Boktips fra medlemmer og lesere – del 3

Ta en koronapause i bøkenes verden! Vår oppfordring til å dele boktips nå som de fleste må holde seg hjemme, har virkelig slått an. Her kommer en ny samling med kjærkomne forslag. 

Poengtert og underfundig språk

Jeg vil anbefale danske Helle Helles forfatterskap, især romanene Ned til hundene og Rødby-Puttgarden. Helle Helles bøker er minimalistiske i sin form, og tilsynelatende uten dramatikk. Men leser man nøye, vil man oppdage at det skjer og har skjedd litt av hvert. Språket er poengtert og underfundig og gjengir ikke minst dagligspråket i presise dialoger. Bøkene kan med fordel leses på originalspråket, men de finnes også i norske oversettelser av Trude Marstein.
– Hanne Lauvstad

 

En undervurdert roman: «Broen over Kwai»

I sin anmeldelse for VG 8. oktober 1958 var Ragnar Kvam litt lunken til Pierre Boulles roman Broen over Kwai. Boken var, ifølge Kvam, ikke en leseropplevelse man ville huske tyve-tredve år etterpå, og konkluderte på følgende måte: «Men vil De sitte med hoppende hjerte noen kveldstimer og etterpå la boken svinne hen i den store «glömskan», så er «Broen over Kwai» o.k.» Han roste imidlertid Waldemar Brøggers oversettelse og nølte ikke med å kalle den et lite mesterverk.

Selv om anmeldere i andre aviser var noe mer positiv, druknet nok også romanen litt i filmatisering som hadde premiere året før med Alec Guinness og William Holden i hovedrollene. Filmen opplevde i tillegg et Oscardryss av de sjeldne og fikk sju statuetter.

Jeg har latt meg forbause over hvor frisk denne romanen fortsatt framstår og synes den har tålt tidens tann godt. Det er vanskelig å si seg uenig i at Brøggers oversettelse fra 1958 er et godt stykke arbeid. Jeg vil likevel påstå at Broen over Kwai eller på originalspråket «Le Pont de la rivière Kwai» utvilsomt er en klassiker i alle betydninger av ordet: språklig, idémessig, karaktertegninger og miljøskildringer. En kløktig, spennende og framfor alt human fortelling om forholdet mellom japanske fangevoktere og britiske krigsfanger under umenneskelige forhold i et burmesisk jungelhelvete, der prosjektet er å bygge en jernbanebro over elven Kwai.

Som så mange forfattere før og etter ga Pierre Boulle sine egne opplevelser romans form i Broen over Kwai. Han var utdannet ingeniør og arbeidet for et britisk selskap i Malaysia da krigen brøt ut. Han sluttet seg til De frie franske styrker etter Frankrikes kapitulasjonen og lot seg verve som agent for britiske SOE, samme organisasjon som hyret de norske Linge-gutta. Boulles dekknavnet var Peter John Rule. På et oppdrag ble han tatt og puttet i fangeleir i Hanoi nesten i to år før han klarte å rømme. Så han kjente utmerket godt til det han skrev om.

Om det skyldes de blandede mottakelsen fra norske anmelder, vet jeg ikke, men Broen over Kwai forble, så langt jeg har kunnet bringe på det rene, den eneste boken fra Boulles forfatterskap som ble oversatt til norsk. Som en påminnelse vil jeg også nevne at han skrev sci-fi-romanen La Planete des Singes. Den er kanskje også mest kjent på grunn av flere filmatiseringer, blant annet i 1968 og nyinnspillingen Planet of the Apes i 2001 med Tim Burton som regissør. Kanskje en av Norges forleggere kjenner seg kallet til å gi Pierre Boulles forfatterskap et nytt liv på norsk, så han ikke svinner inn i «glömskan»?
– Roar Ræstad

 

PÃ¥ reisefot i godstolen

NÃ¥ som reising enten er minner eller svevende planer, vil jeg anbefale en bok om en reise – som har utspring i en annen reise. Boken heter «PÃ¥ vandring uten esel i Cevennene» (2019) og er skrevet av Alexander Leborg. Det hele begynte da han skulle oversette Robert Louis Stevensons «Travels with a Donkey in the Cévennes» (1879). Som en slags research reiste han til Frankrike for selv Ã¥ gÃ¥ turen som er tema for Stevensons bok. OgsÃ¥ denne turen ender mellom to permer. Boken er en fornøyelig liten sak med spennende digresjoner til for eksempel Stevensons eventyrlige liv, til de franske hulemaleriene og til vandringens gleder og forbannelser.
– Carina Nilstun

 

 

En moderne klassiker

Jeg anbefaler «Tysktime» av Siegfried Lenz. Den dreier seg om en liten gutt som har fått straffelekse. Han må sitte og skrive en stil med tittelen «Pliktens gleder». Han skriver om sin far. Det blir en svært lang stil og en svært god bok.
– Marit Strand

Uforglemmelig roman

Jeg vil gjerne anbefale en roman som gjorde et særlig dypt og varig inntrykk på meg da jeg leste den gjennom mange sene kvelder på en benk ved en av Københavns kanaler for noen år siden.

Jeg ble gjort oppmerksom på boken ved et bokbord utenfor et antikvariat i Fiolstræde midt i København da en middelaldrende nordmann sa: Se der, den store forfatteren. Ja, han ble i alle fall regnet som virkelig stor, som Norges Dostojevski: Sigurd Christiansen, postfunksjonæren fra Drammen. Og boken var Menneskenes lodd. En liten murstein av en roman.

Det helt spesielle ved denne romanen er det nesten totale fokus på dialog, tanker og følelser; så godt som ingen beskrivelser av omgivelser, tings fysiske utseende.

Men jeg har aldri opplevd å komme så dypt i menneskeskjebner og deres tanker og følelser. Forfatteren er totalt ujålete: han vil bare til bunns, virkelig forstå og virkelig formidle. Det er omstendelig, men nødvendig og ikke kjedelig i det hele tatt. Denne boken tok på en måte plass i meg og ble der.
– Knut-Jørgen Plesner

 

Norsk fantasy for unge

Litt vel frimodig, kanskje, men jeg drister meg likevel til å være så uhyre frekk å anbefale min egen trilogi for barn/ungdom/unge voksne  – Isilds vrede, Belials inferno og Hels Nidinger.

Norsk fantasy basert på norrøn mytologi og norsk folketro. Så langt er dette det eneste utkommet fra mitt forfatterskap, men her er altså hver eneste bok skrevet på riksmål.
– John Olav Oldertrøen

Les mer om bøkene på trilogiens hjemmeside.

 

Glimrende verdenshistorie

Mitt forslag er:  Silkeveiene av den engelske forfatteren Peter Frankopan, utgitt på Gyldendal på norsk. En suveren bok om Midtøstens historie fra flere tusen år siden og helt frem til i dag. Sakprosa på sitt aller beste.

Ellers nevner jeg Saabye Christensens trilogi Byens spor. Har du ikke leste den ennå, passer den godt nå i hjemmepåsken.
– Nils Petter Jacobsen

Peter Frankopan er professor i global historie ved Oxford, og hans kritikerroste bok «Silkeveiene. En ny verdenshistorie» er blitt en internasjonal bestselger. 

 

 

I Ibsens fotspor gjennom Italia

Å reise i Ibsens Italia av Lill Vibe Simonsen og Gro Hartun er en reisebok i tekst, bilder og lenker. Forfatterne stiller spørsmålet: ville Henrik Ibsen ha vært den verdenskjente dramatikeren uten årene i Italia?  Henrik Ibsen bodde hele 27 år i utlandet – de fleste i Italia. Boken er bygget opp etter Ibsens italienske reiserute. Og Italia har veldig mange spor og minnesmerker etter den store dikteren, fra Milano og Venezia i nord via Roma til Sorrento, Amalfi og Ischia. Ibsen tilbrakte også noen av de varme sommermånedene i Genzano og Ariccia.

Å reise i Ibsens Italia tar deg med til Ibsens vakre oppholdssteder og leseren fristes til å følge i hans fotspor gjennom tekst, bilder og personlige småhistorier. Dersom du ikke kan reise fysisk, er det kjekt og lærerikt å kose seg med boken hjemme i egen stue og la seg inspirere av nydelige bilder av den vakre italienske kulturen og naturen. Til salgs hos ebok.no for kr 159.
– Italiavenn

 

Innsiktsfullt om traumer

La oss snakke om noe annet av Per Vaglum: En varm og velskrevet skildring av et vanskelig tema. Ingen fag- eller lærebok, men en bok som er tilgjengelig og beveger oss alle. Dette er en bok om traumer, fortielse og taushet. Traumer som ikke bearbeides på en god måte, kan få ødeleggende konsekvenser for både sosialt liv og nære relasjoner. Mange pasienter i det psykiske helsevern er traumatisert. Det er også noen av behandlerne.

Forfatteren har basert fortellingen på sine traumatiske opplevelser, og deres konsekvenser for eget liv og faglig virksomhet. Et appendiks oppsummerer noen generelle faglige kunnskaper.

Dette er en bok for menneskebehandlere, pasienter, pårørende og andre som vil vite mer om traumer og relasjoner. Fortellingen kombinerer kliniske, litterære og faglige virkemidler. Den skildrer hvordan det går når traumer møtes med å «snakke om noe annet». Professor dr. med Per Vaglum har psykiatrisk, barnepsykiatrisk og psykoanalytisk utdanning og praksis. Han har også tidligere utgitt flere populære bøker hvor han kombinerer faglige og skjønnlitterære virkemidler.
– Trond Vernegg

Les også: Boktips del 1 og boktips del 2

Takk til alle som har delt bokanbefalinger med oss. Vi tar gjerne i mot flere, og send dem i så fall til stig@riksmalsforbundet.no.

Selv om bibliotekene er stengt, så husk at mange bøker kan leses på Nasjonalbibliotekets nettsted nb.no eller anskaffes fra nettbutikker, antikvariat.net eller strømmetjenester.