– Nyhetslesere i utlandet snakker ikke dialekt. Slik burde det være i Norge også, sier avtroppende preses Nils Heyerdahl i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur til Aftenposten.
– Når man står frem foran mikrofonen og skal gi viktige meldinger til det norske folk, er man ikke en privatperson, sier Nils Heyerdahl. (Foto: Stig Michaelsen)
Avisen har i flere artikler tatt opp spørsmålet om dialektbruk eller normert talemål i NRK, hvor nå også riksdekkende nyhetssendinger kan være på dialekt. For eksempel bruker USA-korrespondent Lars Os spørreord som «kven», «kesst» og «keffer». Kritikerne mener at dialektbruk kan gjøre det vanskeligere for mange å forstå budskapet og skape misforståelser, sammenlignet med standardspråket som er lett for alle i landet å forstå.
Hensynet til publikum er viktigst
– Når man står frem foran mikrofonen og skal gi viktige meldinger til det norske folk, er man ikke en privatperson, sier Nils Heyerdahl, som selv har bakgrunn som mangeårig sjef for Radioteateret i NRK.
– Jeg ser mye utenlandsk TV, og der er det en selvfølge at fransk er fransk og tysk er tysk. Nyhetslesere taler ikke dialekt, og slik burde det være i Norge også, sier Heyerdahl til Aftenposten. – Derfor synes jeg det er underlig at man tillater folk i slike funksjoner å snakke dialekt, bare fordi dialektbrukeren ikke skal såres. Det er blitt sånn at man ikke lærer normert nynorsk og bokmål lenger. Det er en språkoppløsende tendens.
Han mener at også nynorsken ville vokst på mindre dialektbruk i NRK.
– Bakgrunnen for dialektveksten er målfolkets motto: «Skriv nynorsk, tal dialekt.» Dermed hører man nesten aldri nynorsk lenger i NRK. Det er synd, sier Heyerdahl på sin siste dag som preses i Det Norske Akademi. Vervet går nå videre til professor John Ole Askedal.
Mållaget delvis enig med riksmålssiden
– I nyhetssendingene bør hovedregelen være normert tale. Jeg er mildt skeptisk til nyheter på dialekt, sier styreleder Peder Lofnes Hauge i Noregs Mållag til Aftenposten.
Ifølge nyhetsdirektør Helje Solberg skal NRK speile at dialektene har fått et større rom i samfunnet for øvrig. – Når det er sagt, er publikumsforståelsen det viktigste. Vi skal ha et konsekvent og korrekt språk og jobber mye med dette, sier hun til Aftenposten.