Vi må styrke totalberedskapen vår. Språket og litteraturen har en viktig rolle i dette.
Av Trond Vernegg, leder av Riksmålsforbundet
Trine Skei Grande, direktør i Forleggerforeningen
Vibeke Koehler, leder av Forfatterforbundet
I totalberedskapen er den den kulturelle motstandskraften en bærebjelke, mener Trond Vernegg, Trine Skei Grande og Vibeke Koehler. ((Foto: Stig Michaelsen, Liv Aarberg, Eivind Senneset.)
Det er alvorlig når vi vet at 530.000 nordmenn leser så dårlig at de knapt kan lese en evakueringsmelding. Begrepet totalforsvar innebærer at vi alle er en del av vårt forsvar – skal vi alle delta, kreves det at vi settes i stand til å delta. Uten å være et opplyst og lesende folk kan vi ikke delta.
Krig og politisk turbulens har gjort verden mer usikker enn noen gang siden 1945. Det skal bygges tilfluktsrom, og hver enkelt av oss skal ha beredskapslager for en uke. Nylig la Regjeringen frem Totalberedskapsmeldingen; vi må være forberedt hvis det verste skjer. Meldingen gjelder ikke bare hva som er fysisk nødvendig, vi skal også ruste oss moralsk og kulturelt.
Fagre ord må følges opp – før det er for sent
Stortingets justiskomité avla imponerende raskt sin innstilling til Totalberedskapsmeldingen bare få uker etter at den ble presentert. Innstillingen fremhever nødvendigheten av en rekke tiltak for landets totalberedskap på alle samfunnsområder. Men fagre ord må følges opp av handling, og det snarest mulig.
Hvis krisen inntreffer, er det ingen som leser stortingsmeldinger og komitéinnstillinger. Da er det for sent. Det må utvises handlekraft gjennom konkrete tiltak, og de økonomiske rammer må tilrettelegges. Etablerte skiller og tankemåter må endres; verden er ikke lenger den vi var vant til. Derfor bør man allerede nå begynne å ta dette inn over seg, i revidert nasjonalbudsjett for 2025 og i de konkrete planene fra Regjeringen.
Vårt engasjement gjelder spesielt viktigheten av norsk språk og litteratur i beredskapen vår.
«Komiteen viser til at språk, redaktørstyrte medier, kunst og kultur er viktige elementer i vår nasjonale identitet. Motstandskraft i befolkningen bygger på at vi har noe å forsvare som er større enn den enkelte,» heter det enstemmig fra alle partier bak innstillingen. Betydningen av lesing og leseferdigheter understrekes av flere partier.
Dette må til
Vi har noen konkrete forslag til tiltak som bør og kan gjennomføres raskt og uten de store ekstrabevilgninger:
- Språket og litteraturen – vårt felles grunnfjell – er avgjørende for at vi kan kommunisere og forstå hverandre i en krisesituasjon. LO har allerede et prosjekt for å fremme lese- og skriveferdigheter i arbeidslivet. Kulturdepartementet og NHO bør snarest melde seg på og være med på å utvikle prosjektet. Dette må bli en viktig del av trepartssamarbeidet.
- I norskundervisningen må skrive- og leseferdighetene prioriteres på alle trinn i skolen.
- Bransjeorganisasjoner og frivillige organisasjoner har mye å bidra med; noen har innhold (verktøykassen), andre har distribusjon og når ut til mange. Staten må fremme og støtte samarbeid som styrker beredskapen.
- Frivilligheten og sivilsamfunnet er en stor og uutnyttet ressurs. Leksehjelp og andre aktiviteter styrker beredskapen vår og må fremmes.
- Forslag om moms på bøker må glemmes og legges nederst i skuffen. Norsk språk og litteratur må ikke skattlegges.
- Bibliotekene bør få en større rolle. Samarbeid mellom frivilligheten og bibliotekene må stimuleres.
- Ordbøker er viktig for at vi forstår hverandre. Å utvikle dem og ikke minst lære hver enkelt av oss å bruke dem, er viktig.
- Formidlingen av verdien av norsk språk og litteratur i beredskapen må styrkes gjennom forlag og organisasjoner.
Beredskapen vår er et ansvar hver av oss bærer en del av. Kommer krisen, er ikke vår motstandskraft noe Staten har ordnet for oss. Vi må være i forkant.