Et oppklarende intervju: NRKs livlige språksjef Karoline Riise Kristiansen er vennligheten selv. Det kommer nok godt med når Kringkastingen ut fra mottoet språklig mangfold skal prøve å gjøre alle til lags.
For språksjefen står i litt av en spagat mellom sterkt motstridende forventninger blant publikum til språket i NRK. Folk klager på språkfeil og slurvet uttale, anglisismer, banning og sensitive ord, kunstig talesyntese-stemme, for mye dialekt eller for lite dialekt, for mye nynorsk eller for lite nynorsk, for stort språklig mangfold og for lite standardnorsk.
Sist det stormet om dette, var da tidligere NRK-medarbeider Christian Borch kritiserte sin gamle arbeidsgiver for å la korrespondent Lars Os bruke bred østerdalsdialekt i nyhetssendingene, med spørreord som kessen, kesst og keffer. Et vendepunkt for lyden av målfører i NRK fikk vi allerede i 2009, da nyhetsanker Ingerid Stenvold unntaksvis fikk tillatelse til å snakke Målselv-dialekt i selveste Dagsrevyen. Siden har det gått slag i slag. I forhold til andre lands kringkastinger hvor normert tale råder, er NRK rene dialektparadiset i annerledeslandet Norge.
Men rett skal være rett: Gjennom mange år har NRK også tronet på seierspallen i antall riksmålspriser til medarbeidere – fra Erik Bye og Nina Owing til Rima Iraki og Fredrik Solvang – for deres fremragende bruk av nettopp norsk standardtalemål.
Kjole, sjole og den slags
– Så hva er NRK-språksjefens rolle og oppgaver oppi alt dette?
– Det er noen som tror at jeg bestemmer alt som har med språket i NRK å gjøre, men en slik rolle har jeg ikke. Språket er til syvende og sist redaktørenes ansvar, og med sin redaksjonelle frihet kan de gjøre unntak fra reglene. Men jeg har det overordnede ansvaret for språket i NRK og gjennomføringen av språkoppdraget vårt (se vedtekter i rammetekst). Jeg sørger for at språkspørsmål blir tatt opp når det gjelder strategisk styring, at vi har gode verktøy til å hjelpe oss, veiledning og kursing. Dessuten har jeg en rådgivende funksjon i språkspørsmål, på samme måte som etikksjefen i NRK gir råd på sitt felt.
– Ifølge NRK-veteraner ble språkreglene håndhevet strengere før. De fikk rundskriv fra språkkonsulent Finn-Erik Vinje med råd og formaninger om korrekt språkbruk. Er du ikke like mye «norsklærer»?
– Hvis jeg skulle gå rundt som norsklærer hadde jeg ikke rukket halvparten engang! ler språksjefen, som likefullt mener bestemt at NRK driver aktiv språkrøkt, bare på enn annen måte enn før. – Medieverdenen har jo endret seg mye i disse årene. Ja, norsklærerrollen også. Vi sender e-poster om språkbruk og har diskusjonsfora på intranett og i sosiale medier. Men vi har gått fra sendinger med manusbasert innhold til direktesending uten manus i timevis. For 20 år siden fantes ikke nrk.no, nå har vi over 20.000 artikler i året på nettet. Vi har gått fra lineær radio til podkast, valgbart innhold og flere tv-kanaler. Når jeg sender ut en e-post internt om språkbruk, når jeg ut til 800 mottagere bare her i nyhetsavdelingen på Marienlyst. Vi har også en egen intern kanal som heter #fag-språk-i-NRK med nesten 3000 medlemmer.
– Hva sier du til seere og lyttere som klager på medarbeidere som sier sjole istedenfor kjole? Eller at en som heter Kjell får navnet til bensinstasjonen Shell?
– Jeg er enig i at det er uheldig. Men sj-lyden istedenfor kj-lyden er en del av språkutviklingen, enten man liker det eller ikke. Vi har spurt Språkrådet om dette, og de sier det samme, også om lys l [Østfold-l, som f.eks. i ball]. Sj-lyden er helt vanlig blant yngre nå, og kj-lyden kan også være vanskelig å få til for innflyttere til Norge med andre morsmål. Men dette betyr ikke at det er frislipp for sj-lyden i NRK, slik mange påstår, siden det kan føre til misforståelser.
– Det er jo veldig uheldig at folk misforstår når Kjell blir Shell, for ikke å si når kjede blir skjede!
I nyhetsformidlingen prøver vi å øve på kj-lyden. De som strever med denne lyden, oppfordres til å få time hos logopeden som er tilknyttet NRK. Vi har også hatt kurs hvor vi ser på hvor tungen ligger i munnen ved de forskjellige språklydene. Dette kurset hadde vi for våre 45 språkkontakter i NRKs forskjellige redaksjonelle avdelinger. Det er jo veldig uheldig at folk misforstår når Kjell blir Shell, for ikke å si når kjede blir skjede! Vi tar språklig presisjon på alvor.
Det som er svært uheldig, er om man misforstår et viktig budskap, for eksempel ved uttalen av tjuende eller sjuende. Selv om språkendringen med kj-lyden er en del av utviklingen, så har vi bestemt at NRK skal holde igjen og ikke være først ute. Jeg har regelmessig møter med studenter på de forskjellige journalistutdanningene, og da er slike språkendringer en av tingene jeg tar opp. Vi må forklare at det kan føre til misforståelser. På et av møtene rakte en av journaliststudentene opp hånden og sa at han syntes språk ikke er så viktig. Det synes jeg er alarmerende.
Boltreplass for dialekter
– Diskusjonen om nynorskandelen i NRK lar vi ligge denne gang siden 25-prosenten er som hugget i sten i både vedtektene og i Språkloven. Men hva med dialektbruk i nyhetssendinger? Er det fritt frem å bruke dialektord som ikke er allment kjent, for eksempel «høtt» istedenfor «hva»?
– Det er naturlig at det blir diskusjon om dette. Høtt er det ikke sikkert alle forstår, og da mener jeg at vi ikke kan bruke det. I språkreglene for NRK fra 2007 står det at dialektene skal få godt rom. Det står også at programledere og annonsører i riksdekkende nyhetssendinger skal følge offisielt bokmål og nynorsk, men at redaktørene kan gjøre unntak. I innslag i nyhetssendinger, slik som reportasjer, kommentarer og intervjuer kan dialekt brukes, også i riksdekkende sendinger.
Tidligere hadde vi journalister som kun produserte for distriktssendinger, mens journalister her på Marienlyst kun produserte for rikssendinger. Sånn er det ikke lenger. Nå går alt på tvers. Dagsrevyen får inn reportasjer fra f.eks. Ålesund, Bømlo, Vestland eller Toten, og da blir tilbudet annerledes enn før, språklig sett. I distriktssendingene bør lokale talemål få godt rom, står det i reglene. Det står også at språket skal være tydelig med naturlig betoning og muntlig setningsbygning, at vi skal bruke norske ord i størst mulig grad og unngå ord som er lite kjent eller uforståelig for målgruppen, forklarer Riise Kristiansen.
De riksdekkende nyhetene er altså en slag siste skanse for standardspråket i NRKs språkreglement, vel å merke for programlederne. – Når det gjelder opplesning av nyheter i Dagsnytt, Nyhetsmorgen og Dagsrevyen, i disse flaggskipene våre er det svært viktig at folk forstår det som blir kommunisert. Her vil vi at programlederne bruker normert språk, ikke minst spørreord som alle forstår. Men selv om du snakker normert nynorsk eller bokmål, er det i orden med dialekttone. Det samme gjelder om man kommer fra et annet land og har en annen tone i stemmen. Det trenger ikke å forkludre budskapet. Vi får en god del klager fra folk som hører at den og den ikke er norsk, og slik vil de ikke ha det i NRK. Men der mener jeg at de tar helt feil, for vi skal speile hele landet og alle innbyggere.
– Mange nybegynnere i norsk synes det er vanskelig å lære språket siden det er så forvirrende mange og forskjellige dialekter. Hva vil du si til dem?
– Dialektene er en naturlig del av norsk kultur, og NRK kan ikke unngå dem. Det tror jeg ville være en bjørnetjeneste og tvert imot skape større språklige avstander. Dette er litt todelt, det er ikke alle som bor i Oslo og strever med å forstå resten av landet. Innvandrere bor jo overalt i hele landet og snakker dialekten der de også, og kanskje skriver de på nynorsk.
Dubbing av svensk og dansk
– Men når språklig mangfold er så viktig i NRKs språkoppdrag, hvorfor dubber dere barneprogrammer på svensk og dansk? Som Foreningen Norden påpeker, er Pippis og Emils svenske tale like lett å forstå som mange norske dialekter?
– Vi som så på Pippi og Emil, med svensk tale, husker jo det med glede. Selv har jeg hatt stor nytte av å forstå svensk og dansk. Vi dubber ikke alt, men vi ser at ungene lar være å velge det som ikke er dubbet. Da går de heller et annet sted. Og det vil ikke vi. Vi vil at de skal velge NRK-innhold og få presentert skandinaviske historier, men da må det bli på norsk. Den tiden da foreldrene valgte innholdet for ungene sine, den er visket litt ut. Barne-TV kl. 18 finnes jo ikke lenger. Barna finner selv frem til innholdet de vil ha på nettbrett og mobil, og vi ser at de da velger dubbet innhold. Det er synd, men da må vi finne en balansegang. NRK har også et tilgjengelighetsprinsipp som innebærer at innhold skal være lett tilgjengelig for alle. Tilgjengelighetsprinsippet omfatter også hensynet til dem som er syns- eller hørselshemmet. Vi får klager når korte innslag med engelsk tale blir dubbet, men også klager når de ikke blir dubbet. Det er ikke alle som forstår engelsk. Så vi må balansere mellom flere hensyn.
– Her har vel klagene også gått på at dubbingen med talesyntese-stemme lyder så unaturlig?
– Jo, den virker kald og upersonlig. Vi kaller den Inger-stemmen. Den er monoton, men ville det bli bedre om den kunstige stemmen viser følelser? Det kan slå feil det også. Men det er teknologiavdelingen i NRK som har ansvar for Inger-stemmen og videreutviklingen av den, opplyser Riise Kristiansen.
Vår intervjuavtale nærmer seg slutten, språksjefen må haste videre til neste møte og geleider meg ut gjennom redaksjonslokalene. – Her har vi feiret når medarbeidere har fått riksmålspriser, med kake og opplesning av jurybegrunnelse. Det er alltid stor stas, og vi gleder oss til neste utdeling, forteller Riise Kristiansen begeistret.
Så i kringkastingens språklige mangfold skal alle med – også riksmålsprisene.
Den avskyelige snemann
Det har alltid vært strid om språket i NRK. Den språksaken som skapte mest rabalder, er nok den såkalte Smebye-saken. En kuriositet sett med dagens øyne, men i 1962-63 var språkstriden så tilspisset at saken endte i retten. Statsmeteorolog Sigurd Smebye var kjent og kjær blant lytterne etter å ha lest værmeldingen i 16 år, så populær at han i 1960 ble den aller første mottager av Lytterprisen. Han brukte sitt naturlige og velpleide talemål i værmeldingene og meldte om sne i øst og i fjellene.
Men Kirke- og undervisningsdepartementet grep inn: Han fikk værsågod rette seg etter den daværende læreboknormalen og si snø, aust og fjella. Men Smebye sto på sitt, og da de aktuelle ordene ikke var til å unngå for en meteorolog, fortsatte han å bruke de anstøtelige riksmålsformene. Nå får det være nok, sa samnorskvokterne i departementet om den slags sivil ulydighet og sendte beskjed om å «frita» den obsternasige meteorologen fra værmeldingen. Men da undervurderte de opinionen. Som Morgenbladet skrev: «Departementet har sådd en vind, men skal høste storm.» Den kom i form av en proteststorm i presse og blant publikum, inkludert 53.000 underskrifter til støtte for Smebye, eller «Snemannen» som han ble kalt på folkemunne.
Gallupundersøkelse ble det også: 79 prosent mente at det var galt at Smebye ble tatt av luften, og bare 22 prosent var for. Med støtte fra Lytterforeningen anla Smebye sak for å få omgjort utestengelsen – og vant. Ifølge dommen i Oslo Byrett 29. oktober 1963 hadde Staten ikke rettslig grunnlag for å forlange at Smebye skulle følge læreboknormalen, og «fritagelsen» ble kjent ugyldig. Departementet anket ikke. 1 nyttårsdag 1964 var han tilbake på luften – til riksmålsfolkenes glede. «Værgudene saboterte Smebye,» skrev VG – akkurat den dagen var det nemlig ingen sne å melde.
Siden den gang er læreboknormalen for lengst avviklet, og formene «øst» og «fjellene» er normerte former i bokmålet – men ikke sne. Skrivemåten er blant en håndfull riksmålsformer som ikke er tillatt på bokmål, som har snø som eneform. Da blir sneen en liten kuriositet innenfor gjeldende regler og praksis for språk i NRK. For sne er stadig en levende form også i talespråket og blir forstått av alle. Formen innfrir altså NRKs krav til talemålsformer og bør derfor likestilles med andre dialektformer.
Så kan man si sne i NRK i dag? Vi fikk ikke et entydig svar av språksjef Karoline Riise Kristiansen, for spørsmålet må eventuelt vurderes først. Men som hun sa: «Det viktigste for NRK er at publikum forstår oss. Men når det er sagt, så skulle det ikke forundre meg om noen allerede har brukt sne som talemålsform for snø her i NRK – uten å bli arrestert for det.»
Vi tolker dette som et tja i det minste og tror det går sneens vei.
Stig Michaelsen
Gjeldende vedtekter om språk i NRK-plakaten
§ 16 NRK skal styrke det norske og de samiske språkene, og styrke norsk og samisk identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha forankring i og speile det kulturelle mangfoldet i Norge. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen. NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter samt innhold for tegnspråklige. NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.
§ 19 NRKs tilbud skal i hovedsak ha innhold på norsk. Minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk. NRK skal også tilby innhold på samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk.
Spesifikke språkregler for NRK står i denne rettledningen: https://sprak.nrk.no/rettleiing/bokmal/