Ferske sitater: En samling verbale fulltreffere og bomskudd i skjønn forening.
Skrivefeil til å skjemmes over
Jeg skriver ofte ordet «ikke» feil. Det blir til «ikek». Det er et eller annet med måten jeg bruker tastaturet på som gjør at akkurat der stokker bokstavene seg. Forbausende ofte henger jeg også på en overflødig «e» i slutten av ord. En som ikke skal være der. Det får nå så være. Det er ikke de verste feilene. Men sist lørdag, i papir-TA, hadde jeg en feil som gjorde at jeg skjemtes hele helgen. Jeg skulle skrive «godt» og skrev «gått». Som i å gå. Det blir omtrent like dumt som å skrive «domt». Eller, som jeg fikk i et sint brev en gang fra noen som sympatiserte med et parti langt ute på høyresiden: «Tror du vi er domme?» Jeg trodde i grunn ikke at folk var dummere selv om de skrev feil. Spesielt tatt i betraktning hvor mye feil jeg selv skriver.
– Ove Mellingen i Telemarksavisa
TV-schendis langer ut
Jeg er overrasket over at man kan få jobb som reporter i NRK, når man ikke kan snakke norsk rent. Hører reportere si schendis, shole, shøpesenter og lignende på Dagsrevyen. Det hadde aldri blitt tillat av lederne den gang jeg ble ansatt!
Tore Strømøy i innlegg på Threads
Skal vil like godt la robotene ta debatten?
Kan samtaleroboter hjelpe språksvake med å slippe til i den offentlige debatt? Kanskje det, medgir kulturredaktør Bernhard Ellefsen i Morgenbladet, men for øvrig er han ikke nådig i sin kritikk av KI: «Og man kan innvende at den skriftligheten språkmodellene gir tilgang til, er en syntetisk og blodfattig variant. Den egentlige løsningen på vår ekskluderende offentlighet hadde vært en genuin aksept for språklig og kommunikativt mangfold mellom alle samfunnets borgere – og ikke at mennesker som står på utsiden av majoritetsspråket får en teknologisk assistert mulighet til å høres ut som en kommunikasjonsrådgiver i en fylkeskommune.»
Små ordvalg med stor virkning
Jeg husker godt månedene etter drapet på George Floyd i 2020. Plutselig skulle norske medier skrive om rasisme. Mørke nordmenn ble intervjuet om erfaringer mange av oss lenge hadde forsøkt å sette ord på. Men ofte ble historiene ledsaget av titler og ingresser som virket usikre på om de skulle tro på det som ble fortalt. «Har angivelig opplevd rasisme». «Mener de ble utsatt for rasisme». Små språkvalg, kanskje. Men de gjorde noe med lesningen. De presenterte tvilen før vitnesbyrdet.
Sumaya Jirde Ali, Aftenposten
KI-språket
Det har blitt påstått at Støre eide aksjer i institusjonen der Shada ble død.
Fra KI-generert oppsummering i VG
Tenk over det 1
Det som oppsto som en dialekt i Latium, var i århundrer det selvsagte lingua franca. Et nært eksempel: Da Norge endelig fikk et eget universitet i 1811, måtte doktoravhandlinger skrives på latin.
Vibeke Roggen i Klassekampen
Tenk over det 2
– Språket er tankens redskap – er ordende sløve, blir tankene sløve.
Nils Faarlund
Tanker om jusstudiet og språket
Jussen gjør en hyperbevisst på hva ordene kan utrette, at ordene kan flytte et menneske eller hele grupper av mennesker over landegrensene, frata et menneske dets barn, plassere andre barn i fengselsceller og kaste nøkkelen, stanse krig, folkemord, redde liv og ta liv.
Forfatter Sara Stridsberg i talen hun holdt da hun mottok Bjørnsonprisen 2026 under Litteraturfestivalen på Lillehammer
Logikk fra barnemunn
Politikere blir valgt uten at de vet det selv, fordi det er hemmelig valg.
– Mari Cathrin, 8 år, sitert i «Norges første statsminister het Tor med Hammeren» av Unni Lindell
Nynorskprisvinner med skjellsord mot bokmål
– Kjennest som ein parasitt bur i meg når eg brukar bokmål.
NRK-journalist Sigrid Agnethe Hansen da hun mottok Kultur- og likestillingsdepartementets nynorskpris for journalister 2026, i intervju med NRK.
Håndverkere lever ikke bare av hendene
Problemets kjerne er det gamle ordtaket «den som ikke har det i hodet, har det i hendene», forklarer Andersen. Det er en komplett misforståelse. Har man ikke noe i hodet, har man ingenting. Ingen hender jobber av seg selv. En god håndverker må kunne regne, tegne, skrive og lese.
Fra reportasjen «Maset om mastergrad kveler arbeidslivet» av Frank Rossavik i Aftenposten
Pride sprengte målungdom
«Jæren Målungdom legger ned i protest mot pride-markering,» melder Stavanger Aftenblad. Avgjørelsen ble tatt av et enstemmig lokallagsstyre ved den kristne videregående skolen Tryggheim, som en reaksjon på at Norsk Målungdom tydelig flagger sin støtte til pride. – Vi bestemte oss fort. Hele styret mistet motivasjonen. De ville ikke stå inne for det organisasjonen sentralt fronter om pride, sier tidligere styreleder Andreas Lindefjell Dyrøy til Vårt Land. Lokallaget mener at Norsk Målungdom bør holde seg til språkpolitikk og være nøytral i andre spørsmål.
Både målsak og mangfoldssak er eksplosivt nok hver for seg. Tydeligvis tryggest å holde seg til saka, som de sier der i gården.
En fantastisk bok
– Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Jeg vil si «Hilmar Iversens ensomhet», av Jan Jakob Tønseth. En fantastisk bok om nordmenn som verva seg til den spanske borgerkrigen. Det er skrevet på et så stramt riksmål, velformulert og innsiktsfullt.
Intervju i Dagsavisen med Andreas Selliaas, sportsjournalist og aktuell med boken «Det farlige spillet – Idrett, maktkamp, korrupsjon og død»
Klarspråk, ja takk
Et brev fra Vennesla kommune om eiendomsskatt møtte i vinter en klagestorm på grunn av uforståelig språk. – Vanlige folk kan ikke skjønne en dritt av dette, sa en av mottagerne til NRK. Ikke en gang kommunens kommunikasjonsrådgiver forsto alt i brevet, og avdelingen hans la seg flat, melder NRK.
Slik begynner brevet, så vurder selv: «I medhold av esktl. § 2 og 3 a vedtok Vennesla kommunestyre i møte 11. desember 2025 sak 87/25, å videreføre utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen for skatteåret 2026. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2026 er av kommunestyret fastsatt til 7 promille, jfr. esktl. § 11, første ledd. Eiendomsskatten på det særskilte grunnlaget 2026 er fastsatt til 7 promille. Differensiert skattesats for boligdelen av eiendommer med selvstendige boenheter (herunder fritidseiendommer) for 2026 er fastsatt til 4 promille, jfr. esktl. § 12, bokstav a.»
På barrikadene for grammatikken
– Dette er dagen vi feirer språket, og det er en fin oppkjøring til 1. mai-
togene i morgen hvor vi alle skal gå under parolen «La objektsformen
leve!».
Lytterprisens juryleder Kalle Lisberg under utdelingen av Riksmålsforbundets mediepriser
Garpegenitiv, nei takk
«Han ber også om at foreldrene snakker med barna om hvor farlig dette kan være, og at det er strengt forbudt å løsne skruer på andre sine sykler.»
Sitat fra Aftenposten. Hvorfor gjøre det tungvint når man kan bruke en enkel genitiv-s: andres sykler.