Her har vi samlet lover, regler, argumentliste og maler for underskriftslister og brev. Vi begynner med rettighetene dine:
Valg av målform er regulert i opplæringsloven, som er skrevet på nynorsk og her gjengis ordrett. Paragrafene 3-1. og 15-2. omhandler valg av skriftspråk:
§ 3-1. Bokmål og nynorsk for elevane i grunnskolen
Elevane skal ha opplæring i bokmål og nynorsk. Departementet kan gi forskrift om fritak frå opplæring i eitt av skriftspråka for elevar som får opplæring etter §§ 3-2, 3-3, 3-4 eller 3-6.
Elevar på 1. til 7. trinn skal i det skriftlege arbeidet bruke det skriftspråket som kommunen har vedtatt som hovudmål for skolen. Foreldra til elevane vel om læremidla skal vere på bokmål eller nynorsk. Elevar på 8. til 10. trinn vel sjølve om dei skal bruke bokmål eller nynorsk som hovudmål, og om læremidla skal vere på bokmål eller nynorsk.
Når minst ti elevar på eitt av trinna 1 til 10 i ein kommune ønskjer eit anna skriftspråk som hovudmål enn det som er vedtatt for skolen, har dei rett til å bruke og å få opplæring på dette skriftspråket i ei særskild gruppe. Går ti eller fleire av desse elevane på den same skolen, har dei rett til å få opplæringa der. Er elevane spreidde på fleire skolar i kommunen, avgjer kommunen kva skole dei skal få opplæringa på. Retten til å få opplæring i ei særskild gruppe står ved lag så lenge det er minst seks elevar att i gruppa.
Dersom skolestrukturen i kommunen gjer at elevar må overførast til ein skole med eit anna hovudmål enn elevane hadde på 1. til 4. trinn, har dei rett til å bruke og å få opplæring på det hovudmålet dei hadde. Dei har rett til opplæring i faget norsk i ei særskild gruppe, same kor mange dei er.
§ 15-2. Hovudmål på kvar skole
Kommunen og fylkeskommunen gir forskrift om kva skriftspråk som skal vere hovudmålet på kvar skole, anten bokmål eller nynorsk. Skolen skal bruke hovudmålet i den skriftlege opplæringa og i den skriftlege kommunikasjonen med elevane og foreldra.
I samband med skifte av hovudmål på ein grunnskole eller når eit fleirtal i kommunestyret eller minst 1/4 av dei røysteføre i kommunen krev det, skal det haldast rådgivande røysting. Nytt vedtak om hovudmål kan ikkje gjerast før det har gått fem år. Departementet kan gi forskrift om røysterett, ansvar for røystinga og organisering av røystinga.
RETTIGHETENE DINE ER ALTSÅ:
RETTIGHET NR. 1: SPRÅKAVSTEMNING
Er det bokmålsflertall blant velgerne i skolekretsen, kan det gjennomføres språkavstemning for å få hele skolen over til bokmålskole. Ved språkavstemning har alle velgere i kretsen stemmerett, det vil i store trekk si de samme som har stemmerett ved politiske valg. Språkavstemning skal gjennomføres når bystyre / kommunestyre vedtar det, eller når 25 % av velgerne i kommunen krever det. En språkavstemning er rådgivende for bystyret / kommunestyret, som vedtar språkform for den enkelte skole.
RETTIGHET NR. 2: SPRÅKDELING
Når 10 eller flere elever på samme årstrinn krever det, har de rett til språkdeling (tidligere kalt klassedeling). Det vil si at disse elevene har krav på å få opprettet en egen gruppe med alle lærebøker og all undervisning på bokmål. Språkdeling kan kreves fra 1. til 7. klassetrinn. De 10 elevene som kreves for å få språkdeling, må være på samme årstrinn. De kan komme fra samme skole, men kan også komme fra forskjellige skoler innen samme kommune. Når det siste er aktuelt, er det flertallet av foreldrene til den nye bokmålsgruppen som bestemmer hvilken skole gruppen skal gå på.
Fremgangsmåte ved språkdeling:
- Ta kontakt med andre foreldre og finn ut hvilke elever som ønsker å gå i bokmålsgruppe.
- Minst 10 elever føres på en liste som leveres skolen med krav om egen bokmålsgruppe. Sørg for at dato for innlevering av listen kan dokumenteres.
- Kjenner dere ikke de andre foreldrene, kan dere be skolen om å få elevlister for det/de aktuelle årstrinn (dere har rett til å få slike lister). Er det aktuelt med elever fra flere skoler, kan man kreve elevlister fra de skolene som er aktuelle.
- Skolen er nå pliktig til å opprette egen bokmålsgruppe, og kan ikke argumentere med dårlig økonomi og lignende for å unngå å gjøre dette.
RETTIGHET NR. 3: BOKMÅLSBØKER
Bokmålselev på nynorsk skole kan fra 1. til 7. årstrinn kreve bokmålsbøker i alle fag – unntatt i norsk.
RETTIGHET NR. 4: UNGDOMSSKOLEN
Rettighet nr. 4 kommer automatisk når eleven kommer opp på ungdomstrinnet: Fra og med 8. årstrinn velger eleven selv hovedmål, og kan da kreve bokmålsbøker i alle fag – også i norsk.
Under kan du laste ned en liste med sentrale momenter og argumenter. Vedleggene med forslag til underskriftslister og brev kan brukes og forandres som du ønsker.
Argumenter ved ønske om bytte til bokmål
Eksempel på brev til skolen
Eksempel på brev til foreldre
Eksempel på underskriftsliste