• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss

Kjente sanger og salmer: Forstår vi det vi synger?

08/10/2023 AV Vibeke Roggen

Forvirrende ordbruk: Tekstene i mange eldre sanger er i årenes løp blitt misforstått og forvrengt. Selv bortfallet av et lite komma har gitt tittelen på en av våre gamle salmer en annen mening.

«Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange», heter det i «Smaagutternes Nationalsang» av Henrik Wergeland. Men hvorfor står det ‘ere’? (Foto: OBOS)

Sammen med to små barnebarn lytter jeg til Kirsti Sparboes LP-plate «Kom, så tegner vi en sang!» fra 1983. Vi gjør bevegelser til «Lille Petter edderkopp». Så kommer «Alle fugler» – hvem kan ikke den? Sparboe og barnekor synger: «Alle fugler små de er kommer nå tilbake». Det må bety: ‘Alle fugler (de) er små. Nå kommer de tilbake.’ Men ikke alle fugler er små, og teksten skal ikke være slik!

”Kommet nå tilbake”, skal det være, perfektum, og meningen er: Alle små fugler (de) er nå kommet tilbake. Teksten er skrevet av August Heinrich von Fallersleben ca. 1835 og lyder innledningsvis: «Alle Vögel sind schon da», som betyr ‘alle fugler er allerede der’. I Johan Nicolaisens norske oversettelse lyder innledningen slik: «Alle fugler små, de er kommet nu tilbake.» Ordet ‘de’ er grammatisk overflødig, men er tatt inn for å gjøre teksten sangbar. Nicolaisens komma er klargjørende, men er blitt sløyfet i mange senere gjengivelser.

 Engler i vedskjulet

Også andre kjente og kjære sanger kan by på ord og uttrykk som lett kan misforstås. Et eksempel er «Her kommer dine armer små». Ja, slik oppfattet jeg teksten som barn. Glosen ‘arm’ i betydningen ‘fattig’, ‘stakkars’ kjente jeg ikke. På den tiden sang vi salmer på skolen, og en tegning av en mann som saget ved, illustrerte «Milde Jesus, du som sagde». «Engler daler ned i skjul» måtte bety at de ville lande i naboens vedskjul – spennende!

Andre sanger kan misforstås også av voksne. For hva betyr egentlig «Kimer i klokker»? Det skal riktignok ikke skrives slik; det skal være: «Kimer, I Klokker». ‘I’ er jo ikke en preposisjon, men et pronomen som betyr ‘dere’, og ‘Kimer’ er ikke presens, men imperativ 2. person flertall. Passasjen er altså en oppfordring: ‘Kim, dere klokker!’ og i fortsettelsen ‘tindre, dere stjerner!’. Teksten er skrevet av N.F.S. Grundtvig og ble publisert første gang i 1856. Uten komma blir betydningen borte, som i tittelen på en bok utgitt i 2022: Kimer I Klokker – Sigrid Undsets jul av Tordis Ørjasæter og Kristin Brandtsegg Johansen.

Hvorfor heter det «Vi ere en nasjon vi med»?

I andre tilfeller er teksten godt forståelig, men enkelte former forstås ikke uten videre. «Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange», heter det i «Smaagutternes Nationalsang» av Henrik Wergeland, publisert i bladet For Arbeidsklassen i 1841. Senere i teksten står det «Vårt hjerte vet, vårt øye ser hvor godt og vakkert Norge er«. Forklaringen er at ere er en gammel flertallsform av verbet, brukt her fordi subjektet vi er flertall; er er entall fordi subjektet Norge er entall.

En av de truede formene i norsk i dag er s-genitiven. Det er fare for at uttrykk som ‘mors hus’ og ‘Knuts bil’ blir utkonkurrert av ‘mor sitt hus’ og ‘Knut sin bil’, for ikke å snakke om at uttrykket ‘Jesus sin kropp’ er tatt i bruk istedenfor ’Jesu legeme’ (eller kropp, jf. Tor Guttu i Ordet nr.2). Pronomenet ‘sin’ til erstatning for s-genitiv dukket opp i norsk talemål på 1500-tallet, påvirket av de tyske hanseatene. Formen kalles garpegenitiv fordi bergenserne kalte tyskerne på Bryggen for ‘garper’.

«Pål sine høner» feiltolkes

«Pål sine høner» kan se ut som et eksempel på garpegenitiv, altså med betydningen ‘Påls høner’. Slik er frasen også blitt fortolket. Men subjektet er Pål – ikke hønene – og ‘sine høner’ er objekt: ‘Pål slapp (sleppte) ut sine høner på haugen.’ Denne barnesangen, som også kalles «Pål på haugen», er en folkevise. Den ble utgitt første gang av Peter Christen Asbjørnsen i Norske Huldreeventyr og Folkesagn (1848), der den inngår i fortellingen «En Søndagskveld til Sæters».

Teksten i den svenske studentsangen «Sjungom studentens lyckliga dag» er omstridt: Skal det være sjungom eller sjung om? Leser vi ‘sjungom’, er verbet brukt transitivt: La oss ‘besynge’ studentens lykkelige dag! (Transitiv bruk av verbet sjunga forekommer også i andre eldre svenske tekster.) Sangen ble fremført første gang 1852 i Uppsala. Teksten er av Herman Sätherberg og melodien av prins Gustaf av Sverige og Norge, som døde samme år.

I prinsens original står det «sjungom», men i Ivar Hedenblads samleutgave av sanger for kor (fire deler, 1888–1914) står det «Sjung om». Selv holder jeg en knapp på sjungom – lectio difficilior kalles det i tekstkritikken: Den vanskeligste lesemåten er sannsynligvis den rette, altså at senere utgivere har gjort teksten forståelig ved å ‘forenkle’ til sjung om. Jeg ble dessuten skeptisk til Hedenblads utgave da jeg så at Sveriges nasjonalsang innledes med ordene «Du gamla, du friska»! Lesemåten sjungom gir en parallell til det følgende: «Låtom oss fröjdas i ungdomens vår!» Sjungom og låtom er imperativ i 1. person flertall, ‘la oss …!’. (Hedenblad i utvalg, henholdsvis nr. 31 og 2.) Grammatik – svenska.se, se vol. 2, s. 549, note 1.

Slå et slag for oppklaring av eldre tekster

For å oppsummere: I noen tilfeller er det ords betydning som skaper forvirring (for barn): ‘arme’ i betydningen fattige, stakkars og ‘skjul’ i betydningen ‘i det skjulte’, At ‘sagde’ kan bety sa og ‘I’ kan bety dere, kan nok misforstås også av voksne.

I «Alle fugler» er det linjeskiftet som har ført til misforståelsen, eller rettere sagt pausen mellom disse ordene når vi synger. ‘Er’ og ‘kommet’ hører sammen og utgjør verbtiden perfektum, men i sangen er det et sterkt brudd mellom disse ordene. I «Pål sine høner» er det ordstillingen som har skapt problemer, og utbredelsen av garpegenitiv har bidratt til feilaktig fortolkning. I Wergelands «Vi ere en nasjon vi med» er formen ‘ere’ blitt forstått som ‘er’ selv om flertallsformen er alderdommelig og ikke forstås som flertall. De grammatiske formene i den danske julesangen og den svenske studentsangen er mer utfordrende.

Både gloser, ordstilling og grammatiske former fra eldre tider kan skape avstand og hindre god forståelse. Forvanskninger i senere tekstutgaver – inkludert fjerning av klargjørende tegnsetting – bidrar til misforståelsene. Noe av dette kan man kanskje si er bagateller, men det er ingen bagatell at vi – både den oppvoksende og den godt og vel oppvokste slekt – kan ha problemer med å forstå eldre tekster korrekt. Vi bør slå et slag for beskjeftigelse med eldre tekster, inkludert tekster fra våre skandinaviske naboland.

Professor emeritus Vibeke Roggen er filolog og en av landets fremste eksperter på latin.

Arkivert Under: Ordet Tagged With: Sanger og salmer

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]