• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / Nytt / Frasemakeri og goddag mann økseskaft

Frasemakeri og goddag mann økseskaft

14/08/2018 AV Tor Guttu

Både politikere og journalister får høre det når ordboksredaktør Tor Guttu i dette utdraget fra artikkelsamlingen «Tor i ord» slår ned på språklige avledningsmanøvre. 

Det er mulig vi tar feil, men det kan se ut til at den kritiske journalistikk i det siste året har gravd opp («avslørt») mer enn vanlig av slikt som en eller annen i ledende stilling må stå til rette for i spalter, i eter eller på skjerm – i intervju eller i debatt. Velkjente fraser er dermed blitt hyppigere.

Vår ambisjon er at…/Vi ønsker først og fremst å sette fokus på at…

Når et intervjuobjekt bruker slike uttrykk, uten innledning, som svar på et spørsmål om hvorfor han eller hun eller de har gjort det eller det, blir svaret nesten alltid av typen «God-dag-mann-økseskaft». Veltaleri av samme kaliber er f.eks. følgende, avlevert som svar på et spørsmål om hvorfor man har brutt forskriftene: Vi er veldig ydmyke i forhold til å overholde reglementet. Når den intervjuede slik uten videre begynner å snakke om noe annet, skjønner seere og lyttere lett hvordan det er fatt, men intervjueren bør naturligvis slå ned på det og spørre opp igjen.

Les mer om og av Tor Guttu i artikkelsamlingen «Tor i ord». Til salgs i vår nettbutikk. 

La meg først få si/presisere at . . .

Et sikkert tegn på at intervjuobjektet enten vil prate seg bort fra spørsmålet eller forberede en myk landing, prøve å sette spørsmålet inn i en større, mer eller mindre relevant sammenheng og samtidig antyde at intervjueren har stilt spørsmålet galt eller spurt ufullstendig. Teknikken er særlig utbredt blant statsråder og stortingsrepresentanter, som har det i seg fra Stortinget. Der er det vanligvis i orden å åpne et innlegg med «La meg først få si/presisere/peke på/nevne . . .», og det gjøres ofte; noe skal man jo innlede med. Men i et radio- eller fjernsynsstudio er tiden knappere og kravene større til å fatte seg i korthet og unngå utenomsnakk.

Hvis intervjuobjektet ikke lander i det hele tatt, bør intervjueren naturligvis gjenta spørsmålet – forutsatt at det er relevant, og det er det nesten alltid; man har jo hatt tid til å forberede det og sikte seg inn på sakens kjerne. Frasemakeriet må ikke få seire; intervjueren må ikke gi seg. Imidlertid krever en eller flere slike repetisjoner at intervjueren uttrykker seg smidig, høflig og elegant og ikke henfaller til dagliglivets «Nei-men-hør-nå-her»-tone. Hvis det ikke er mulig å få et tilfredsstillende svar – og det har vært tilfellet med bl.a. helse-, olje- og forsvarsstatsråder – bør intervjueren likevel være fornøyd. Seere og lyttere skjønner godt nok at den intervjuede ikke har villet svare skikkelig og forgjeves har forsøkt seg med utflukter. Intervjuerens rituelle sluttord «Takk for at du kom i studio» får da ofte en underlig klang, men det får så være.

Det ønsker jeg ikke å kommentere/Det kan jeg ikke kommentere

Tor Guttu lister her opp sikre tegn på når intervjuobjekter enten vil prate seg bort fra spørsmålet eller forberede en myk landing.

Intervjuobjekter velger nesten alltid verbet kommentere, enten de mener «kommentere» (= si noe om) eller «svare på». Kommentere er et staseligere ord, og folk – også intervjuerne – har vennet seg til at det brukes galt. Det er ytterst sjelden man hører en intervjuer si eller antyde at det ikke var en kommentar, men et svar man ville ha.

Objektene later til å føle seg på trygg grunn når denne frasen er avlevert, men sier de ikke hvorfor de ikke vil «kommentere», må de spørres om grunnen, så sant den ikke er innlysende og fremgår av sammenhengen eller situasjonen.

Men det kan den utvilsomt gjøre, og noen urutinerte intervjuere spør om «hvorfor» også når den intervjuede grunngir. Det lyder usigelig dumt. Eksempel: En polititjenestemann intervjues om en fersk sak og svarer på et spørsmål: «Det kan jeg ikke kommentere av hensyn til etterforskningen.» Spør da intervjueren «Hvorfor det?» – da stiger et samstemmig og oppgitt «Å herregud!» fra de tusen hjem.

Et lignende tilfelle: Nyhetsoppleseren skildrer et forhold som det bare kan være én mening om, f.eks. at egyptiske muslimer har trakassert og drept koptiske kristne. Så kommer intervjuerens spørsmål til en koptisk geistlig: «Hva tenker du om det?»  Eller til offer eller pårørende etter en skildring av grov, hensynsløs kriminalitet: «Hva tenker du om det?» –  La oss få slippe sånt.

Nå vil vi først avvente resultatet av granskingen

Denne ytringen er et middel til å dempe uro og rommer vel et håp om å få dø i synden, altså et håp om at folkets og medienes hukommelse ikke strekker seg lenger enn at saken glemmes eller rykker nedover på aktualitetsskalaen.

Vi er i en prosess/Vi er i dialog med/Vi vurderer

Også dette er støydempere. Alle formuleringene gir inntrykk av seriøsitet, de to første av likeverdige parter, av ingen grunn til uro, av ingen katastrofe. Legger man på til Vi har en god dialog med, kan man være nokså sikker på å klare seg i første omgang. Men vi som ser og leser og lytter, bør være klar over hvor innholdstomt og lite opplysende et slikt svar kan være.

Noe lignende ligger i ordet vurdere, som ble moteord blant politikere og journalister i 1970-årene og stadig lever godt.
Ordet hadde – og har vel ennå – noe av den samme finheten som kommentere, og intervjuede politikere finner det bekvemt å si at saken vurderes eller saken er til vurdering. Journalister spør sjelden om hva man da gjør med den – bedømmer viktigheten av den, drøfter den løselig, behandler den formelt og tar stilling, overveier hva man skal gjøre eller bestemmer seg for hva man skal gjøre. «Vurderingen» blir gjerne godtatt.

Vi skal nå gjennomgå våre rutiner (og ta tak i problemene, ta (de nødvendige) grep)

Dette er en forblommet innrømmelse av at noe er galt fatt. Man ønsker minst mulig oppmerksomhet omkring feilene og forsøker å legge hovedvekten på det positive som nødvendigvis følger når ting skal rettes på og gal praksis avløses av korrekt. Vil man som toppfigur antyde at ansvaret nok er ens eget, men at feilene er begått annensteds, sier man gjerne at Vi har nå instruert våre samarbeidspartnere/våre leverandører/de lavere nivåene i organisa-sjonen om at . . .

Det er mitt ansvar/Jeg påtar meg ansvaret for . . .

Når en statsråd en sjelden gang sier dette, hører man nesten aldri hva slags ansvar det dreier seg om – politisk, økonomisk eller strafferettslig. Adjektivet mangler, og det hadde visst ikke betydd stort om det hadde stått. Straffeloven eller andre lover bryter man jo sjelden som statsråd (det måtte da være målloven), og økonomisk ansvar kan tydeligvis gjøres gjeldende bare i forbindelse med straffbare handlinger man begår som privatperson (som å bevilge seg uberettiget pensjon). Er en statsråd f.eks. ansvarlig for at departementet har sølt bort hundre millioner, blir det aldri tale om økonomisk ansvar – rimelig nok. Men statsråden tar sjelden det politiske ansvaret, som ville bestå i å gå av. Statsråden sitter like fullt, og kan regne med vern blant partifeller i storting og regjering. Hvor verneverdig han eller hun er, kan diskuteres.

Ordet ansvar er i alle fall tomt for betydning, omtrent som når en terroristorganisasjon har «påtatt seg ansvaret» for et bombeangrep som har krevd liv. Det er ikke annet enn skylden det dreier seg om, en skyld den aldri skal stå til ansvar for. Det er underlig at mediene såpass ofte bruker ordet ansvar upresisert.

Riksrevisjonens årlige skjenneprekener for de «ansvarlige» er til syvende og sist ikke mer enn nettopp det – skjenneprekener.

Vi tar kritikken inn over oss/Vi tar saken på fullt alvor/Vi legger oss flate

De to første uttrykkene er en mild og akseptabel form for innrømmelse av at man har gjort noe galt. Hvis synderen ikke tar så hardt i som at han eller hun legger seg flat, sørger pressen øyeblikkelig for at dette blir konstatert i overskrifts form. I etermediene er det ytterst sjelden et intervjuobjekt sier at det legger seg flatt. Det er påfallende, for uttrykket ser ut til å være effektivt, og følges det av synlig bot og bedring, kan synderen berge seg. Man føler medynk. Kanskje ville Gerd Liv Valla ha klart seg hvis hun hadde valgt å legge seg flat – og si klart ifra om det.

Slikt skal ikke forekomme/Sånn skal det ikke være/Noe er gått skrekkelig galt

Å bruke en upersonlig uttrykksmåte eller verb i passiv er vanlig når man vil distansere seg fra det kritikkverdige forholdet, tilsløre subjektet bak verbalhandlingen. Slike fraser følges gjerne av at man skal gjennomgå rutinene . . .

Skal så noe gjøres for å heve intervjunivået, er det mediene som må gå i bresjen. Intervjuernes hensikt må være å bringe fakta, ikke å gå inn i en debatt med den intervjuede. Intervjuerne må kort og godt vite å te seg. Revolverintervjuer (som i NRKs «avsløring» i Adecco-saken på åstedet, Midtåsenhjemmet) hører ikke hjemme i dagsrevyer o.l.

Et par nyhetsopplesere i NRKs Dagsrevy har en tendens til å ta på seg dommerminen når de værer at intervjuobjektet har alvorlige ting å svare for. De retter seg i ryggen, blikket og stemmen skjerpes en smule, artikulasjonen (som er god nok ellers) blir tydeligere, det drar i retning av forhør. Man bør altså ikke gå for langt i den retningen, og huske at man skal avslutte med «Takk for at du kom i studio».

Intervjuobjektene utgjør en mangslungen gruppe, som det er vanskelig å stille eksakte krav til, men av faste talspersoner for etater, institusjoner og organisasjoner og av fremstående representanter for næringsliv, storting og styringsverk venter man skikkelige svar.

(Fra boken «Tor i ord», som kan bestilles i nettbutikken. Denne artikkelen sto første gang på trykk i tidsskriftet Ordet nr. 4, 2011)

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Roy Jacobsen gjester Rikspodden

Da Roy Jacobsen besøkte Riksmålsforbundet som studiogjest i vår nye podkast Rikspodden, signerte han samtidig et eksemplar i bokhyllen vår av "Frost" – romanen han for 20 år siden fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. Samtidig er det nå 30 år siden Jacobsens store gjennombruddsroman "Seierherrene" utkom.
I studiosamtalen med Stig Fossum forteller Roy Jacobsen om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen.
Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk kr 199,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT