Spørsmål:
Det er ett begrep jeg stusser veldig på i såkalt byråkrat-språk – «XXX er grunnleggende for YYY,» eksempelvis «Gode velferdsordninger er grunnleggende for at alle skal ha muligheter.»
Er dette rett bruk av «grunnleggende»? Uten at jeg har funnet det noe sted, synes jeg ut fra kjennskapen min til det norske språket at dette ordet passer dårlig når det ikke står direkte til et substantiv.
Svar:
Jeg reagerer ikke mot logikken i selve uttrykksmåten (XXX er grunnleggende for YYY), men vanlig språk (kanskje med unntak for byråkrater) er det jo ikke. “God norsk” vil jeg ikke si at det er.
Det er altså tale om 1) et presens partisipp (GRUNNLEGGENDE), som brukes predikativt (i forbindelse med VÆRE) og ikke (som vanligere) adjektivisk og attributivt (foranstilt substantivet), og 2) at det knyttes en at-setning til preposisjonen (FOR) og ikke bare et substantiv. Bedre er nok: Gode velferdsordninger er grunnleggende for utdanningsmulighetene (eller et bedre substantiv som jeg ikke kommer på i farten).
Nå er jo heller ikke det noen fremragende setning, men det skyldes ordvalget. Jeg ville skrive: Gode velferdsordninger er en betingelse for at folk skal ha like muligheter til utdannelse.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
Posted in: Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi