– Norsktreningen for asylsøkere er basert på frivillig innsats. Derfor er bøkene fra Riksmålsforbundet spesielt velkomne, sier Gunn Angelskår, frivillig ved Bjørnebekk asylmottak.
Gunn Angelskår vil gjerne ha flere med på dugnad for å gi asylsøkere norsktrening.
– Norsk er ikke et lett språk å lære, mener deltagerne på norsktreningen ved Bjørnebekk asylmottak. Fra venstre: Seyed Yousef Taghaddos, Mulugeta Guta, Gunn Angelskår, Mohammed Bilal, Fayisa Tasfaye og Yusuf Ali.
«Hvor har du vondt?» spør Gunn Angelskår høyt og tydelig.
«Jeg har vondt i hånden,» svarer en av elevene, med hvert ord tydelig artikulert.
Det er norsktrening for beboerne ved Bjørnebekk asylmottak i Ås utenfor Oslo, et kjærkomment og sårt tiltrengt aktivitetstilbud i en ellers nokså ensformig institusjonstilværelse. Denne marsdagen er legebesøk et tenkt scenario, og elevene øver seg på å forklare seg for legen.
– Norsktreningen er ikke en del av den obligatoriske norskopplæringen, men et supplement. Her kan asylsøkere lytte til norsksamtaler og øve seg på å si ting på norsk, gjerne i tenkte hverdagssituasjoner, forklarer Angelskår.
Kjærkomment tilbud
Elevene hennes denne dagen kommer fra flere land – Etiopia, Eritrea, Bangladesh og Iran. Flere har bodd på asylmottaket i flere år. De kan alle underskrive på at det språklige aktivitetstilbudet er viktig. – Vi trenger å praktisere norsk mer, og det er veldig bra at vi kan bruke tiden her til å lære. Det er godt å ha noe å gjøre, ellers blir det lange kjedelige dager, sier Mohammad Bilal.
Angelskår forklarer at den ukentlige norsktreningen er ett av flere aktivitetstilbud for de 200 beboerne på Bjørnebekk som frivillige i lokalsamfunnet organiserer. Asylsøkerne kan også være med i bl.a. sygruppe, bakegruppe og turgruppe.
Alle kan bidra
Selv kom Angelskår inn i arbeidet gjennom frivillig-nettverket Refugees Welcome to Norway i Follo. – Jeg er nabo av asylmottaket og fikk lyst til å melde meg til frivillig arbeid. Selv om jeg er lærer av yrke, er ikke det noen forutsetning for å lede denne norsktreningen. Hun jeg alternerer med her, er ingeniørutdannet. Alle som behersker norsk kan hjelpe asylsøkere med å praktisere språket, påpeker Angelskår.
Språkbøker fra Riksmålsforbundet
Uansett vil grammatikkbøkene og ordlistene som Riksmålsforbundet har donert til norsktreningen på Bjørnebekk, komme godt med. – Elevene har etterlyst mer grammatikk også, så det er ikke fritt for mer ordinær undervisning. Siden vi i utgangspunktet ikke har noe undervisningsmateriell, bruker vi det vi har tilgang til og bygger gradvis opp et lite bibliotek her. Jeg tar gjerne med bøker som er beregnet for barn, for de kan fungere for nybegynnere, sier Angelskår.
De som deltar i timen denne mandagen, nevner et aspekt som innfødte nordmenn ikke alltid tenker på: at norsk ikke er et lett språk å lære for utlendinger. – Norsk er vanskelig, og det er ikke som å lære for eksempel engelsk. Man må tenke annerledes når man skal sette sammen setninger, sier Seyed Yousef Taghaddos fra Iran, som ikke desto mindre snakker godt norsk.
De frivillige språkveilederne på Bjørnebekk bidrar jeg iallfall på en høyst praktisk måte til det som alle politikere nå snakker om; nemlig hvor viktig norskkunnskaper er for integreringen. I tillegg øker de frivillige trivselen på asylmottaket, ved at det skjer noe. Som Angelskår sier:
– Et treffende uttrykk for tilværelsen på et asylmottak, er «hurry up and wait.»