• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Nytt / 6000 tegn, med mellomrom

6000 tegn, med mellomrom

05/04/2019 AV Knut Olav Åmås

Les Gullpenn-vinner Knut Olav Åmås’ tale under prisoverrekkelsen i Oslo torsdag 4.april her.

Kronikkens mester: «Det jeg ikke kan få sagt på 6000 tegn, med mellomrom, kan jeg ofte like gjerne spare meg,» sa Knut Olav Åmås, her med sin nye gullpenn – av ekte gull, vel å merke. (Foto: Stig Michaelsen)

Takk til juryen for Gullpennen. Takk til Aftenposten. Takk til Stiftelsen Fritt Ord. Takk til mine tre viktigste lesere: Min mor, Ingrid Frivold Åmås. Min beste venn, Dag Øistein Endsjø. Min kjæreste, Knut Aastad Bråten.

Olof Lagerkrantz, legendarisk sjefredaktør i den svenske avisen Dagens Nyheter, skrev en gang: «Det finnes ikke noe vakkert språk uavhengig av kunnskap.» Den setningen har jeg hatt i bakhodet som skrivende person. Jeg har utgitt tyve bøker, men jeg er ikke forfatter. Den siste boken er den viktigste jeg har laget, og det er fordi den består av et lite utvalg av kommentarer jeg har skrevet. Det er det formatet jeg liker.

Det har jeg fått bruke i en del år nå, ikke minst i Aftenposten, først som kultur- og debattredaktør, de siste årene som ekstern kommentator. Et annet viktig medium for meg er muntlig, nemlig taler og korte innlegg. Jeg holder riktignok mange foredrag, men jeg er nok bedre på maks ti minutter. Og dét er omtrent den samme tekstlengden, fremført muntlig, som en skriftlig publisert kommentar utgjør. 6000 tegn, med mellomrom.

Det jeg ikke kan få sagt på 6000 tegn, med mellomrom, kan jeg ofte like gjerne spare meg. Taler og korte innlegg holder jeg ofte på vegne av Stiftelsen Fritt Ord – det er morsomt og utfordrende å innlede og åpne konferanser, seminarer, utstillinger og festivaler, og prøve å si noe med mening i.

Så dette er de to yndlingsformatene mine som skribent – ikke boken og foredraget, men kommentaren og talen.

La meg si noen setninger om hvordan jeg arbeider språklig og stilistisk, hvordan jeg tenker omkring kommentarer. Jeg prøvde først å skrive om begge deler hver for seg, men det gikk ikke, for de henger jo så tett sammen.

Det gjelder å la saksforholdene selv bestemme hva man mener om en sak. Jeg har jo en anelse om hvorfor jeg mener noe er viktig når jeg holder på med litt research, men helt hva jeg mener vet jeg ikke før jeg har skrevet og siste utkast er levert. Resultatet blir ofte litt annerledes enn jeg trodde da jeg startet. Det kommer kanskje av at jeg ikke bare liker å skrive enkle kommentarer med klare holdninger og «sterke meninger», men også mer analytiske kommentarer der holdningen og tendensen vel kan være klar nok, men der den like mye ligger i vinklingen, materialet, eksemplene og tonen i teksten. I språk og stil. Det blir sjelden klart språk av uklare tanker. Jeg håper det i sånne tekster finnes et rom for at leserne kan tenke med og tenke selv.

Jeg er iallfall så heldig at jeg kan skrive om nesten hva jeg vil. Det spennende er å prøve å se noen fenomener og tendenser før alle andre gjør det. Å forholde seg til den beste kunnskapen på et felt er uansett nødvendig. I tillegg har jeg prøvd å stole litt på egne observasjoner og erfaringer, og ofte brukt dem som utgangspunkt. Jeg er ingen ekspert, glad i å være generalist, fordyper meg i saker og emner som engasjerer og tenner meg. Erfaringene og observasjonene fungerer da i beste fall som konkretiseringer og anskueliggjøringer av store, abstrakte prosesser i politikk, økonomi, forskning og kultur. Jeg synes det er trist at erfaringsbasert kunnskap ofte blir avskrevet som «anekdotisk». For kunnskap er mer enn vitenskap.

*

Uansett hvor store temaene enn måtte være: Det meste handler nok til syvende og sist om mennesker – verdier og valg og folks plass i samfunnet. Jeg har funnet tre korte kommentarutdrag som viser hva som virkelig er viktig for meg når det gjelder hvordan jeg prøver å skrive og tenke, og om hva.

Først om et samfunnstema som opptar meg, kronisk sykdom:

«De kroniske pasientene er ofte kvinner, det er ikke mye dyrt, høyteknologisk utstyr involvert, og magre utsikter til helbredelse som kan gi vakre helsestatistikker. Derfor blir kronisk sykdom så lett usynlig og et ikke-tema – den er ofte så udramatisk, den bare er der, som en unormal normalitet. Ordtaket som sier at «Det kommer ikke an på hvordan du har det, men på hvordan du tar det», er ikke alltid en trøst når du er kroniker på tredje tiåret. Når du har det og har det og har det, kan det bli lite krefter til å ta det – igjen og igjen og igjen. For frihet er å være frisk.»

Dernest om et filmverk som betyr mye for meg:

«Det blir av og til holdt mot Woody Allen at han gjentar seg selv og er «lettbeint» og «lettvint». For meg er det nøyaktig dét som viser styrken hans. Alle filmene er små deler av ett og samme verk, av ett univers. Moralske og eksistensielle budskap blir kommunisert som underholdning, i et verk som er som et stort musikkstykke, med små, men vesentlige variasjoner hele tiden. Med største letthet, men aldri lett.  Dette er det store ved Woody Allen: blikket hans for det lille, for de små. De av oss som tror så mye ville bli annerledes hvis vi flyttet et annet sted, vi som tror alt ville bli forandret hvis vi fant på noe helt annet. De som tror meningen med livet er å finne en annen plass, senere. Den er ikke det, hinter Woody Allens filmer om. Bare akkurat her, nettopp nå.»

Og til sist om et samfunnsmenneske som fikk et litt kort liv, men påvirket alt og alle hun møtte.

«Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det. Det er vanskelig å være junkie. Å være eks-junkie er ikke så mye lettere. Ti år i rennesteinen tok det meste av kreftene hennes. Dødsfallene til moren Karin og kjæresten Karljohn tok resten. Lyset i ansiktet hennes ble sjeldnere, men av og til så jeg det: når hun kjente kjærligheten fra den elskede familien og de nære vennene, en følelse som var gjensidig. Nini Stoltenberg skulle ikke dø av en overdose heroin ute i de skitne gatene, men sittende på en kjøkkenstol i sin egen lille leilighet. Jeg tror hun døde av en ensomhet skapt av en kjærlighetsevne så dyp at hun aldri ble fornøyd med det hun fikk til å vise og gi. Men, som Stein Mehren sier det i et dikt, «lyset i et ansikt som elsker tar aldri slutt.»»

*

Det var 6000 tegn, med mellomrom. Takk for Gullpennen.

 

 

 

Arkivert Under: Nytt

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]