1. GENERELT OM ORDFORRÅD, OPPSTILLING, ORDKLASSE- OG BØYNINGSANGIVELSE
a) Ordlisten inneholder riksmålets sentrale ordforråd og dessuten mange mer spesielle ord som er tatt med av forskjellige årsaker: Det kan være viktige fagord (terminologi), eldre eller nyere ord hvor stavemåte, bøyning eller språkbruk kan være usikker, eller det kan være ord hvor offisiell rettskrivning har to eller flere former og hvor riksmålsnormen gir en mer entydig veiledning.
Riksmålsordlisten har nå godt og vel 45 000 oppslagsord, en økning på ca. 20 prosent fra 8. utgave. Det nye stoffet er samlet fra tilgjengelige oppslagsverker, bl.a. Stor norsk-polsk ordbok (Kunnskapsforlaget 2019), fra NAOB, fra spesialordbøker og fra Internett. Det dreier seg både om usammensatte ord (KI, pastrami, skeiv, skrolle) og sammensetninger (havvind, statsforvalter, hybridbil).
I denne utgaven er en del tradisjonelle former som er gangbare, men i tilbakegang, tatt ut av ordlisten. Dette gjelder bl.a. almen (nå: allmenn), almenning (nå: allmenning), efter (nå: etter), metemark (nå: meitemark), nyde (nå: nyte), skikt (nå: sjikt), sprog (nå: språk) og vidne (nå: vitne).
En god del flere egennavn er kommet med, bl.a. navnene på alle FNs medlemsstater, med innbyggernavn og nasjonalitetsadjektiv. – Norske stedsnavn og innbyggernavn er med i en viss utstrekning, revidert i samsvar med endringene i administrative enheter. – Flere navn fra Bibelen er tatt med, samsvarende med Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011.
Det er ikke lagt vekt på å ta inn forkortelser som oppslagsord. Ordlistens redaksjonelle forkortelser står i en alfabetisk oversikt etter veiledningen.
Vi har valgt å bruke den ordklasseinndelingen som nå brukes i skolen. Det gir følgende nyheter, som det lønner seg å lære like godt først som sist:
adj. står som tidligere for adjektiv, men omfatter nå også ordenstallene.
det. determinativ
Determinativene har følgende undergrupper:
- dem. demonstrativer (pekeord), tidligere påpekende pronomener.
- forst. forsterkere (identitetspronomener), som egen, selv(este).
- kvant. kvantorer (mengdeord), som omfatter bestemte og ubestemte artikler, grunntall og tidligere ubestemte pronomener.
- poss. possessiver (eiendomsord), tidligere eiendomspronomener.
konj. konjunksjon, sideordningsord
subj. subjunksjon, underordningsord, bindeord som innleder leddsetning (bisetning), tidligere betegnet som underordnende konjunksjon.
b) Ordene står i alfabetisk rekkefølge i trefflistene. Søkeprogrammet er slik innrettet at man får opp både søkeordet og de ordene i ordlisten som begynner med disse bokstavene. I mange tilfeller får man da vite hvordan søkeordet opptrer i sammensetninger, f.eks. sammensetninger på full-.
Særskrevne ord (i aften, til dels osv.), og ord med bindestrek eller andre tegn (I-bjelke, til-fra-lapp, C14-datering), kommer øverst i trefflistene.
Ved homografer (ord som skrives likt, men som kan være av forskjellig ordklasse eller kjønn og ha forskjellig opprinnelse/betydning) er rekkefølgen som oftest substantiv – adjektiv – verb – andre ordklasser, f.eks.
tro en (guds-) hjem -mmet, –
tro -en/-a (grise-) hjem adv.
tro ubøy. adj.
tro -dde
Homografer med samme bøyning er ofte oppført som ett ord: dyne betyr både sengedyne og sanddyne og mine både ansiktsuttrykk, sprengladning og gruve.
c) Valgfrie ordformer står med «el.» imellom:
dobbeltdans el. dobbeldans
genre el. sjanger
og
sjanger el. genre
Det kan stå «el.» også mellom ord som ikke er ortografiske varianter:
rede el. reir
d) Valgfrie bøyningsformer kan være angitt på tre måter (se kapittel 3):
1. med skråstrek, som betyr «eller»:
flue -en/-a
blad -et, -/-er
gni gned/gnidde, gnidd
2. med et tydeliggjørende «el.» i noen få tilfeller:
selvhjulpen -hjulpet el. -hjulpent, -hjulpne
svinge -te/-et (pendelen s-t) el. (i uttr. som s. sverdet, s. seg i dansen, s. seg opp) svang, svunget.
Det betyr at man kan skrive både pendelen svingte og pendelen svinget og både han svingte, han svinget og han svang sverdet, men at det ikke kan hete pendelen svang.
3. med bokstav(er) i parentes:
minister -en, -t(e)re dvs. flere ministere el. ministre
e) En del sammensatte ord står uten bøyningsangivelse, f.eks. bakgrunnsstøy, gåsunge, raftestokk, sogneprest, utgiftspost. Bøyningen oppgis ved hovedordene (støy, unge, stokk, prest, post).
2. BETYDNINGER OG STILNYANSER
a) Ordlisten viser først og fremst hvordan ordene staves og bøyes, men betydning er angitt eller antydet ved ganske mange ord, enten ved en synonymforklaring:
famøs (beryktet)
munnsvær (tomme ord),
eller med en mer dekkende definisjon:
candela (fys., grunnenhet for lysstyrke i SI-systemet, CD)
puszta (ungarsk steppe),
eller med en forklaring av grunnbetydning eller hovedbetydning:
detasjere (fjerne flekker) (men det sies ikke hva slags flekker og hvorfra de fjernes)
fallitt (konkurs) (men overført betydning som i spille fallitt nevnes ikke).
Ved sjeldne ord som stort sett brukes i faste forbindelser, kan det stå slik:
drakonisk (litt., streng: d-e lover)
påkommende (i p. tilfelle)
skrukke (kurv: never-) eller
med en forkortelse (se forkortelseslisten) som angir hvilket fagområde ordet især hører hjemme på, f.eks.
daugjødsle (landbr.)
eksistensialisme (filos.)
skrapesyke (vet.)
tonal (mus.)
Slike forkortelser er satt inn etter skjønn; det tas ikke sikte på fullstendighet. Her som ellers er NAOB stedet hvor man får god beskjed.
b) I en ordliste blir opplysninger om stil og ordbruk nødvendigvis få. De er gitt med forkortelser som munt. (muntlig) og litt. (litterært, skriftspråklig), se forkortelseslisten.
3. DE ENKELTE ORDKLASSENE
a) Substantiver
Flertall av en-ord og a-ord angis normalt ikke:
dag -en dvs. dagen, flere dager, alle dagene
hei -a dvs. heia, flere heier, alle heiene
men for tydelighets skyld:
ku -a, -er/kyr, b. -ene/kyrne dvs. kua, flere kuer el. kyr, alle kuene el. kyrne
Ved en-ord som ikke har flertallsendelse, angis flertall slik:
sko -en, – dvs. skoen, flere sko, alle skoene
En-ord som ikke kan brukes i flertall, har ingen spesiell merking:
musikk -en
Ved ord som kan være både en-ord og a-ord, er bøyningen konsekvent angitt -en/-a. Her må emne, stil og hensynet til konsekvens bestemme valget av form. Dette kan også gjelde noen ord med -en som eneste form og som er a-ord i dialektene. Ordbøkene (NAOB) og Riksmålsgrammatikken (Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål) gir nærmere veiledning.
En del rene en-ord kan eller må bøyes med -a i visse faste vendinger med muntlig preg, f.eks. holde seg på matta el. matten, la humla suse, gjøre vei i vellinga. Slike uttrykk står ikke i ordlisten.
Ubestemt flertall av et-ord angis alltid, så sant ordet er i vanlig bruk i flertall:
dyr -et, – dvs. dyret, flere dyr, alle dyrene
leven -et dvs. levenet
prosjekt -et, -er dvs. prosjektet, flere prosjekter, alle prosjektene
tema -et, -er dvs. temaet, flere temaer, alle temaene
I ord som ender på trykklett -e, erstattes denne av bøyningsendelsens vokal:
rente -en dvs. renten, flere renter, alle rentene
bikkje -a dvs. bikkja, flere bikkjer, alle bikkjene
merke -et, -er dvs. merket, flere merker, alle merkene
I ord som ender på trykklett -er, oppgis alltid ubestemt form flertall:
snekker, -en, -e dvs. snekkeren, flere snekkere, alle snekkerne
søster -en, -tre dvs. søsteren, flere søstre, alle søstrene
mester -en, -t(e)re dvs. mesteren, flere mestere el. mestre, alle mesterne el. mestrene
vinter -en, -tre(r) dvs. vinteren, flere vintre el. vintrer, alle vintrene
teater -et, -tre dvs. teateret, flere teatre, alle teatrene
I ord med sammentrekning, konsonantforenkling, konsonantfordobling, omlyd eller andre uregelmessigheter er bøyningsangivelsen fyldigere. Det gjelder også ord med fremmed bøyning:
aksel -en, -sler dvs. akselen, flere aksler, alle akslene
sykkel -en, sykler dvs. sykkelen, flere sykler, alle syklene
dam -mmen dvs. dammen, flere dammer, alle dammene
bok -en, bøker dvs. boken, flere bøker, alle bøkene
studium -iet, -ier dvs. studiet, flere studier, alle studiene
sentrum -tret, -tre/-tra,
-trene/-traene dvs. sentret, flere sentre el. sentra, alle sentrene el. sentraene
leksikon -et, -ka dvs. leksikonet, flere leksika, alle leksikaene
input -en, -er/-s dvs. inputen, flere inputer el. inputs, alle inputene
pushup -en, -s dvs. pushupen, flere pushups, alle pushupene
Ord som ikke – eller svært sjelden – brukes i bestemt form entall, har ikke bindestrek foran kjønnsangivelsen:
levnet et
fransk et/-en dvs. i ubestemt form entall godt fransk el. god fransk,
i bestemt form bare fransken, f.eks. fransken i skolen
Ord som ikke har kjønn, er merket s.:
mak s. (i ro og m.)
b) Verb
Ved sterke verb oppføres alltid preteritum og perfektum partisipp:
ligge lå, ligget
skrive skrev, skrevet
Ved svake verb uten vokalforandring i bøyningen oppføres bare preteritumsendelsen, som skal legges til ordets stamme:
blomstre -et dvs. blomstrer, blomstret, har blomstret
stupe -te dvs. stuper, stupte, har stupt
kreve -de/-et dvs. krever, krevde el. krevet, har krevd el. krevet
måpe -te/-et dvs. måper, måpte el. måpet, har måpt el. måpet
bo -dde dvs. bor, bodde, har bodd
Ved ord med konsonantforenkling, konsonantfordobling, sammentrekning eller vokalforandring gis det fyldigere opplysninger:
fylle fylte dvs. fyller, fylte, har fylt
bløte -et/-tte dvs. bløter, bløtet el. bløtte, har bløtet el. bløtt
gjøre gjorde, gjort
velge valgte dvs. velger, valgte, har valgt
Infinitiv og presens passiv oppgis (fullt utskrevet) ved verb som ender på trykksterk vokal:
gi gav/ga, gitt; gis
snu -dde; snus
Verb som alltid eller overveiende brukes refleksivt, oppføres slik:
flotte (seg) -et
roe -et (r. seg, r. ned)
Ved s-verb er bøyningen fullt utskrevet:
synes syntes, har synes/syntes
trives trivdes, har trives/trivdes
c) Verbalsubstantiver er dannet av verb. De betegner først og fremst «ren» (dvs. ikke tidsbegrenset) handling, som spising (det å spise, handlingen å spise). Dessuten kan de betegne handling som er avgrenset i tid (enkelthandling) eller ha mer eller mindre konkret betydning og dermed brukes i flertall, som redning, setning, visning.
Den vanligste typen utgjør ordene på -ing, -ning og -else, som i ordlisten stort sett oppføres bare med denne endelsen i verbartikkelen:
dele -te; -ing
beskylde -dte; -ning
forstå -stod/-sto, -stått; -stås; -else
At deling og beskyldning kan brukes i flertall og forståelse neppe, sier ordlisten ingenting om.
Heller ikke sier den noe om hvorvidt et slikt ord kan ha mer eller mindre konkret betydning, f.eks. at det bak
belyse -te; -ning
skjuler seg både en handlingsbetydning (dokumenter til belysning av saken) og en konkret betydning (installere ny belysning).
Når det kan dannes verbalsubstantiv med mer enn én endelse, oppføres de på samme sted, sist i artikkelen. De står med komma imellom når formene stort sett er likeverdige og refererer til samme hovedbetydning av verbet:
godkjenne -kjente; -else, -ing
lukke -et; -ing, lukning
Det kan være nyanser som en ordliste ikke omtaler, og kommaet bør leses som «og», ikke som «eller». Språkbruken er noe vaklende både når det gjelder -ing/-else og -ing/-ning. Utviklingen viser en langsom økning i bruken av -ing.
Når verbalsubstantivene er knyttet til klart forskjellige betydninger av verbet, står endelsene med semikolon imellom:
bryte brøt, brutt; -ing; -ning
prøve -de/-et; -ing; -else
Formen bryting betegner f.eks. en idrettsgren og nydyrking av åkerland (bryting av ny jord), mens brytning er knyttet til fysikken (lysets brytning), foruten at ordet i flertall betyr «uenighet, splittelse» (brytninger mellom samfunnsklassene, vi lever i en brytningstid). – Prøving betyr «det å prøve, det å forsøke», mens prøvelse vanligvis betyr «sjelelig påkjenning, det å prøves».
Når ett eller to verbalsubstantiver har bare handlingsbetydning og ytterligere ett bare konkret betydning, oppføres det siste for seg:
forhøye -et; -else
forhøyning -en (i terrenget)
forkorte -et; -ing (gjøre kortere: f. arbeidstiden, f. en brøk)
forkortelse -en (forkortet skrivemåte)
skape -te; -ing; -else
skapning -en (det som er skapt; skapt vesen, skikkelse)
Alle ord på -ing, -ning og -else er en-ord.
Verbalsubstantiver med fremmed endelse står alltid som egne oppslagsord:
arrangement -et, -er
arrangere -te; -ing
vaksinasjon -en
vaksinere -te; -ing
d) Adjektiver
Intetkjønnsformen markeres alltid, unntatt i de ubøyelige, og flertall når endelsen ikke er -e.
stor -t dvs. en stor bygning, et stort hus, store bygninger, hus
praktisk – dvs. en praktisk regel, et praktisk råd, praktiske regler, råd
grå -tt, – dvs. en grå sky, et grått skjørt, grå skyer, skjørt
bra ubøy. adj. dvs. en bra film, et bra menneske, bra filmer, mennesker
felles ubøy. adj. dvs. felles innsats, et felles mål, felles interesser
klinkbygd -e el. klinkbygget -ede
klinkbygget -ede el. klinkbygd -e
Konsonantforenkling, konsonantfordobling eller sammentrekning vises som i de andre ordklassene:
stygg stygt dvs. en stygg ulykke, et stygt sår, stygge ulykker, sår
langsom -t -mme dvs. en langsom vals, et langsomt tempo, langsomme valser, tempoer
voksen -t, -sne dvs. en voksen mann, et voksent dyr, voksne menn, dyr
Adjektiver som ender på -et og er dannet av perfektum partisipp av svake verb, ender på -ede i bøyde former, ikke -ete:
utmerket -ede dvs. en utmerket vin, et utmerket måltid, utmerkede viner, måltider
Det samme gjelder for det usammensatte
merket (merket løype, merkede løyper),
men usammensatte partisippadjektiver står sjelden som oppslagsord.
Ved partisippadjektiver av sterke verb er det mer komplisert, og det gis fyldigere opplysninger:
dreven drevent, drevne (erfaren) dvs. en dreven etterforsker, drevne etterforskere
overdreven -drevent, -drevne dvs. overdreven frykt, være overdrevent høflig,
overdrevne påstander
tungdrevet -drevet, drevne dvs. en tungdrevet gård, et tungdrevet bruk,
tungdrevne gårder, bruk
Partisippadjektiver som ikke ender på -et, oppføres med ordklasse, uten bøyning:
spredt adj. dvs. spredt nedbør, spredte tilløp
innbitt adj. dvs. innbitt motstand, innbitte ungkarer
Enkelte presenspartisipper oppføres som adjektiver når adjektivisk bruk er vanlig:
strålende adj. og forst. adv. dvs. en strålende dag, et strålende smil, strålende
kritikker; s. glad
Adjektiver på -et el. -ete dannet av substantiver har -ete i bøyde former:
fillete el. fillet dvs. en fillete el. fillet bluse, et fillete el. fillet skjørt
den fillete blusen, det fillete skjørtet, fillete bluser, skjørt
Er de dannet av verb, oppføres de med bare én form og bøyes ikke. Det er ofte ord med et muntlig og noe nedsettende preg:
fnisete –
somlete –
Sammensatte adjektiver på -et hvor siste ledd er dannet av et substantiv, men ikke er selvstendig ord – samdannelser – bøyes med -ede, ikke -ete:
høyrygget -ede dvs. den høyryggede stolen, høyryggede stoler
kortermet -ede dvs. den kortermede genseren, kortermede gensere
Noen adverb på -vis kan brukes som adjektiv i attributiv stilling (foran et substantiv). De bøyes regelmessig og oppføres slik:
gradvis adv. og adj. dvs. gradvis tilbaketrekning, gradvist opphør, gradvise justeringer
men aldri med -t som adverb: det skjedde gradvis. Slik også med sjelden, som er blitt et normalt adjektiv (et sjeldent frimerke, sjeldne frimerker), men stadig: det hendte sjelden.
Gradbøyning av adjektiver er vist ved ord som har omlydsbøyning:
stor større, størst
Komparativer som mindre og verre er oppslagsord.
4. GRAFISKE SPØRSMÅL
a) Valgfriheten når det gjelder særskrivning og sammenskrivning er redusert i den nye utgaven av ordlisten, i tråd med en klar utvikling i retning av mer konsekvent særskrivning, som har funnet sted også i Sverige og Danmark. I ordlisten merkes det særlig i ordtypen av sted, for øvrig, i dag, til overs.
b) Bruken av accent aigu (akutt aksent) er i ordlisten begrenset til å stå over trykksterk e sist i ordet, f.eks. i allé, armé, foajé; aksenten sløyfes i bøyde former.
Man må ha frihet til å bruke den i ord som juvelér og kanonér for å unngå lesefeil. Likeså i f.eks. passérseddel og i imperativ av verb på -ere: gruppér, variér – hvis det føles nødvendig.
c) Accent grave (gravis aksent) skal stå i ordet à, ellers ikke, men man må kunne tillate seg å bruke den i franske ord som misere og portiere hvis man føler det nødvendig.
5. UTTALE
I en del ord av fremmed opprinnelse er uttale markert. Trykksterk vokal er understreket. Ved trykk på første stavelse er dette ikke oppgitt. Noen eksempler:
rouge -en (rød sminke; utt. rusj)
sanskulott -en (hist., fr. revolusjonær 1791‒94; utt. sankylått)
wasabi -en (krydder; utt. vasabi)
ødem -et, -er (med.; utt. ødem)