• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss

Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?

27/09/2017 AV

Danskenes herredømme i Norge tok slutt, men språket etterlot de seg.

Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? Er det dansk, norsk eller norsk-dansk? Og hvordan avgjør man om en tekst fra 1800-tallet er norsk eller dansk?

Svar: Den vanligste og (mest) korrekte betegnelsen er nok dansk-norsk for det som ble skrevet av nordmenn utover på 1800-tallet. Hos skjønnlitterære forfattere er det ofte sterke innslag av norskheter i ordvalg og ordformer, men ortografien – rettskrivningen – var i hovedsak dansk til 1907. I enkelte tilfeller (Asbjørnsen og Moes eventyr, deler av Bjørnsons og Ibsens diktning) er betegnelsen «norsk med dansk rettskrivning» mest dekkende.

I annen prosa (statsadministrasjon, næringsliv, presse, kirkelig språk) er forskjellene fra dansk færre, så der kan vel språket kalles dansk, men vi bruker helst dansk-norsk også om det – for å markere at det var nordmenn som skrev. Vi var tidlig ute med å kalle språket i Norge «norsk», selv om det var dansk (1814).

Vennlig hilsen
Tor Guttu

 

Snakket nordmenn dansk før?

23/07/2019 AV

Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet?

Man må skille mellom tale og skrift. Talemålet til Fridtjof Nansen (født 1861) var representativt for hans samtid og det miljøet han kom fra. Han snakket omtrent som vi gjør i dag. Hør lydopptak av ham ved å klikke på lenken lenger ned i svaret. (Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum)

Svar: Det er misforståelser og feiloppfatninger når det det gjelder nordmenns talespråk i de fjerne århundrene, og det er langtfra alt man vet. Men noe er sikkert:

1. Overklassen i Norge bestod av både dansker og nordmenn, altså av både danskfødte og norskfødte.
2. Danskene i Norge snakket dansk, men nordmennene greide like dårlig å snakke dansk den gang som nå. Under utdannelsen (til prester og jurister) ved universitetet i København plukket de imidlertid opp en del danske enkelttrekk. Se for øvrig avsnittet Skrift og tale i tiden omkring 1814 i Riksmålsgrammatikken. Det som der står, kan nok også gjelde for 1600-tallet.
3. På 1500-tallet var talespråket i Norge norsk, og utviklingen av det «moderne system av dialekter» som vi kjenner fra 1800-tallet, var godt i gang. Man regner med at det ble etablert i løpet av 1600-tallet. Det mer normaliserte norske talespråket utviklet seg på 1700-tallet.

Husk for øvrig: Dansker og nordmenn har alltid kunnet forstå hverandres tale. Norge og Danmark var et nesten sammenhengende område inntil freden i Roskilde i 1658. Et skille mellom «norsk» og «dansk» som det vi har i dag, eksisterte ikke på 1600-tallet.

En liten ting, men typisk: Skuespilleren Michael Rosing (1756-1818) var født i Rødøy på Helgeland og gjorde en stor karrière ved Det Kongelige Theater i København. Han vakte oppsikt ved å kunne tale et fullkomment københavn-dansk. Det er ikke meldt om andre nordmenn som kunne det.

En utbredt misoppfatning

Det er unøyaktig å si at riksmålet/bokmålet «stammer fra dansk». Riksmålets grunnlag er dansk skriftspråk og norsk talespråk. Det var talespråket, det noenlunde enhetlige talespråket, «dagligtale brukt av de dannede klasser», som lå til grunn da riksmålsrettskrivningen ble norsk i 1907. Riksmålet hadde og har høy status, slik standardspråk i alle land har det.

For nynorsken ligger det ikke noe enhetlig talespråk til grunn. Den er en konstruksjon på grunnlag av dialektene, gjerne kalt «en fellesnevner for dialektene». Aasen bygde sitt landsmål på dialektene som hadde bevart flest gammelnorske trekk, dvs. de sentralvestnorske. Hans endelige norm (1873) ble revidert allerede i 1901 (fem år etter at han var død) og har senere vært gjenstand for en rekke revisjoner, mer eller mindre pietetsfulle.

Når det gjelder forholdet norsk/dansk, er det mest korrekt å si at i prinsippet er nynorsken særnorsk, dvs. den adskiller seg prinsipielt fra dansk, mens riksmål/bokmål er norsk – så det holder. Det er ikke noe påfallende i at ord- og bøyningsformer er felles i så nær beslektede språk som de skandinaviske, altså at former kan være både danske og norske.

Norskdansk (eller dansknorsk) kan brukes om skriftspråket i Norge før 1907. Brukt ellers får det preg av propaganda mot dagens riksmål/bokmål.

Alle overslag over og beregninger av hvor mange prosent som snakker eller som da og da snakket det eller det, er stort sett uten verdi, fordi mange snakket og snakker eller kan snakke både normalspråk og et mere dialektalt språk, avhengig av talesituasjonen.

Hva gamle lydopptak forteller oss

Det finnes lydopptak fra 1920-årene og tidligere av riksmålstalende folk som var født i 1860- og 1870-årene, f.eks. av Fridtjof Nansen. De snakket omtrent slik vi gjør i dag. Et norsk normaltalespråk eksisterte før skriftspråket tok det avgjørende skrittet bort fra dansk. Som scenespråk fikk riksmålet et bunnsolid grunnlag i den dramatiske litteraturen fra og med siste del av 1800-tallet (Ibsen, Bjørnson, Heiberg, Aanrud, Kjær, Bojer, Krog, Krag . . .)

Hør Fridtjof Nansens minnetale over Roald Amundsen.

Talespråk forandrer seg meget langsomt – tenk på tallordreformen av 1951, som reformatorene tenkte seg ville slå igjennom på 3 – 5 år. Den «gamle tellemåten» kan stadig høres daglig, også der hvor den er forbudt (i NRK). Når Fridtjof Nansen (født i 1861) i et lydopptak fra 1928 snakket slik jeg (født i 1937) snakker i dag, er det ikke da mulig at det språket Nansen lærte som barn, ble brukt i Kristiania av generasjonen før ham – og av generasjonen før . . . ?

Lydopptak kom først på 1900-tallet, men vi vet likevel mye om nordmenns talemål på 1800-tallet. (Foto av interiør i en villa i Sandakerveien, Kristiania, tatt av Severin Worm-Petersen. Tilhører Norsk Teknisk Museum)

 

De første grammofoninnspillingene i Norge (av (revy)sangere og skuespillere omkring 1900) er tilgjengelige. Man kan høre både hvordan de sang og hvordan de snakket. Og Ibsens, Knud Knudsens og Bjørnsons arbeid for et norsk scenespråk – dels ved å opprette et nytt teater («Det Norske Theater i Møllergaden»), dels for å få slutt på ansettelsen av danske skuespillere ved Christiania Theater – er i seg selv et godt nok bevis på at norsk tale i hovedstaden o.a.st. var grunnforskjellig fra dansk.

Når utlendinger tidlig på 1800-tallet kunne si at «den beste dansk tales i Christiania», så betyr det nettopp «norsk uttale av dansk skriftspråk», ikke bokstavrett slik som klokkerdansken på 1800-tallet, men i den forstand at talen i Christiania var langt mer lik det danske skriftbildet enn talen i København. Den gang som nå stod dansk uttale langt fra skriftbildet. En slik avstand er noe man har i alle språk med skrifttradisjon (skriftbildet viser uttalen for hundrevis av år siden), men i dansk (og engelsk) er avstanden ekstra stor.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

 

 

 

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Roy Jacobsen gjester Rikspodden

Da Roy Jacobsen besøkte Riksmålsforbundet som studiogjest i vår nye podkast Rikspodden, signerte han samtidig et eksemplar i bokhyllen vår av "Frost" – romanen han for 20 år siden fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. Samtidig er det nå 30 år siden Jacobsens store gjennombruddsroman "Seierherrene" utkom.
I studiosamtalen med Stig Fossum forteller Roy Jacobsen om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen.
Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk kr 199,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT