• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Aktuelt / Diskriminering: Ord og uttrykk som har gått ut på dato

Diskriminering: Ord og uttrykk som har gått ut på dato

02/10/2018 AV Erik Råd Herlofsen

Enkelte ord og uttrykk som tidligere var akseptert og i vanlig bruk, er ikke lenger gangbare. Kaller du noen «neger» kan du til og med bli anmeldt, skriver advokat Erik Råd Herlofsen i Vi over 60.

Varemerket «Black Boy» ble lagt ned i 2010.

For om lag femti år siden var «den fordømte nordlendingen» og «pakkis» vanlige skjellsord. Disse brukes nå svært sjelden. Også ordet «neger» har vært gjenstand for store debatter. I 2001 uttalte Språkrådet at det er delte meninger om ordet «neger» bør benyttes og konkluderte med å anbefale folk å tenke seg om før man benytter slike sensitive ord.

I 2006 oppsto det dessuten en debatt etter at det ble kjent at ordet «neger» ble benyttet i Politiets registreringssystemer. Politimester Truls Fyhn i Tromsø uttalte den gang til Adresseavisen at «neger var et helt akseptabelt ord». Han ble anmeldt for rasisme, men frifunnet av Politiets spesialenhet. Politiet gikk imidlertid deretter bort fra å bruke ordet «neger» i sine registre. I 2006 tok NRK ut ordet «neger» fra fortellingene om Pippi Langstrømpe og hennes far «negerkongen Efraim Langstrømpe». Han ble deretter kalt «sydhavskonge».

Vesla Hoa

I samme år bestemte dessuten Cappelen forlag og Thorbjørn Egners familie at visen «Vesle Hoa var en hottentott» fra 1954 skulle fjernes fra nye bokopplag. Begrunnelsen var at teksten kunne misforstås som en eksotiserende og rasistisk skildring av afrikanere.

… og «hottentott».

Ut: «negerkonge»

Sangen lever imidlertid videre, men i 2014 måtte en barnehage nord for Oslo, etter sterke protester fra blant annet Antirasistisk Senter, avslutte sin ukentlige synging av sangen «Vesle Hoa var en hottentott» og skifte navn på en avdeling i barnehagen som ble kalt «hottentottklubben». Barnehagens representant presiserte at det aldri hadde vært meningen å krenke noen, men forsto at bruken av sangen og begrepet «hottentott» kunne virke respektløst.

I sakens anledning ble for øvrig en eldre mann intervjuet av Østlandssendingen. Han uttalte følgende: «Nei, vet du hva, jeg er så gammel, jeg er over seksti år, jeg synger den slik den er, men jeg godtar et fargerikt fellesskap. Jeg ser ikke noen motsetninger i dette.» Kommentaren illustrerer godt at det er forskjellige oppfatninger mellom generasjonene.

Generasjonene tenker forskjellig. Visen om «hottentotten» Hoa gjenspeiler et verdensbilde som var vanlig i Thorbjørn Egners samtid. (Foto: Oslo Museum)

I 2004 ble det foreslått å ilegge arbeidsgivere bøter om man i rekrutteringsprosesser opptrådte diskriminerende. Bakgrunnen var at en toppsjef i et konsulentselskap skulle ha kommet med diskriminerende uttalelser i et jobbintervju. En norskpakistaner med utdannelse fra Handelshøyskolen BI søkte en datastilling i firmaet, men følte seg diskriminert under jobbintervjuet. Selskapet innrømmer at det ble benyttet et uheldig ord da sjefen i intervjuet betegnet arbeidsoppgavene som «negerarbeid». I 2014 skrev for øvrig Lofotposten at ord som «negerarbeid» og «buskmann» skal ut av Nynorskordboka.

Høyesterett om diskriminering

Straffeloven § 185 slår fast at den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, risikerer bot og fengsel. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering, eller nedsatte funksjonsevne.

Som ytring regnes også bruk av symboler. Høyesterett behandlet i vår en straffesak hvor det en sen natt oppsto en krangel mellom to personer. I den opphetede situasjon som oppsto, uttalte tiltalte flere ganger «jævla neger» overfor en person fra Somalia. Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet verner ikke sjikanøse diskriminerende ytringer, og Høyesterett kom til at utsagnet måtte forstås som en grov nedvurdering av fornærmede ut fra hans hudfarge. Selv om det forelå en opphetet krangel, mente Høyesterett at det vil sende uheldige signaler til allmennheten dersom slike ytringer aksepteres, og den tiltalte ble derfor dømt.

«Senile gamlinger»

Mange eldre fortsetter å bruke diskriminerende ord, men som gruppe blir de ofte også selv omtalt diskriminerende. (Foto: Fotolia)

I fjor høst beskrev Nord-Koreas statsleder Kim Jong-un den amerikanske presidenten som en mentalt forstyrret, amerikansk senil olding. Det er mange meninger om Donald Trump, men etter norsk rett vil en slik beskrivelse være krenkende, men ikke straffbar. Fra et debattinnlegg på VGs nettside har jeg hentet følgende dialog:

A: «Var ute og sparket småstein i sted. Plutselig kommer det et gammelt kvinnemenneske og begynner å hyle noe i øret mitt. Hun påstår at jeg tar hele veien og at gamle folk har førsterett på gangbanen. Det verste er at de er OVERALT!!!!»

B: «Skru av hjulene på rullatoren hennes :)»
A: «Jeg manglet skrujern så jeg sparket av henne føttene i stedet.»

Det er trist å lese slike kommentarer, men i lys av ovennevnte straffebestemmelse kan ikke disse uttalelsene straffes som en diskriminerende eller hatefull ytring på grunn av noens alder, men derimot kan uttalelsene være straffebelagte om de er begrunnet i vedkommendes nedsatte funksjonsevne. Dersom kvinnen i historien faktisk benyttet rullator, vil således straffebestemmelsen kunne komme til anvendelse.

Negerboller og Black Boy

I de siste årene har økt bevissthet på diskriminering også medført at enkelte produkter har skiftet navn. I 2003 ble et konditori i Sverige anmeldt etter å ha markedsført sine sjokoladeboller som «negerboller». Den svenske diskrimineringsombudsmannen tok i den anledning avstand fra å bruke ordet «neger», alene eller sammen med andre ord, fordi det knyttes til slaveri, undertrykking og respektløshet.

I 2016 reklamerte en sjokoladeprodusent i Arendal for sine nye «negerboller», men måtte på grunn av sterke reaksjoner endre navnet til «Flødeboller». Det var tjue år siden produsenten sist hadde laget produktet og viste, ifølge avisen Varden, til at det den gang var akseptabelt å bruke et slikt navn. Produsenten tok imidlertid nå selvkritikk og beklaget sterkt om annonsen var oppfattet rasistisk.

Black Boy er et tidligere varemerke for en produktserie av krydder og smakssettingsprodukter i Norge. Den første logoen til Black Boy viste en karikert tegning av en afrikansk gutt. Den logoen ble senere fjernet. I 2010 ble merkenavnet lagt ned, og produktene inngikk deretter i produktrekken til varemerket Toro. Selskapet bekreftet i den anledning at navneendringen kom som et resultat av at enkelte mente navnet hadde rasistiske undertoner. Selskapet hadde for øvrig noen år i forveien også endret «Toro Negro sukkerkulør» til Toro sukkerkulør.

Pass på ordbruken

Mange eldre har dessverre negative holdninger og bruker nedlatende ord om mennesker fra andre kulturer som «neger» eller «svarting». Dette skaper unødige konflikter og kan attpåtil være straffbart eller ærekrenkende, og man bør i stedet benytte ord som illustrerer vedkommendes hjemland, for eksempel «somalier» eller de mer generelle uttrykk som «afrikaner», «mørkhudet» eller «farget».

På den annen side er det stadig flere eldre som opplever seg trakassert og mobbet, og særlig på sosiale medier er det mange som ytrer seg diskriminerende eller hatefullt over eldre. Selv om forskjellsbehandling på grunn av alder er forbudt både i og utenfor arbeidslivet, er det foreløpig ikke straffbart å foreta en diskriminerende eller hatefull ytring basert på noens alder.

I et arbeidsforhold vil imidlertid slike ytringer kunne anses som trakassering og medføre oppsigelse eller avskjed for den som ytrer seg diskriminerende eller hatefullt overfor en eldre kollega.

Det er nok konflikter i verden, og vi bør ta utgangspunkt i at alle mennesker er like verdifulle og har samme menneskeverd. Vi bør derfor alltid tilstrebe å uttrykke oss på en måte som ikke oppleves krenkende, sårende eller trakasserende av noen.

Denne artikkelen er hentet fra septembernummeret av Vi over 60 og er gjengitt med tillatelse. Erik Råd Herlofsen er advokat med arbeidsrett som sitt spesialfelt. Han har vært medlem av Statens seniorråd siden 2004 og har deltatt i flere debatter om aldersdiskriminering.

Arkivert Under: Aktuelt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]