Bokmål er under større press en nynorsk, mener direktør Ottar Grepstad i Nynorsk Kultursentrum, og han sikter spesielt til vitenskapen, næringslivet og underholdningsbransjen.
I 20 år har Grepstad jobbet med å samle og analysere statistikk om språkbruk i Norge. På den europeiske språkdagen 26. september publiserte han første kapittel av «Språkfakta 2015. Ei forteljing om språk i Noreg og verda» på aasentunet.no. Utgivelsen inneholder 19 kapitler om ulike temaer og svimlende 867 tabeller med kommentarer, samt faktaoversikten Språkplakat om Noreg og Norge. Hver dag frem til 15. oktober publiseres et nytt kapittel på Ivar Aasen-tunets hjemmeside.
Blant gladsakene på Grepstads språkplakat finner vi de norske målformenes vitalitet. Både bokmål og nynorsk er blant de 100 mest vitale språkene i verden. Imidlertid mener han at det er grunn til bekymring blant landets bokmålsbrukere:
«Press. Bokmål er det mest brukte skriftspråket i Noreg, men i tale er det fleirtalsspråk berre på Austlandet. Bokmål er under press frå engelsk særleg i vitskap, næringsliv og underhaldningsindustri, samisk er allment under press frå bokmål, og nynorsk blir pressa av bokmål på nokre område. Bokmålsbrukarane er meir positive til engelsk enn nynorskbrukarane.»
Samtidig skriver Grepstad at halve befolkningen i 2013 var negative til videre likestilling av målformene, og at hele åtte av ti nynorskskrivende tenåringer foretrekker å lese bokmål fremfor nynorsk. Dette må kunne sies å være urovekkende tall for nynorskens vedkommende.
I pressemeldingen Aasen-tunet sendte ut i forbindelse med publiseringen, skriver de at Norge er i ferd med å oppleve en språklig tredeling: dialekt i nord, nynorsk i vest og bokmål i øst. Her ser det ut til at de blander skriftlig og muntlig språkbruk. Ifølge språkplakaten er det flere som snakker dialekt privat enn på jobb, men i NRK, og da spesielt i radioen, hører vi mye mer dialekt nå enn for noen tiår siden. «Det går mest ut over bruken av normert bokmål, som knapt er i bruk lenger som talemål nord for Trøndelag», skriver Grepstad.
Når det gjelder digital skriftkultur, er bruken av dialekt ikke like utbredt som man kanskje skulle tro. Kun to av ti skriver dialekt i sosiale medier. «Internett og sosiale medium styrkjer andre språk enn engelsk internasjonalt, og både nynorsk og bokmål i Noreg», står det å lese på språkplakaten.
Cand. philol. Frode Korslund reagerer på Grepstads språkplakat i et innlegg i dagens Dag og Tid. Han innleder med å presisere at nynorsk og bokmål ikke er to adskilte språk, men varianter av det norske skriftspråket, mens dialekter og sosiolekter er variasjoner i norsk talemål. Når tall for nynorsk og bokmål skal legges frem, må disse vise faktisk bruk av de to skriftnormene. Og tallene for grunnskolen og den videregående skolen går i positiv retning for bokmålet. Korslund påpeker at debatten om bruk av engelsk i norsk næringsliv og akademia ikke må blandes sammen med bruken av bokmål kontra nynorsk.
Han skriver også at dialektene våre er i endring som følge av påvirkning fra bokmål, og i liten grad fra nynorsk.
«Språkfakta 2015» er interessant lesning og inneholder store mengder informasjon om språksituasjonen i Norge. Vi kommer tilbake med kommentarer til utgivelsens øvrige innhold.