Spørsmål
Jeg ergrer meg over å se at bruken av sin, sitt og sine erstatter genitiv «s» i mange fora. Både skriftlig og muntlig. Jeg synes at å skrive for eksempel «Foredraget holdes i xx sitt møterom», «Det er Ellen sin paraply» og så videre, er veldig dårlig språk. Men er det tillatt? At denne formen for genitiv brukes av barn og i visse områder på Vestlandet og til dels i Nord-Norge, spesielt deler av Finnmark, er jeg kjent med. Men at det nå brukes på Østlandet? Det er et fenomen som er dukket opp de siste to-tre årene, så vidt jeg kan se. Hva sier dere i Riksmålsforbundet om dette?
Svar
Den såkalte sin-genitiven var opprinnelig geografisk bestemt, men den geografiske begrensningen til Vestlandet og Nord-Norge gjelder i liten grad nå lenger. Og den østlandske bruken av uttrykksmåten er nok eldre enn to-tre år; den er observert allerede på slutten av 1960-tallet, men da helst hos barn. Fra barnespråket har imidlertid ikke veien vært lang via voksen tale til skrift. I en artikkel i «Språklig samling», nr. 2, 1997, hevder Arne Torp at sin-genitiven er blitt «stuerein», og han sier: «I dag er det nemlig slett ikke uvanlig å møte denne uttrykksmåten også i svært formell stil, både på nynorsk – og bokmål.» Selv om uttrykksmåten er blitt vanlig, og man kan møte den i formell stil, vil jeg ikke si meg enig i at den derfor er blitt stueren. Mange oppfatter fremdeles sin-omskrivningen som stilistisk markert, dvs. enten som barnespråklig, dialektpreget eller muntlig farget. Derfor vil vi fra riksmålshold råde til å unngå denne uttrykksmåten med mindre teksten skal ha tone av barnespråk, dialekt eller dagligtale. Når dette er sagt, bør man imidlertid ikke stikke under stol at sin-genitiven kan være berettiget i noen få tilfeller. Den kan nemlig være et alternativ til vanlig s-genitiv ved ord som selv ender på -s (eller en s-lyd), jf.: SAS sine ruter, Zevs sin sønn. Men også her er det mulig å uttrykke seg på annen måte, f.eks. SAS-rutene (ev. rutene til SAS) og sønnen til Zevs. Sin-omskrivning kan også fungere som variasjon når det allerede finnes s-genitiv i setningen, jf.: I to år har hun arbeidet ved Røde Kors sitt protesesenter i Somalias hovedstad Mogadishu.[1] Men variasjon til tross, mange vil nok allikevel føle at Røde Kors sitt protesesenter stikker seg ut på en uheldig måte. De fleste riksmålsbrukere kan nok derfor ikke love sin-genitiven altfor mye peiskos; så langt som inn i stuen ønsker vi den helst ikke.
Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden
Posted in: Genitiv og eiendomspronomen