablesin, hvorfor bestefar sa hu og efternamn i samme setning og hvorfor mamma og tante sa Torshæv når det stod på skilt at det het Torshov. Jeg spurte og gravde, men fikk alltid det samme svaret: «Fordi det heter Torshæv, det veit vi, for vi er derfra!»

Nysgjerrigheten for språk ble ikke stoppet der, jeg ble bare mer og mer ivrig etter å vite opprinnelse og grunner og hvorfor noen ord lød som trygghet og hjem i noens ører og vulgært og hardt i andres. På østkanten var det rom og luft i ordene, som andre syntes var bredt og slurvete, som for eksempel hu og sjæl og sola, mens på Oppsal syntes vi det lød litt trangt med hun og gjetost og solen. (Ikke for det, nok en gang blandet bestefar de rå ordene med de fine. Han kunne for eksempel si: «Har du pælma gjetosten?»)

Les også juryens begrunnelse for tildelingen av riksmålsprisen til Linn Skåber.

Jeg havnet litt midt imellom, som når jeg kom hjem og sa «hun» for eksempel. Det var ikke bra. «Hvem har du vært sammen med nå da? sa mamma. Her i huset sier vi hu!» Og andre veien, som den gangen jeg spilte i Fruen fra havet og regissøren tok meg forsiktig til side og sa: «Linn, Ellida kan dessverre ikke være fra Oppsal.» Vel, dette kunne jo blitt skikkelig stress, men for meg ble det faktisk en gave og gaven het nysgjerrighet.

For uansett hvor mye kjeft jeg fikk den ene eller den andre veien, var det spennende. Språket ble spennende. Men det var noe som ble mer spennende enn selve ordene. Noe med språket ga meg en enda større glede og det var at det var språk overalt.

Når jeg av og til snakker med ungdom og vil inspirere dem til å skrive, pleier jeg å ramme inn en liten kvadratmeter på et stykke asfalt, for eksempel. «Hvor mange ord kan dere finne på den lille biten?»

Og da kan de ramse opp: Grått, bil, spylt, vår, lukt, føtter, minner, slitt, nytt, sten og kanskje til og med et møte. Og der kan historiene begynne. Overalt på hver liten millimeter, asfaltstump, flekk eller i et menneske finnes det historier, dikt eller fortellinger, og heldige deg hvis du er en som gidder å lete etter det. Da kan livet aldri bli kjedelig.

Og det var nok det som forårsaket sitringen i kroppen i kjelleren den gangen foran den skrivemaskinen. Alt var ord og ordene kunne få liv. Kjeller, språk, røde lamper, gulbrune øyne, pappa, calling, skrive, ord, krangle, kaffe og ikke minst – ablesin.

Tusen takk for Riksmålsprisen. Den er inspirerende fordi det beviser at vi er mange som er opptatt av språk, har kjærlighet til det og skjønner at da blir livet veldig gøy.

 

 

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]