– Skolen må bli flinkere til å lære elevene å bruke ordbok i norsk, mener leksikograf Kathrine Asla Østby i redaksjonen for Det Norske Akademis Store Ordbok. Den kommende nettordboken vil gjøre denne oppgaven mye lettere.
Kathrine Asla Østby er leksikograf og franskfilolog og mener at norske elever burde gjøre mer som nettopp de franske: å venne seg til å slå opp i ordbøker også for morsmålet.
Når Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) blir fullført og tilgjengelig på nettet i 2017, vil norske skoleelever og studenter få den største og mest oppdaterte digitale ordboken som finnes for bokmål/riksmål – gratis tilgjengelig.
NAOB blir et helt nytt ordboksverk, men bygger på nasjonalordboksverket Norsk Riksmålsordbok. Med cirka 200 000 oppslagsord, ajourførte nyord og en moderne, brukervennlig presentasjon vil mange foretrekke NAOB fremfor Bokmålsordboka, som har færre ord og ikke er blitt revidert på over 10 år. Mange nyord glimrer med sitt fravær der.
Selv studenter vet ikke hvordan de skal bruke en ordbok
En av leksikografene i NAOB-redaksjonen som nå jobber på høygir for å få nettordboken ferdig, er Kathrine Asla Østby. Hun har doktorgraden i fransk og håper at norske skoleelever vil gjøre mer som nettopp de franske: å venne seg til å slå opp i ordbøker også for morsmålet.
– Det er kjempeviktig at norske lærere underviser i hvordan man bruker ordbøker. Mange norske elever kan ikke lese en ordboksartikkel og åpner ikke en ordbok før de kommer på universitet. Vi ser at ferske studenter ikke vet hvordan de bruker ordbøker, sier Kathrine Asla Østby.
Med våre stadige språkreformer er norske skoleelever gjennom generasjonene kanskje blitt for opphengt i rettskrivning? Men én ting er å sjekke hvordan et ord staves og betydningen av en fremmedspråklig glose. Enda så engasjert nordmenn er i språklige spørsmål, er det paradoksalt nok liten tradisjon i norsk skole for aktiv bruk av ordbøker for morsmålet i sin fulle bredde, slik det er i mange andre land. I USA, for eksempel, har såkalte spelling bees – stavekonkurranser for skoleelever – lange tradisjoner.
Kathrine Asla Østby mener det er mye å vinne på en bedre utnyttelse av ordbøker i skolen.
– Elevene får så mye igjen ved å lære hvordan de finner frem i ordbøker. Det hjelper dem å få rede på ikke bare ordenes stavemåte, men også deres nøyaktige betydning, bøyning, uttale, etymologi og bruksmåter. Og sammenlignet med tradisjonelle ordbøker på papir blir NAOB befriende brukervennlig for skoleelevene, sier hun.
En ekte «språknerd»
Østby medgir gladelig at hun, i likhet med kollegene, er lidenskapelig opptatt av språk. Det sier jo sitt at man ønsker seg og får Norsk Riksmålsordbok i seks bind til 18-årsdagen. – Det er en nokså sær ting å få i den alderen, så vi har jo vitset om det, sier Østby. Nå er hun både leksikograf og romanist, så naturlig nok arbeider hun mye med opprinnelsen til låneord fra fransk.
På rett hylle: Kathrine Asla Østby – her med leksikograf-kollega Hilde Bliksrud – er i likhet med de andre i ordbokredaksjonen lidenskapelig opptatt av språk.
– Vi har fått mange ord fra eller via fransk. Jeg synes det er spennende å se sammenhengen mellom ordene på de forskjellige språkene. For eksempel at krokan kommer fra det franske ordet croquant, en substantivert form av verbet croquer, som betyr å knekke eller tygge. Innen ordboksarbeidet står vi leksikografer på skuldrene til hverandre. Vi bygger videre på de store, anerkjente kildene, forklarer Østby.
Snart vil NAOB fremstå som den nyeste og fremste kilden for bokmål/riksmål. To gode eksempler på hvor oppdatert den blir, er ordene neokapitalistisk og lykkeland. Etter årets norskeksamen ble det klaget over at disse to ordene ikke finnes i noen norskordbok. Men i NAOB var de på plass.
Dette er en av flere artikler om Det Norske Akademis Store Ordbok på Riksmålsforbundets hjemmeside. Les også NAOB: Slik blir nasjonalordboken til og NAOB: En skattkiste av en ordbok.
Mer informasjon finner du også på hjemmesiden til Det Norske Akademis Store Ordbok: naob.no