• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / Spenstige sitater

Spenstige sitater

11/07/2019 AV Redaksjonen

I siste nummer har Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet igjen saumfart norsk presse og plukket ut godbiter om språk.

Hui, hvor det går!

– Aftenposten trykker en språkquiz som ifølge avisa er laget av «Helen Uri, Aftenpostens sspråkspaltis og forfatter» og «Eiolf Solvang, korrekturleser og guizmaster». Det skulle man ikke tro.
Språkkommentar i Klassekampen

Uvanlig kvalifikasjon

– Er du innadvendt og elsker å jobbe med salg og kundeservice?
Stillingsannonse fra Verisure AS

To sider av samme sak

– Ingen latter uten språk, intet språk uten latter.
Hauk, kommentator med «Dagens sukk», i Klassekampen

Kom til saken

– Jeg snakker ganske konsist. Man kan si ganske mye ved å være rett på sak. Bruke korte setninger.
Benedicte Bjørnland, politidirektør, til Aftenposten

I sumpen

– Senterpartiet mener at «statsministerens uttalelser om myr er helt uten fotfeste», skriver Nationen. De kan få sagt det i agrarpressen. Språkkommentar i Klassekampen

Tåketale

– Å skrive fascinerende for de få greier enhver idiot. Det er bare å skrive geniaktig, det vil si ubegripelig.
Jan Guillou, forfatter, til Klassekampen

Appetittvekkende

– For meg er stabbur et vakkert ord.
Per A. Borglund, matbladredaktør, til Nationen

Snikksnakk

– Den som snakker bare for å si noe, har ingenting å si.
Hauk, kommentator med Dagens sukk, i Klassekampen

Navnet skjemmer ingen

– På Namdalskartet finnes både Tissvassklumptjønnin og Tullerud. I Vestfold ligger Fisebukta og Faenshølet, mens bluferdige Agder kan skilte med Drittsekktjønn og Runken.
VG på lederplass

Tale Maria Krohn Engvik, også kjent som «Helsesista», gjør seg bemerket med sitt friske ordvalg når det gjelder seksuallivet . (Foto: Øyvind Ganesh Eknes/TV 2 )

Seksuallivets vanskelige vokabular

– Og ja, jeg vet noen reagerer på språket mitt, at jeg sier «pikk» og «fitte». Å si «erigert penis» er veldig kleint for meg. «Ståpikk» er bedre.
Tale Maria Krohn Engvik, også kjent som «Helsesista», til Dagens Næringsliv

Dialektparadis?

– Norge har ikke ett talt standardspråk. På den måten er vi et annerledesland.
Åse Wetås, direktør for Språkrådet, til Aftenposten

Åndelig ballast

– Leser du ti minutter for ungen din hver dag, er det den beste gaven du kan gi.
Liv Gulbrandsen, prosjektleder for Bokåret, til Klassekampen

Analytisk klarsyn

– Brannen kan være påsatt eller ikke, opplyser politiet i Agder til lokalavisen Kvinesdal 24 etter at 17 biler brant opp utenfor en bilforhandler i bygda. Politiet kan ta feil eller ikke.
Hugin og Munin i Vårt Land

Ømt punkt

– Noe som kaller seg Stoa Fysikalske Senter har sendt ut et anbefalt treningsprogram: «Øvelser utføres tre ganger i kuken. Forsiktig i starten». Det hardner til.
Språkkommentar i Klassekampen

Presset dialekt

– Ho har utvilsamt surra seg fast i krattet der ingen skulle tru at nokon kunne bu, dialekta mi. Heime høyrer eg fleire og fleire fastbuande ungdomar som snakkar som dei budde på Oslo vest.
Knut Aastad Bråten, redaktør i Syn og Segn, i Aftenposten

Mer tåketale

– Språket skal være et opplysende kommunikasjonsmiddel. Noen ganger fungerer det motsatt.
Arild Rønsen, kommentator, i Klassekampen

Én dags stillhet

– Tenk om hele Norge bare en dag ikke hadde snakket. Kanskje bare pludret. Eller bare vært stille. Hele Norge puster med magen og holder kjeft.
Torbjørn Røe Isaksen, statsråd, i Morgenbladet

Vyer om Vy

– Når NSB no skal rettferdiggjere namnet Vy, kjem dei jamvel trekkjande med ein arkitekt som sanningsvitne. Er det noko arkitektar ikkje har greie på? Ja.
Ottar Grepstad, tidl. styreleder i Språkrådet, i Dagens Næringsliv

Språkbevisst

– Jeg er bevisst på at jeg har en lederrolle. Jeg er bevisst på hva jeg sier, og hvordan jeg sier det.
Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor, til Aftenposten

Hen

– Det rødgrønne byrådet i Oslo ønsker å bruke pronomenet «hen» i det kommunale språket, melder VG. Vår leser på St. Henshaugen er skeptisk.
Språkkommentar i Aftenposten

Tragisk, liksom

– Notre Dame har liksom alltid vært der siden den sto ferdig i 1260.
Nyhetsmelding i Aftenposten

Saftig vokabular

– Min salige fars foretrukne avstraffelsesmetode begrenset seg til grov kjeft. Min bror og jeg overlevde uten særlig varige mén, annet enn et kraftig utvidet ordforråd.
Per A. Borglund, matbladredaktør, i Nationen

Bråmoden

– Jeg var en sånn som leste Grimbergs kulturhistorie da jeg var 11–12 år gammel.
Monica Syrdal, advokat, til Dagens Næringsliv

Da og når, igjen

– Oslo Høyres ordførerkandidat Saida Begum snakker om skolepolitikk i et intervju med Dagsavisen: «I år var det 7000 førsteklassinger. Rundt 1600 av dem snakket ikke godt nok norsk når de begynte på skolen». Hver gang når de begynte på skolen?
Språkkommentar i Klassekampen

Språkrådet

– Legg ned Språkrådet! Hva er egentlig Språkrådet godt for i det språkpolitiske cowboy-landet Norge?
Anders Breidlid, professor, i Morgenbladet

Lattervekkende navnebytte

– Jeg husker jeg lo godt da Møre og Romsdal Fylkesbåtar og Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane skulle slås sammen og skifte navn. Det ble Fjord1, med et ettall! Navn må ikke ende som revynummer.
Erik Ulfsby, teatersjef og styreleder for Språkrådet, til Morgenbladet

Kjedelig sannhet

– Skal man fordype seg i språk, må man kunne grammatikk.
Gunvor Meidell, professor, til tidsskriftet Språknytt

Lilleputt på tinget

– En leser merker seg at Bergens Tidende beskriver hvordan «Knut Arild Hareide kommer byksende gjennom korridoren på Stortinget, balanserende på et pappkrus kaffe.» Vel er han kanskje liten, men ikke så liten.
Språkkommentar i Klassekampen

Språknytt

– Skrivd i stjernene.
Overskrift i Klassekampen

«Sale» overalt

– Jeg gikk forbi Hennes og Mauritz i dag, og det er jo salg. Bortsett fra at det ikke er det lenger. Det er «sale» og «50% off». Er det sånn at de tror turister ikke klarer å se ordet «salg» og «50%» og legge sammen to og to? Flagget må heises her.
Erik Ulfsby, teatersjef og styreleder for Språkrådet, til Morgenbladet

Enda et nytt firmanavn

– Den planlagte fusjonen mellom Sparebank 1 Skadeforsikring og DNB Forsikring er nå godkjent. Selskapet har fått navnet Fremtind. Alternative navn var: Frentimd, Frimtens, Freitemd. Alt annet enn Fremtid i alle fall.
Dagens Næringsliv på lederplass

Prøv å si det fort

– Stadnamnfavoritten kjem frå Hemne i Trøndelag og heiter «Setersetersetra».
Gøril Grov Sørdal, forfatter, til Nationen

Treffende ordvalg

– Haraball betyr ifølge ordboka livlig fest, leven, ståhei og spetakkel, og kan på alle måter brukes til å beskrive mitt første møte med svigers.
Hun glade, petitskribent, i Klassekampen

Berusende ord

– Jeg lar meg beruse av godt språk. José Saramago formulerte seg så fint en gang at jeg begynte å gråte, ikke av innholdet, men av formuleringene.
Morten Joachim Henriksen, teatersjef ved Haugesund teater, til Klassekampen

Mutte nordmenn

– Utlendinger bemerker ofte vår mutte uhøflighet, vår innadvendte tafatthet og manglende evne til small talk. Er det fordi vi som et bondefolk opplever konversasjon som et borgerlig nytelsesmiddel og derfor klassebestemt og bunnfalsk? Eller er det fordi – å gru! – vi ikke har så mye å si?
Bernt Hagtvet, professor, i Aftenposten

Pussig ord

– Tillit er et merkelig ord, språkfolk kaller slike ord palindromer. De staves likt både forlengs og baklengs!
Sigmund Hov Moen, datasjef, til Klassekampen

Språkglede

– Rabarbrablad. Det er en nesten André-Bjerkesk glede å si det ordet. Helene Uri, forfatter og språkskribent, i Aftenposten

 

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]