Spørsmål
Flere gamle uttrykk som «høyvekten pÃ¥ Moss» og «konvensjonen pÃ¥ Moss» vitner om at Moss var en «pÃ¥»-by for en tid tilbake. I dag hører jeg knapt noen si «pÃ¥ Moss.» NÃ¥r begynte man for alvor Ã¥ si «i Moss?» (Dette avviker kanskje mellom mossinger og utenbysfolk.) Er det i dag regnet som feil Ã¥ si «pÃ¥ Moss?» Hva bestemmer om en by tar «pÃ¥» eller «i»? Det synes som om innlandsbyer domineres av «pÃ¥,» mens kystbyene stort sett tar «i»?
Svar
Takk for spørsmål. Du er avgjort inne på det riktige.
Tradisjonelt heter det PÃ… MOSS, og jeg vil tro at eldre eller gamle mossinger stadig bruker den preposisjonen. Galt kan man ikke si det er, men mindre vanlig, kanskje, enn I MOSS.
Det heter tradisjonelt ogsÃ¥ PÃ… HORTEN, PÃ… HALDEN (FREDRIKSHALD), PÃ… GJØVIK, PÃ… HAMAR, PÃ… LILLEHAMMER, PÃ… KONGSVINGER – av den grunn at det er gamle gÃ¥rdsnavn eller – for Haldens og Kongsvingers vedkommende – festningsnavn.
Ellers er det et skille mellom innlandsbyer og kystbyer, slik du nevner: PÅ KONGSBERG, PÅ NOTODDEN, PÅ RJUKAN, PÅ HØNEFOSS, PÅ RØROS.
M E N: Noe system av regler finnes ikke. Straks begreper som «kommune» eller «menighet» ligger i bakhodet, og ikke bare «sted» eller «prikk pÃ¥ kartet», kommer preposisjonen I for dagen. – PÃ¥ den annen side: Jeg har flere ganger pÃ¥ togreise gjennom Gudbrandsdalen hørt f.eks. «Toget stopper ikke pÃ¥ Øyer». Da har føreren begrepet «stasjon» i bakhodet; det heter selvsagt bare I ØYER nÃ¥r det er tale om kommunen/bygda, men PÃ… ved stasjonene FÃ¥berg, Hunder, Tretten, FÃ¥vang.
Siden de aller fleste byene ligger ved kysten og har I fra gammelt av, er det analogikrefter i sving, så man kan i dag ikke i noe tilfelle, tror jeg, si at I er galt.
Vi har fått en rekke nye bykommuner i løpet av de siste årene, men jeg har hittil ikke notert ny preposisjonsbruk i den forbindelse.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
ARKIVERT UNDER: Preposisjoner