Riksmålsforbundet skriver i en høringsuttalelse at valget av administrasjonsspråk i en ny vestlandsregion bør følge alminnelige demokratiske prinsipper og dermed bli bestemt ut fra flertallets målform.
Rogaland fylkeskommune har sendt forslagene om nye regionsstrukturer ut på høring. Administrasjonsspråket er blitt et brennbart spørsmål. (Foto: Casper Tybjerg/Visitnorway.com)
Det er Rogaland fylkeskommune som har bedt Riksmålsforbundet om en høringsuttalelse. Les den i sin helhet her:
Høringsuttalelse fra Riksmålsforbundet og Bergens Riksmålsforening, 25.november, 2016:
Riksmålsforbundet er blitt bedt om å uttale seg i denne saken, og vi vil derfor fremlegge våre synspunkter på det som angår valg av målform for administrasjonsspråket i en ny region. Det faller imidlertid utenfor Riksmålsforbundets mandat å ta stilling til de fem alternativene for regional struktur.
Riksmålsforbundet mener at valget av administrasjonsspråket bør følge alminnelige demokratiske prinsipper og dermed bli bestemt ut fra den målform som flertallet av befolkningen bruker. I alternativet med sammenslåing av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane vil ca. 65 prosent av befolkningen være bokmålsbrukere. (Se vedlagte statistikk fra 2014 utført av Sentio Research.) Statistikken viser i tillegg at ca. 13 prosent bruker begge målformer omtrent like mye. Det betyr at vel 3/4 av befolkningen i disse tre fylkene er bokmålsbrukere. Selv om nynorsken har en dominerende stilling i Sogn og Fjordane, har fylket bare vel en tiendedel av befolkningen i disse tre aktuelle fylkene.
Å legge mållovens utregningsmodell til grunn for administrasjonsspråket, vil gi et helt udemokratisk resultat. Ifølge lov om målbruk i offentlig tjeneste er det nemlig slik at «fleirtalsmålforma er den målform som flest kommunar har kravt». I utgangspunktet teller dermed en liten kommune som Modalen med sine 400 innbyggere like mye som Bergen med sine nesten 300 000 innbyggere. Siden Bergen forøvrig har erklært seg språklig nøytral, teller ikke bergenserne engang med i fastsettelsen av fylkets flertallsmålform.
En slik utregning av flertallsform er ikke representativ for folkeviljen og fører til en grov skjevfordeling. Dessverre brukes disse misvisende kommunetallene som et argument for å kreve nynorsk som målform i en ny vestlandsregion.
Samtidig vil vi understreke at Riksmålsforbundet erkjenner at det er to målformer her i landet – riksmål/bokmål og nynorsk. Begge målformer er viktige for norsk kultur og samfunnsliv. Begge har en stolt arv. I tale og skrift har vi fremhevet og understreket viktigheten av nynorsk skriftkultur. Riksmålsforbundet respekterer nynorskens rettmessige plass, men vi er mot språktvang og kvotebestemmelser som går på bekostning av flertallets målform. Ut fra samme demokratiske prinsipp ville vi ha godtatt nynorsk som administrasjonsspråk dersom regionens innbyggerflertall hadde det som sitt hovedmål.
Med vennlig hilsen
Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet
Fredrik Mehn-Andersen, formann i Bergens Riksmålsforening
* * *
Støtt Riksmålsforbundets arbeid – bli medlem!