• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Fem enkle grep som gir setningen bedre flyt

Fem enkle grep som gir setningen bedre flyt

13/09/2016 AV Stig Michaelsen

Mange velmente språkråd er så spekket med grammatiske detaljer at vanlige folk ikke får dem med seg eller glemmer dem. Her er noen tips som både er lette å huske og gir stor uttelling.

Vintage Outdoor Writer is Writing a Novel Book on Typewriter

Alt går så meget bedre uten tunge moteord. De er ofte bare daukjøtt i setningene.

Det er flere enkle måter å gjøre en setning mer lettlest på, for eksempel ved å unngå unødvendig mange preposisjoner (ord som av, etter, i, om, på osv.). Likevel er det mange som overlesser setningene, gjerne i den tro at snirklete og tunge formuleringer lyder mer seriøst. Politikere, byråkrater og teknokrater er blant de verste, og folk flest tar etter.

Nyanser og variasjon er viktige stilelementer i språket. Her er fem forslag til smidigere og mer variert ordbruk i sakprosa:

«I forhold til» og den slags. Den overdrevne og malplasserte bruken av i forhold til har fått mye pepper, og mange ergrer seg grønne eller ser rødt når den dukker opp. Likevel lever i forhold til videre som moteord og er blitt en slags universalpreposisjon som fortrenger korte ord som for, med, om osv.

Hvis du bruker i forhold til i tide og utide, så bruk det bare når det er helt korrekt å bruke. Som ved et trylleslag vil du da forbedre din språklige stil og unngå iallfall på dette punktet å bli sett ned på av språkpedanter.

Vi bruker i forhold til riktig når noe skal sammenlignes, for eksempel «han er stor i forhold til de andre guttene i klassen». Problemene oppstår når man bruker uttrykket som preposisjon og bindeord, spesielt når man anvender det ofte. Da kan i forhold til hope seg opp både to og tre ganger i samme setning.  Her er et eksempel vi har rettet: «I forhold til Når det gjelder norskfaget spurte foreldrene hva skolen vil gjøre i forhold til med lærermangelen.»

Med andre ord: Når du har lyst til å bruke i forhold til, så spør deg selv om du kan benytte andre og enklere ord. Hvorfor mene noe i forhold til en sak når man kort og godt kan mene noe om en sak?

Å se opp for gjentagelser er i det hele tatt en god huskeregel, for det blir fort en vanesak å ty til bestemte ord. En gammel korrekturleser gjorde meg oppmerksom på dette, for jeg hadde anvendt slik at enerverende mange ganger i samme tekst. Han viste meg hvordan jeg i mange tilfeller kunne variere med det kjekke lille ordet så. For eksempel: «Klok av skade tettet han igjen alle hull, slik at så musene ikke kunne trenge inn.»

Substantivsyken. Jo høyere utdannelse folk tar, jo lettere blir de substantivsyke. Slik kan det i hvert fall virke, for mange akademikere synes å frykte forenklende verb. Dermed vil de heller foreta en kartlegging av noe enn bare kartlegge noe, og komme frem til en konklusjon, ikke bare konkludere. Naturligvis er det riktig å variere, men når denne tilbøyeligheten tar overhånd, selv innenfor én og samme setning, blir formuleringene sørgelig seige og klumpete.

På grunn av at. Når man først begynner å irritere seg over denne uskjønne konstruksjonen, ser man den overalt. Uttrykket kan vanligvis erstattes med fordi og dermed gjøre setningen mer lettlest.

Altså: «Han kom for sent på jobben på grunn av at fordi bilen fikk motorstopp.» En omskrivning går også an: «På grunn av motorstopp kom han for sent på jobben.» Siden og ettersom kan være andre alternativer: «På grunn av at Ettersom bankkunder har endret adferd, blir nå 59 lokalkontorer nedlagt.»

I forkant og etterkant av. Prøv å bytte dem ut med så enkle ord som før og etter. Som regel gjør det susen. For eksempel: «De øvrige har vært observert i sentrum i relativt oppegående stand i etterkant av etter ulykken.» I andre tilfeller kan simpelthen etterpå duge: «I etterkant Etterpå hadde de et oppgjør på kammerset.»

Det er sammenhenger der i forkant/etterkant passer fint, som for eksempel når man snakker om å være «i forkant av utviklingen», dvs. være litt foran utviklingen. I følgende setning, derimot, passer før bedre: «Det er viktig å få i seg nok vann i forkant av en treningsøkt.»

Per sin bil og Kari sitt hus. Dette kalles garpegenitiv, og den er på fremmarsj i skriftspråket. På riksmål og bokmål er s-genitiv det tradisjonelle, altså Pers bil og Karis hus. Setninger med vanlig s-genitiv har stilistiske fordeler: de flyter lettere enn setninger med mange sin-genitiver. Stilnivået spiller også inn. Garpegenitiven passer ikke i mer formelt språk, som for eksempel når man snakker om Guds nåde eller Kongens garde. Mange assosierer dessuten garpegenitiv med barnespråk. En årsak til spredningen av garpegenitiv er kanskje at en god del nordmenn er usikre på om det skal være Pers bil eller Per’s bil, altså med apostrof som vi er vant til å se på engelsk. Med sin-genitiv kan de vri seg unna.

Men garpegenitiv kan unntaksvis være nyttig i navn som slutter på s eller s-lyd, som for eksempel SAS sine ruter. Alternativt kan vi etter s, x, og z bruke apostrof: SAS’ ruter.

Selv ikke Riksmålsforbundet slipper helt unna garpegenitiven: Når det står «Riksmålsforbundet sitt bilde» på våre Facebook-sider, er det ikke vi som har skrevet det. Det er Facebooks – for ikke å si Facebook sin – automatiske formulering!

(Foto: Fotolia.com)

Er du glad i språket vårt? Støtt Riksmålsforbundet – bli medlem!

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]