Som riksmålets fremste talsmann i flere tiår brenner Trond Vernegg for språkets ve og vel. En annen interesse han har vært lidenskapelig opptatt av siden ungdommen, er krigshistorien. Nå har han kombinert de to hjertesakene i enda en ny thriller.
– Jeg prøver å vise fra innsiden hvordan det var å elske en av sitt eget kjønn i krig og under nazistyre, å leve under konstant terror og dobbel frykt, sier forretningsadvokat Trond Vernegg om sin nye thriller Granatsjokk. Boken ble nettopp lansert i bokbad med redaktør Per-Egil Hegge, høyesterettsadvokat Cato Schiøtz og førstebibliotekar Runar Jordåen, leder av Skeivt arkiv.
– Denne boken kunne jeg faktisk ha tenkt meg å kjøpe om jeg ikke hadde fått den, sa Per Egil Hegge (t.h.) om «Granatsjokk» av Trond Vernegg (t.v.), her i bokbad med Runar Jordåen, leder i Skeivt arkiv, og høyesterettsadvokat Cato Schiøtz.
Spenning, krig og etterkrigsoppgjør, hemmelige brorskap, spekulative finansinstitusjoner og forbudt kjærlighet er hovedingrediensene i Granatsjokk, som er en frittstående oppfølger til fjorårets spenningsroman Forbindelsene.
Landssvikoppgjøret – et betent tema
Handlingen utspiller seg i to epoker: helt på tampen av krigen og vel femti år senere, i 1998. Underveis til et sønderbombet Berlin følger vi noen av hovedpersonene gjennom et Danmark på randen av borgerkrig. Boken setter søkelys på landssvikoppgjøret etter krigen og homofili i Hitlers Tyskland. I 1998 bekjemper hovedpersonene både indre og ytre demoner for å avsløre en nazistisk konspirasjon av dimensjoner verden aldri har sett maken til.– Ikke bare krigen, men også den nære etterkrigstid er fortsatt et betent tema. Det avdekkes stadig nye forhold og vinklinger som ikke stemmer med det vi lærte på skolen. Disse rokker ved mye av det vi har trodd og ment om oss selv i Norge, sa Trond Vernegg på lanseringen.
– Granatsjokk er en spenningsroman, men jeg har lagt stor vekt på at alt historisk skal være ytterst korrekt, la han til.
Cato Schiøtz, som er en autoritet nettopp på etterkrigsoppgjøret, mente at boken gir et godt bilde av NS-medlemmers bitterhet og hvordan de tenkte. – De sloss for oppreisning i 50 år uten å bli hørt. Det er faghistorikerne som etter hvert har tatt opp urett som skjedde etter krigen og som ble fortiet, sa Schiøtz. Det var mange som gjorde verre ting enn å være NS-medlem og som gikk fri, for eksempel profitører.
Per Egil Hegge mente at det fortsatt er forhold som ligger i etterkrigshistoriens mørke. – Jeg ønsker Vernegg lykke til med å grave videre i fortiede ting til neste bok, sa Hegge.
Homofil kjærlighet under nazismen
Forbudt kjærlighet er også et sentralt tema i boken. Hovedpersonene i begge tidsperioder er homofile. Under krigen lever de i konstant frykt for at deres kjærlighet skal bli avslørt. Lovene mot homofili ble skjerpet i nazi-Tyskland, og mange homofile ble fengslet og sendt i konsentrasjonsleirer.
– Likevel fantes det også homofile i nazistenes rekker, fortalte Runar Jordåen, leder for Skeivt arkiv i Bergen. – En av dem var SA-sjefen Ernst Röhm, som Hitler fikk henrettet under De lange knivers natt. Nazistene innskjerpet loven mot homofile forhold i 1935, og den strenge paragrafen ble faktisk videreført i Vest-Tyskland etter krigen helt frem til 1969, fortalte Jordåen, som berømmet Vernegg for å ta opp et fortiet historisk tema.