• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Eksempeloppgave: sammensatte tekster

Eksempeloppgave: sammensatte tekster

Oppgave 1

Tekster (vedlegg 1 og 2):
Kampanjeannonser fra Statens vegvesen og Sosial- og helsedirektoratet, 2004
Gjør greie for budskap og bruken av virkemidler i disse annonsene. Vurder om slike holdningskampanjer har noen virkning.

Løsningsforslag:

Reklamens makt er stor, heter det, og det har de som lager holdningskampanjer, skjønt. De benytter i stor grad reklamens virkemidler for å påvirke mottagerne og nå frem med sitt budskap. Holdningskampanjer iverksettes av det offentlige og har som mål å endre negativ adferd, som for eksempel røyking eller bruk av alkohol. Holdningskampanjer benyttes der man har erfaring for at lovverk ikke er tilstrekkelig. I stedet søker man å påvirke den enkeltes innstilling og appellerer til både tanker og følelser. Både Statens vegvesen og Sosial- og helsedirektoratets kampanjer er eksempler på dette.

En helsides annonse fra Statens vegvesen er en av flere i en kampanje som har som mål å øke bilbeltebruken. Målgruppen for akkurat denne annonsen er ungdom, særlig unge gutter. Unge mennesker er de som slurver mest med bruken av bilbelte, og de mest uvørne er unge gutter. Budskapet er like enkelt som det er klart: Bruk bilbelte for din egen sikkerhets skyld. Noe annet er farlig og kan få dramatiske konsekvenser for liv og helse.

Blikkfanget er et fotografi i sort/hvitt som fyller øvre halvdel av annonsen. Det er et nærbilde som viser et utsnitt av ansiktet til en ung gutt – Kenneth – med stygge arr over nesen og øyet samt blåmerker under øynene. Gutten ser rett på leseren, og ansiktsuttrykket bærer preg av sjokktilstand. Munnen er halvåpen og øynene redde. Inne i bildet ser man et sitat der gutten forteller hvor heldig han er som har fått beholde helsen etter en kollisjon i 50 kilometer i timen. Ordbruken i utsagnet er konkret og direkte, med uttrykk som ”rettet opp ansiktet” og ”skrudde sammen kraniet”. At guttens navn og alder er oppgitt, gir inntrykk av noe autentisk. Leseren får vite hvilken person som har vært utsatt for ulykken, og hva slags ulykke det dreier seg om. Hele den situasjonen som bilde og tekst formidler, vil gjøre et sterkt inntrykk på mottageren fordi det er skremmende, konkret og nært. Målgruppen vil identifisere seg med Kenneth og ta budskapet innover seg.

Øvre halvdel av annonsen vekker lesernes interesse, men de har foreløpig ikke fått vite nærmere hva som har skjedd med gutten. Nedre halvdel består av en faktapreget tekst i tre avsnitt som forklarer dette nærmere. Gutten har kollidert i lav fart og har ikke hatt på seg bilbelte. Skadene han fikk, var alvorlige og kunne blitt varige. Utsagnene er også her konkrete. For eksempel står det: ” Legen sa at bensplinter nesten hadde trengt inn i hjernen. Det kunne gitt livstruende blødninger”. Ordvalget er selvsagt egnet til å gjøre inntrykk på leseren. Ubevisste og sterke følelser som angst for fysiske skader og selvoppholdelsesdrift mobiliseres. Meningen er at denne følelsesmessige appellen skal internalisere budskapet hos mottageren og være så sterk at man husker bilbelte hver gang man setter seg i bilen. Målet er å gjøre bilbeltebruk til en automatisert vane hos unge bilister.

Språket er en tanke ironisk der det står at de som tror de kan holde seg fast ved kollisjon i lav fart, kan ringe Kenneth. Leseren vil forbauses over at en kollisjon i 50 kilometer i timen kan forårsake så store skader. Det autentiske forsterkes ytterligere ved at Kenneths mobilnummer er oppgitt, og leseren oppfordres til å snakke med ham eller å gå inn på nettsidene til Statens vegvesen.

Med mindre skrift følger så tre faktiske opplysninger, som ikke henger direkte sammen med det foregående. De forklarer konkret hva en kollisjon i 50 kilometer i timen tilsvarer, understreker hvor viktig bilbelte er også for baksetepassasjerer, og forklarer at airbag er et supplement til, ikke en erstatning for, bilbelte. Disse opplysningene har en generell karakter og appellerer mer til fornuften enn til følelsene. De er gjengitt for å rydde av veien feilaktige oppfatninger eller unnskyldninger for ikke å bruke bilbelte.

Helt nederst finner man logoen til Statens vegvesen, som står bak kampanjen. En slik logo vil inngi tillit, for den representerer et fellesskap – det norske samfunn – som leseren er en del av. Man vet at det er snakk om en holdningskampanje som skal fremme adferd til beste for alle. Det er selvsagt umulig å være uenig i budskapet eller argumentere mot det, og nettopp dette forsterker følelsen av massiv enighet som mottagerne vil føle.

Helt til høyre finner vi et bilde med teksten ”Husk bilbelte”, som er kjent fra plakater langs veiene. Budskapet i bildet er positivt og står i kontrast til det dystre inntrykket resten av annonsen gir. Det er en del i en serie som har oppfordret til bilbeltebruk ved hjelp av bilder der personer er avbildet i sort/hvitt, og hvor en persons arm omfavner den andre. Armen er som et bilbelte, og bildene gir assosiasjoner til nære, varme, nesten intime familierelasjoner. Her er budskapet at man skal bruke bilbelte av hensyn til de nærmeste, som vil oppleve stor sorg og smerte dersom et familiemedlem eller en nærstående person kommer til skade.

Annonsen fra Sosial- og helsedepartementet har en helt annen karakter. Utgangspunktet her er et bekymringsfullt stort alkoholforbruk blant ungdom. Annonsen er del av kampanjen www.settegrenser.no, som besto av TV-filmer, postkort og annonser. Målgruppen for annonsen er tenåringsforeldre, som frykter at ungdoms alkoholforbruk skal gå utover det forsvarlige. Annonsen er formet som en tegneserie og vi kommer rett inn i en situasjon der far og datter diskuterer. Av replikkene kan leseren slutte seg til hva som har skjedd i forkant. Det har vært fest, og datteren har tydeligvis drukket mye mer enn faren har trodd. Han representerer den naive tenåringsforelderen og datteren den lure tenåringen, som ikke har særlig respekt for sin far. Faren har åpenbart trodd at dersom han sendte med datteren en flaske vin som hun skulle dele med kameratene, ville alkoholforbruket blir lavt. Farens replikk er lett bebreidende og hoderystende, mens jenta svarer med en småfrekk replikk.

Annonsen er forståelsesfull i tonen, da tekstforfatterne er vel vitende om den usikkerhet og fortvilelse mange tenåringsforeldre opplever når ungdommene prøver ut alkohol. Blant annet derfor har man brukt tegneserieformen, som avdramatiserer situasjoner som foreldre opplever. Språket i tekstdelen er også imøtekommende. Foreldre føler seg hjelpeløse og kanskje flaue over det barna deres foretar seg, og teksten snakker direkte til dem på en nesten trøstende måte. De skal vite at det er hjelp å få i form av gode råd, ikke formaninger og fordømmelse.

Appellen ligger både på det fornuftsmessige og det følelsesmessige plan. Når målgruppen er voksne, vil det være like naturlig å appellere til fornuften som til følelsene. Foreldre vil gjerne resonnere seg frem til løsninger på problemer i familien. Samtidig bekymrer de seg, og deres behov for å være velfungerende foreldre er sterkt. Annonsøren vet dette og møter deres følelsesmessige behov på en mild og tolerant måte.

Virkningen av denne typen kampanjer er omdiskutert. Holdningskampanjer baserer seg på den tro at informasjon fører til nye kunnskaper, og at nye kunnskaper fører til nye holdninger. Nye holdninger fører så til endret adferd. Reklame eller holdningskampanjer kan endre folks oppfatning av hvor viktig en bestemt adferd er, og slik bidra til adferdsendring. Hvis den sosiale påvirkningen i tillegg er spesielt sterk, kan holdningskampanjer til og med gi store og varige adferdsendringer.

Holdningskampanjer kan også påvirke oppfatningen av hva som er vår personlige plikt. Hvis man tror at venner og kjente har en bestemt adferd eller bestemte vaner, øker sannsynligheten for at en føler et personlig ansvar. Vi former med andre ord vårt bilde av hva som er vår plikt, ved å se på hva andre gjør.

Mot dette synet står den oppfatningen at mennesket er styrt av krefter som sosial forankring, kunnskapsnivå og innarbeidede vaner og forestillinger, og at det derfor er en tung oppgave å endre dette. Noen hevder at holdningskampanjer brukes når man ikke tør å sette i verk reelle tiltak som kan løse et problem. Kampanjene har etter deres mening liten eller ingen virkning, men egner seg til kaste blår i øynene på folk og gi inntrykk av initiativ og handlekraft. Det er heller ikke mulig å måle resultatene av kampanjene, siden man ikke har noe brukbart måleverktøy. Skal holdningskampanjer ha noen virkning, må påvirkningen svare til et behov hos mottagerne, samsvare med deres interesser og kunnskapsnivå og ikke komme i for sterk konflikt med etablerte vaner. Påvirkningen må være ganske massiv og foregå over tid gjennom flere typer medier. I tillegg må publikum ha sans for budskapet i dem, ellers virker de mot sin hensikt. Valg av kanaler for kommunikasjonsarbeidet avhenger av målgrupper, budskap og budsjetter, men den virkelige holdningsendringen skjer gjennom å utløse en samfunnsdebatt. Et ferskt eksempel på dette er debatten om spilleautomater og spilleavhengighet. Debatten har skapt holdningsendringer og ført til former for handling man neppe ville sett dersom man hadde prøvd å bekjempe spilleavhengighet med holdningskampanjer alene. Det er altså begrenset hvilken virkning holdningskampanjer har, om de har noen i det hele tatt.

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]