Mange velmente språkråd er så spekket med grammatiske detaljer at vanlige folk ikke får dem med seg eller glemmer dem. Her er noen tips som både er lette å huske og gir stor uttelling.
Alt går så meget bedre uten tunge moteord. De er ofte bare daukjøtt i setningene.
Det er flere enkle måter å gjøre en setning mer lettlest på, for eksempel ved å unngå unødvendig mange preposisjoner (ord som av, etter, i, om, på osv.). Likevel er det mange som overlesser setningene, gjerne i den tro at snirklete og tunge formuleringer lyder mer seriøst. Politikere, byråkrater og teknokrater er blant de verste, og folk flest tar etter.
Nyanser og variasjon er viktige stilelementer i språket. Her er fem forslag til smidigere og mer variert ordbruk i sakprosa:
«I forhold til» og den slags. Den overdrevne og malplasserte bruken av i forhold til har fÃ¥tt mye pepper, og mange ergrer seg grønne eller ser rødt nÃ¥r den dukker opp. Likevel lever i forhold til videre som moteord og er blitt en slags universalpreposisjon som fortrenger korte ord som for, med, om osv.
Hvis du bruker i forhold til i tide og utide, så bruk det bare når det er helt korrekt å bruke. Som ved et trylleslag vil du da forbedre din språklige stil og unngå iallfall på dette punktet å bli sett ned på av språkpedanter.
Vi bruker i forhold til riktig når noe skal sammenlignes, for eksempel «han er stor i forhold til de andre guttene i klassen». Problemene oppstår når man bruker uttrykket som preposisjon og bindeord, spesielt når man anvender det ofte. Da kan i forhold til hope seg opp både to og tre ganger i samme setning. Her er et eksempel vi har rettet: «I forhold til Når det gjelder norskfaget spurte foreldrene hva skolen vil gjøre i forhold til med lærermangelen.»
Med andre ord: Når du har lyst til å bruke i forhold til, så spør deg selv om du kan benytte andre og enklere ord. Hvorfor mene noe i forhold til en sak når man kort og godt kan mene noe om en sak?
Ã… se opp for gjentagelser er i det hele tatt en god huskeregel, for det blir fort en vanesak å ty til bestemte ord. En gammel korrekturleser gjorde meg oppmerksom pÃ¥ dette, for jeg hadde anvendt slik at enerverende mange ganger i samme tekst. Han viste meg hvordan jeg i mange tilfeller kunne variere med det kjekke lille ordet sÃ¥. For eksempel: «Klok av skade tettet han igjen alle hull, slik at sÃ¥ musene ikke kunne trenge inn.»
Substantivsyken. Jo høyere utdannelse folk tar, jo lettere blir de substantivsyke. Slik kan det i hvert fall virke, for mange akademikere synes å frykte forenklende verb. Dermed vil de heller foreta en kartlegging av noe enn bare kartlegge noe, og komme frem til en konklusjon, ikke bare konkludere. Naturligvis er det riktig å variere, men når denne tilbøyeligheten tar overhånd, selv innenfor én og samme setning, blir formuleringene sørgelig seige og klumpete.
På grunn av at. Når man først begynner å irritere seg over denne uskjønne konstruksjonen, ser man den overalt. Uttrykket kan vanligvis erstattes med fordi og dermed gjøre setningen mer lettlest.
AltsÃ¥: «Han kom for sent pÃ¥ jobben pÃ¥ grunn av at fordi bilen fikk motorstopp.» En omskrivning gÃ¥r ogsÃ¥ an: «PÃ¥ grunn av motorstopp kom han for sent pÃ¥ jobben.» Siden og ettersom kan være andre alternativer: «PÃ¥ grunn av at Ettersom bankkunder har endret adferd, blir nÃ¥ 59 lokalkontorer nedlagt.»
I forkant og etterkant av. Prøv Ã¥ bytte dem ut med sÃ¥ enkle ord som før og etter. Som regel gjør det susen. For eksempel: «De øvrige har vært observert i sentrum i relativt oppegÃ¥ende stand i etterkant av etter ulykken.» I andre tilfeller kan simpelthen etterpÃ¥ duge: «I etterkant EtterpÃ¥ hadde de et oppgjør pÃ¥ kammerset.»
Det er sammenhenger der i forkant/etterkant passer fint, som for eksempel nÃ¥r man snakker om Ã¥ være «i forkant av utviklingen», dvs. være litt foran utviklingen. I følgende setning, derimot, passer før bedre: «Det er viktig Ã¥ fÃ¥ i seg nok vann i forkant av en treningsøkt.»
Per sin bil og Kari sitt hus. Dette kalles garpegenitiv, og den er pÃ¥ fremmarsj i skriftsprÃ¥ket. PÃ¥ riksmÃ¥l og bokmÃ¥l er s-genitiv det tradisjonelle, altsÃ¥ Pers bil og Karis hus. Setninger med vanlig s-genitiv har stilistiske fordeler: de flyter lettere enn setninger med mange sin-genitiver. StilnivÃ¥et spiller ogsÃ¥ inn. Garpegenitiven passer ikke i mer formelt sprÃ¥k, som for eksempel nÃ¥r man snakker om Guds nÃ¥de eller Kongens garde. Mange assosierer dessuten garpegenitiv med barnesprÃ¥k. En Ã¥rsak til spredningen av garpegenitiv er kanskje at en god del nordmenn er usikre pÃ¥ om det skal være Pers bil eller Per’s bil, altsÃ¥ med apostrof som vi er vant til Ã¥ se pÃ¥ engelsk. Med sin-genitiv kan de vri seg unna.
Men garpegenitiv kan unntaksvis være nyttig i navn som slutter på s eller s-lyd, som for eksempel SAS sine ruter. Alternativt kan vi etter s, x, og z bruke apostrof: SAS’ ruter.
Selv ikke RiksmÃ¥lsforbundet slipper helt unna garpegenitiven: NÃ¥r det stÃ¥r «RiksmÃ¥lsforbundet sitt bilde» pÃ¥ vÃ¥re Facebook-sider, er det ikke vi som har skrevet det. Det er Facebooks – for ikke Ã¥ si Facebook sin – automatiske formulering!
(Foto: Fotolia.com)
Er du glad i sprÃ¥ket vÃ¥rt? Støtt RiksmÃ¥lsforbundet – bli medlem!