Tallene for valg av målform i grunnskolen viser den samme tendensen år etter år: Andelen elever som har nynorsk som hovedmål minker.
Sogn og Fjordane er det eneste fylket hvor nynorsken dominerer, til gjengjeld med hele 97,59 prosent av elevmassen. (Foto av Urnes stavkirke: Espen Mills/Visitnorway.com)
Det skjer med noen tiende prosentpoeng hvert år, fra 12,51 prosent i 2013/14 og 12,39 prosent i 2014/15 til årets ferske tall for skoleåret 2015/16der nynorskandelen er 12,25 prosent. På drøyt femten år, fra 2000/2001, har nynorskprosenten sunket fra 15 prosent til den nå snart når 11 prosent. Når elevene selv får velge målform i videregående, går halvparten av nynorskelevene over til bokmål. Når vi kommer til universiteter og høyskoler er nynorskandelen ytterligere redusert med en halvpart, til bare et par prosent.
Målformene deler landet
Grunnskoletallene viser at Norge er et språkdelt land. Hvis man ser på den halvparten av de norske fylkene der nynorsken står svakest, kan man til tross for at de ti fylkene representerer 54,4 prosent av den totale elevmassen i grunnskolen, eller 336.565 elever, samle samtlige nynorskelever i en skoleklasse. Østfold har to nynorskelever, Akershus har tre. I Oslo, der det er hele 63565 elever i grunnskolen, er det ingen som har valgt nynorsk som hovedmål, i Hedmark er det to, i Vestfold én.
I Sør-Trøndelag, der Trondheim er regnet med, har fem elever nynorsk, i Nord-Trøndelag er det ingen. I våre tre nordligste fylker er det én nynorskelev i Nordland, ni i Troms og ingen i Finnmark. Samlet er det 23 nynorskelever i ti av de norske fylkene.
Nynorskbastioner på Vestlandet
Ser man på landets øvrige ni fylker er Sogn og Fjordane det eneste fylket hvor nynorsken har en dominerende posisjon, med hele 97,59 av elevmassen. Der viser også tallene en beskjeden oppgang fra 97,48 prosent i skoleåret 2014/15. Plusstall for nynorsken er det også i Hordaland, fra 38,18 prosent i 2014/15 til 38,36 prosent i 2015/2016.
Alle de øvrige fylkene kan melde om en svak tilbakegang, i Oppland fra 17,63 til 17,22 prosent, i Buskerud fra 2,55 til 2,32 prosent og i Telemark fra 9,59 til 9,43 prosent. I Aust-Agder fra 5,12 til 4,69 prosent, i Vest-Agder fra 3,20 til 3,09 prosent. I Møre og Romsdal vipper nynorskandelen så vidt over 50 prosent, fra 50,74 prosent i 2014/2015 til 50,67 prosent nå. I Rogaland går tallene fra 23,54 prosent i 2014/2015 til 23.18 prosent i skoleåret 2015/2016.
Grunnskoletallene viser med all tydelighet at målfolket nå burde konsentrere kreftene om å beholde de nynorskelevene som faktisk har nynorsk som hovedmål i grunnskolen, særlig i randsonen der de i økende grad fremstår som en minoritet. Frafallet i videregående skole, hvor elevene får velge målform selv, er på hele to tredjedeler. Den nye statistikken for de videregående skolene kommer først i juni.
(Foto på forsiden: morgueFile)
