SKAM har fått til noe mange har strevet forgjeves med i mange år: Å få opp interessen for nabospråkene blant ungdom i Norden, skriver Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg.
Få har klart å gjøre nabospråk så morsomt, relevant og «sejt» blant unge nordboere , mener Foreningen Norden, som har gitt sin språkpris til «Skam» – her representert ved Tarjei Sandvik Moe som Isak og Henrik Holm som Even.
SKAM-feberen herjer Norden. Først og fremst blant ungdom, men også alle andre aldersgrupper er angrepet. Nei, det innebærer ikke at store deler av befolkningen har begynt å dyrke en nedverdigende side av seg selv eller har avslørt seg selv som mislykkede, udugelige eller umoralske individer. Det dreier seg rett og slett om at den norske dramaserien SKAM fra NRK har gjort et ungt, nordisk publikum interessert i nabospråkene.
«Hva-be’ha?»
Bekymringen har lenge økt over at vi blir stadig dårligere til å kommunisere med våre naboer på våre respektive morsmål. Flere enn jeg har nok opplevd å spørre en danske om noe på tydelig, klart uttalt norsk og fått svaret ”Hva-be’ha?”. Så gjentatt spørsmålet og fått det samme ”Hva-be’ha?” igjen. Og ved tredje forsøk endelig resignert etter et ”ja, ja” og slått over på engelsk. Myndighetene og Foreningen Norden har lenge strevd for å øke interessen for og forståelsen av skandinavisk språk i Norden. Svensker, dansker, islendinger og mange finner bør da kunne snakke sammen uten å ty til engelsk. Det er pinlig at filmer og fjernsynsprogrammer dubbes innen Norden. Og til tross for alle satsningene på å få oss til å forstå nabospråkene er vi blitt dårligere til å kommunisere på skandinavisk.
Har gjort norsk språk kult
Så snur SKAM det hele på hodet, helt utilsiktet, vil jeg tro. Ungdom på Island, i Danmark, Sverige og Finland er plutselig glødende interessert i norsk ungdomsslang. Artiklene om norsk språk blomstrer i avisene, med forklaring av ord og uttrykk. SKAM er en dramaserie som så dagens lys i 2015. Målgruppen var jenter på 15-16 år. Med grundige bakgrunnsundersøkelser av deres interesser, ble målet med å slå an hos en krevende målgruppe oppnådd til fulle. Suksessen var et faktum. Ikke bare blant jentene på 15-16 år, men i et bredt publikum.
La gå at mange av oss nordmenn heller ikke skjønner uttrykk som ”lættis”, ”LoL”, ”chille” med mange flere (derfor ordliste i fotnote nedenfor). Og hvor mange av oss over femti vet at ”kleint” blant ungdom ikke betyr smådårlig eller uggen, men pinlig?
Ta lærdom av SKAM
For at ingen skal misforstå, iler jeg til med å understreke at du nå ikke er midt i en hyllest av poputtrykk og slang. Språket er dynamisk, uttrykk og ord kommer og går. Var ikke ”spenn” gjengs for penger på 1960-tallet eller så?
Nei, dette er en hyllest til dem som gjennom en dramaserie for ungdom, en norsk sådan attpå til, får til noe mange har strevet forgjeves med i mange år: Å få opp interessen for nabospråkene blant ungdom. Hederen tilfaller dem som fikk ideen, de som skrev manuskriptet, produserte og skuespillerne. De sistnevnte ungdommer i 17–19-årsalderen. Oppstusset rundt SKAM viser oss at det nytter hvis budskapet formidles på målgruppens – seerens og lytterens – premisser, ikke ovenfra og nedad etter avsenderens egne forutsetninger.
Foreningen Norden har sett SKAMs betydning og hedret serien med Nordens språkpris 2016. I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Få har klart å gjøre nabospråk så morsomt, relevant og «sejt» blant unge nordboere som årets prisvinner.”
Vi gratulerer både prisvinneren og Foreningen Norden. Vi har alle mye å lære av SKAM når det gjelder å formidle til ungdom, både når det gjelder budskapets form og plattformene budskapet spres på.
(Ordliste: lættis = til å le av, latterkrampe, =, LoL = Laughing out loud, noe som er morsomt, chille = slappe av. )
(Foto: NRK)
Støtt Riksmålsforundets språkarbeid – bli medlem!