• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Høringsuttalelser / Høringsuttalelse om stedsnavn

Høringsuttalelse om stedsnavn

31/07/2012 AV Redaksjonen

Til
Det Kongelige Kulturdepartement
Deres ref. 08/992 KHA:amb av 16. april ang. Stortingets dokument nr. 8:58 (2007-2008)

Høringsuttalelse om forslag til endring i lov om stadnamn
fra Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur

Saken gjelder både gårdsnavn og bruksnavn
Blir departementets forslag til endringer i §§ 6 og 8 vedtatt, vil det bety et skritt i riktig retning, men det vil neppe samsvare helt med Stortingets forståelse av saken. Det kan ikke være tvil om at Komiteen og Stortinget har ønsket lovendring for både gårdsnavn og bruksnavn. Bakgrunnen for hele saken er – som det står i Innstilling S. 124 – “flere uheldige utslag der slektsnavn og gårdsnavn blir atskilt, eller at gårdsnavn forandres slik at det ikke lenger skaper den identitetsfølelsen navnet tradisjonelt har hatt.”
Reaksjonen hos en som får navnet på sin eiendom forandret ved diktat, er naturligvis uavhengig av om det er et gårdsnavn eller et bruksnavn det dreier seg om.

Forslagsstillernes språkbruk og tolkningen av den
Innstilling S. 124 (2008-2009) fra Familie og kulturkomiteen er dessverre ikke konsekvent i ordvalget. I kapittelet Sammendrag skriver komiteen “bruksnavn” i første avsnitt, “navn på egen eiendom” og “gårdsnavn” i annet avsnitt og “gårdsnavn” (to ganger) i tredje avsnitt. – I selve forslaget står det “endring av bruksnavn”. – I kapittelet Komiteens merknader brukes betegnelsen “gårds-/bruksnavn” (fire ganger), “gårdsnavn” (to ganger) og “grunneier” (to ganger).
I oppfølgingen (representanten Thommessens skriftlige spørsmål til kulturministeren, dokument nr. 15:745 (2010-2011)) brukes “bruksnavn” (to ganger) og “gårdsnavn” (to ganger). I svaret bruker kulturministeren “gårds-/bruksnavnet” når hun referer fra S. 124.
I Høringsbrevet av 16.4.2012, hvor det enstemmige stortingsvedtaket refereres (femte avsnitt under punkt 1), bruker departementet betegnelsen “gårds-/bruksnavn”. Etter en kort utredning om gårdsnavn og bruksnavn i punkt 2 skriver departementet innledningsvis i punkt 3 Vurdering: “I dagligtalen går begrepene gårdsnavn og bruksnavn ofte om hverandre. Hensikten med representantforslaget og Stortingets vedtak synes å være å sikre grunneiere en bedre rett til å bestemme skrivemåten av navnet på egen eiendom. Det er med andre ord ønskelig å sikre eierne/festerne en rett til motsette seg endring av daglignavnet, altså bruksnavnet på eiendommen.”
Vi anbefaler at det avklares om departementets forslag er i pakt med Komiteens og Stortingets ønske, før saken fremmes til avstemning.

Departementets endringsforslag
Hvis de to paragrafene skulle få den form departementet foreslår i punkt 5 i høringsbrevet, må preposisjonsbruken reguleres. Slik det når står, er hele tre forskjellige preposisjoner i bruk etter ordet “skrivemåte(n)”: I den uforandrede lovteksten brukes “av”. I endringsforslaget (kursivert tekst under § 8) brukes dels “på”, dels “for”, dels “av”. Vi anser “for” som den heldigste, som den mest nøytrale i forbindelse med “måte”, som er hoveddelen av ordet foran (jf. forbindelser som “fremgangsmåten for …”, “arbeidsmåten for …”). “Av” er mindre heldig, men ordet er tydeligvis gjennomført i loven. Det skaper en såkalt forleddstilknytning (dvs. “av” forbindes logisk med førsteleddet (det underordnede leddet) i ordet foran: “skrive/skriving”), og det regnes vanligvis ikke som god norsk. Et lignende tilfelle som ikke er sjeldent i departementsspråk, er typen “et samarbeidsprosjekt mellom staten og kommunene”; man kan tale om et “samarbeid mellom”, men ikke om “et prosjekt mellom”. Forbindelsen “skrivemåte på” er feil og må unngås.
Det mest praktiske blir vel å gjennomføre “av”, selv om det ikke er helt godt.

Prinsipielle sider ved forandring av navn
Saken berører et par prinsipielle sider ved navneforandringer, som det er grunn til å overveie. Her skal de bare nevnes kort.

1. I synet på tradisjon består det som regel en klar forskjell mellom grunneiere/folk flest på den ene side og navneforskere/dialektforskere/språkhistorikere/etymologer på den annen. De som utarbeidet NOU 1983:6 og dermed la grunnlaget for stedsnavnloven av 1990, var filologer, for hvem “nedervd lokal uttale” var hovedsaken. Og denne uttalen skulle helst være gammel, for ikke å si eldgammel. Nyere uttale (som også kan være noen generasjoner gammel) og skrifttradisjon spilte mindre rolle.
Det Norske Akademi kommer inn på saken i sin høringsuttalelse til NOU 1983:6, som vi gjerne sender på anmodning. Spørsmålet er stadig aktuelt. I nærværende sak kan skriftlig tradisjon trekkes inn.

2. Hensynet til et enhetlig navneverk for kongeriket og hensynet til nedarvet lokal uttale lar seg ikke forene; det har vært klart fra første stund. Det blir i høyden tale om å oppnå enhetlighet innenfor en region eller en landsdel, og også der kan det knipe. Spørsmålet i den aktuelle saken er om visse forskjeller kan tåles innenfor et mindre område, og hvor store praktiske problemer de byr på. Antagelig vil de være til å leve med. Vi tror de blir små, sammenlignet med det offisielt godkjente mangfold som hersker i rettskrivningsnormeringen og i etermediespråket.

31. juli 2012

Med hilsen

Trond Vernegg Nils Heyerdahl
Riksmålsforbundet Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur

Arkivert Under: Høringsuttalelser

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]