Diskriminering: Ord og uttrykk som har gått ut på dato

Enkelte ord og uttrykk som tidligere var akseptert og i vanlig bruk, er ikke lenger gangbare. Kaller du noen «neger» kan du til og med bli anmeldt, skriver advokat Erik Råd Herlofsen i Vi over 60.

Varemerket «Black Boy» ble lagt ned i 2010.

For om lag femti år siden var «den fordømte nordlendingen» og «pakkis» vanlige skjellsord. Disse brukes nå svært sjelden. Også ordet «neger» har vært gjenstand for store debatter. I 2001 uttalte Språkrådet at det er delte meninger om ordet «neger» bør benyttes og konkluderte med å anbefale folk å tenke seg om før man benytter slike sensitive ord.

I 2006 oppsto det dessuten en debatt etter at det ble kjent at ordet «neger» ble benyttet i Politiets registreringssystemer. Politimester Truls Fyhn i Tromsø uttalte den gang til Adresseavisen at «neger var et helt akseptabelt ord». Han ble anmeldt for rasisme, men frifunnet av Politiets spesialenhet. Politiet gikk imidlertid deretter bort fra å bruke ordet «neger» i sine registre. I 2006 tok NRK ut ordet «neger» fra fortellingene om Pippi Langstrømpe og hennes far «negerkongen Efraim Langstrømpe». Han ble deretter kalt «sydhavskonge».

Vesla Hoa

I samme år bestemte dessuten Cappelen forlag og Thorbjørn Egners familie at visen «Vesle Hoa var en hottentott» fra 1954 skulle fjernes fra nye bokopplag. Begrunnelsen var at teksten kunne misforstås som en eksotiserende og rasistisk skildring av afrikanere.

… og «hottentott».

Ut: «negerkonge»

Sangen lever imidlertid videre, men i 2014 måtte en barnehage nord for Oslo, etter sterke protester fra blant annet Antirasistisk Senter, avslutte sin ukentlige synging av sangen «Vesle Hoa var en hottentott» og skifte navn på en avdeling i barnehagen som ble kalt «hottentottklubben». Barnehagens representant presiserte at det aldri hadde vært meningen å krenke noen, men forsto at bruken av sangen og begrepet «hottentott» kunne virke respektløst.

I sakens anledning ble for øvrig en eldre mann intervjuet av Østlandssendingen. Han uttalte følgende: «Nei, vet du hva, jeg er så gammel, jeg er over seksti år, jeg synger den slik den er, men jeg godtar et fargerikt fellesskap. Jeg ser ikke noen motsetninger i dette.» Kommentaren illustrerer godt at det er forskjellige oppfatninger mellom generasjonene.

Generasjonene tenker forskjellig. Visen om «hottentotten» Hoa gjenspeiler et verdensbilde som var vanlig i Thorbjørn Egners samtid. (Foto: Oslo Museum)

I 2004 ble det foreslått å ilegge arbeidsgivere bøter om man i rekrutteringsprosesser opptrådte diskriminerende. Bakgrunnen var at en toppsjef i et konsulentselskap skulle ha kommet med diskriminerende uttalelser i et jobbintervju. En norskpakistaner med utdannelse fra Handelshøyskolen BI søkte en datastilling i firmaet, men følte seg diskriminert under jobbintervjuet. Selskapet innrømmer at det ble benyttet et uheldig ord da sjefen i intervjuet betegnet arbeidsoppgavene som «negerarbeid». I 2014 skrev for øvrig Lofotposten at ord som «negerarbeid» og «buskmann» skal ut av Nynorskordboka.

Høyesterett om diskriminering

Straffeloven § 185 slår fast at den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, risikerer bot og fengsel. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering, eller nedsatte funksjonsevne.

Som ytring regnes også bruk av symboler. Høyesterett behandlet i vår en straffesak hvor det en sen natt oppsto en krangel mellom to personer. I den opphetede situasjon som oppsto, uttalte tiltalte flere ganger «jævla neger» overfor en person fra Somalia. Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet verner ikke sjikanøse diskriminerende ytringer, og Høyesterett kom til at utsagnet måtte forstås som en grov nedvurdering av fornærmede ut fra hans hudfarge. Selv om det forelå en opphetet krangel, mente Høyesterett at det vil sende uheldige signaler til allmennheten dersom slike ytringer aksepteres, og den tiltalte ble derfor dømt.

«Senile gamlinger»

Mange eldre fortsetter å bruke diskriminerende ord, men som gruppe blir de ofte også selv omtalt diskriminerende. (Foto: Fotolia)

I fjor høst beskrev Nord-Koreas statsleder Kim Jong-un den amerikanske presidenten som en mentalt forstyrret, amerikansk senil olding. Det er mange meninger om Donald Trump, men etter norsk rett vil en slik beskrivelse være krenkende, men ikke straffbar. Fra et debattinnlegg på VGs nettside har jeg hentet følgende dialog:

A: «Var ute og sparket småstein i sted. Plutselig kommer det et gammelt kvinnemenneske og begynner å hyle noe i øret mitt. Hun påstår at jeg tar hele veien og at gamle folk har førsterett på gangbanen. Det verste er at de er OVERALT!!!!»

B: «Skru av hjulene på rullatoren hennes :)»
A: «Jeg manglet skrujern så jeg sparket av henne føttene i stedet.»

Det er trist å lese slike kommentarer, men i lys av ovennevnte straffebestemmelse kan ikke disse uttalelsene straffes som en diskriminerende eller hatefull ytring på grunn av noens alder, men derimot kan uttalelsene være straffebelagte om de er begrunnet i vedkommendes nedsatte funksjonsevne. Dersom kvinnen i historien faktisk benyttet rullator, vil således straffebestemmelsen kunne komme til anvendelse.

Negerboller og Black Boy

I de siste årene har økt bevissthet på diskriminering også medført at enkelte produkter har skiftet navn. I 2003 ble et konditori i Sverige anmeldt etter å ha markedsført sine sjokoladeboller som «negerboller». Den svenske diskrimineringsombudsmannen tok i den anledning avstand fra å bruke ordet «neger», alene eller sammen med andre ord, fordi det knyttes til slaveri, undertrykking og respektløshet.

I 2016 reklamerte en sjokoladeprodusent i Arendal for sine nye «negerboller», men måtte på grunn av sterke reaksjoner endre navnet til «Flødeboller». Det var tjue år siden produsenten sist hadde laget produktet og viste, ifølge avisen Varden, til at det den gang var akseptabelt å bruke et slikt navn. Produsenten tok imidlertid nå selvkritikk og beklaget sterkt om annonsen var oppfattet rasistisk.

Til forveksling like etiketter.

Black Boy er et tidligere varemerke for en produktserie av krydder og smakssettingsprodukter i Norge. Den første logoen til Black Boy viste en karikert tegning av en afrikansk gutt. Den logoen ble senere fjernet. I 2010 ble merkenavnet lagt ned, og produktene inngikk deretter i produktrekken til varemerket Toro. Selskapet bekreftet i den anledning at navneendringen kom som et resultat av at enkelte mente navnet hadde rasistiske undertoner. Selskapet hadde for øvrig noen år i forveien også endret «Toro Negro sukkerkulør» til Toro sukkerkulør.

Pass på ordbruken

Mange eldre har dessverre negative holdninger og bruker nedlatende ord om mennesker fra andre kulturer som «neger» eller «svarting». Dette skaper unødige konflikter og kan attpåtil være straffbart eller ærekrenkende, og man bør i stedet benytte ord som illustrerer vedkommendes hjemland, for eksempel «somalier» eller de mer generelle uttrykk som «afrikaner», «mørkhudet» eller «farget».

På den annen side er det stadig flere eldre som opplever seg trakassert og mobbet, og særlig på sosiale medier er det mange som ytrer seg diskriminerende eller hatefullt over eldre. Selv om forskjellsbehandling på grunn av alder er forbudt både i og utenfor arbeidslivet, er det foreløpig ikke straffbart å foreta en diskriminerende eller hatefull ytring basert på noens alder.

I et arbeidsforhold vil imidlertid slike ytringer kunne anses som trakassering og medføre oppsigelse eller avskjed for den som ytrer seg diskriminerende eller hatefullt overfor en eldre kollega.

Det er nok konflikter i verden, og vi bør ta utgangspunkt i at alle mennesker er like verdifulle og har samme menneskeverd. Vi bør derfor alltid tilstrebe å uttrykke oss på en måte som ikke oppleves krenkende, sårende eller trakasserende av noen.

Denne artikkelen er hentet fra septembernummeret av Vi over 60 og er gjengitt med tillatelse. Erik Råd Herlofsen er advokat med arbeidsrett som sitt spesialfelt. Han har vært medlem av Statens seniorråd siden 2004 og har deltatt i flere debatter om aldersdiskriminering.