Ny samling av tankevekkende sitater om alt fra Donald Duck til Noregs Mållag, språkblomster, forsnakkelser og eksempler på komiske skrivefeil.
Kjenn deg selv
– Jeg er en bygdegutt fra Valdres. Smartere enn de fleste. Har noe mellom hodet.
– Deltager i Paradise Hotel, sitert i «Typisk norsk tomprat» av Petter Schjerven.
Litteraturpris-boomen
– Da Noregs Mållag ga influenser Sophie Elise Isachsen årets «Målblome» for å ha uttalt «Jeg elsker å lese på nynorsk», er det ikke fordi hun er enkeltmennesket som har lagt ned størst innsats for nynorsken det seneste året – men fordi hun vil gi prisen bedre pressedekning, skriver Arne Borge syrlig i en artikkel i Morgenbladet om høstens bombardement av litterære priser.
«Vi bør neppe forstå denne økningen av priser som et uttrykk for litteraturens betydning – antagelig er det heller omvendt. Når ikke oppmerksomheten kommer naturlig, må man prøve å skape den selv,» skriver Borge. Her i gården sier vi velkommen etter. Riksmålsprisen er blant landets eldste. Den første ble utgitt i 1957, lenge før bokbransjens kjempeshow.
Anne Holt om favorittforfatteren
Les ett Dahle-dikt om dagen, og livet blir mer innholdsrikt, oppfordrer Anne Holt. (Foto: Line Fresti, Mattis Sandblad)
Det er ganske mange norske forfattere jeg leser med stor glede, forteller Anne Holt. Men hun fremhever spesielt én, nemlig årets vinner av Thorleif Dahls pris og fra før vinner av Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris.
Holt skriver: «Og så – for meg – står det én aller øverst: Gro Dahle. Tekstene hennes er underfundige og vakre, hun overrasker og utforsker og utfordrer. Hun er også blant de mest allsidige og produktive forfatterne vi har. Skriver i så å si alle genre, og er pinadø prisbelønt i de fleste av dem! Aller best liker jeg henne som poet. Diktene hennes kom ut i samlet verk for noen år siden, og er fortsatt tilgjengelig i bokhandelen. Les ett Dahle-dikt om dagen, og livet blir mer innholdsrikt. Gratulerer med enda en pris, min favorittforfatter Gro Dahle.»
Forfatter Anne Holt på Facebook (Foto: Line Fresti/Mattis Sandblad
Helsevesenets nytale
Aviskommentator og riksmålsprisvinner Egon Holstad svinger pisken i VG over direktørenes inntog i helsevesenet med deres New Public Management-metoder, fete lønninger og rause frynsegoder: «På veien har til og med språket gradvis blitt infisert, hvor pasienter kalles «kunder», behandling kalles «produksjon», ventelister omtales som «biomasse» og «ordrereserver», og sykehusdrift omtales som «butikk». For å overvåke og sørge for at «butikken» Helse-Norge går med overskudd, har det derfor blitt ansatt en voksende administrasjon som skal telle tallene, og der lønnsnivået er helt tullete høyt.» Egon Holstad i VG
Klimakrisen tøffest for kvinner
«Norge vil oppleve mer flom, jordskred, hetetokter, tørke og tap av breer hvis utslippene fortsetter å øke,» melder VG. For kvinner i overgangsalderen er det bare å stålsette seg.
Donald Duck lærte oss å lese
Alf Kjetil Walgermo har nylig utgitt boken «Litteratur i Andeby. Donald Duck og bøkene», ifølge forlaget en «andalytisk» kjærlighetserklæring til Andeby. «Det Hakkespettboka er for verdens samlede kunnskap, er denne boka for samspillet mellom Donald-historiene og verdenslitteraturen,» mener Knut Nærum. Forfatter Walgermo viser nemlig hvordan kjente mestre som Homer, Dante og Shakespeare gjenkjennes i historiene om den hissige anden i matrosdress.
– Du kan gjerne si at Donald Duck lærte det norske folket å lese, sier forfatteren til NTB. – Mange har nok, som meg, lest Donald helt i starten av leselivet sitt – og faktisk lært å lese gjennom Donald-bladet. For meg ble det en døråpner til litteraturen, og jeg ble et lesemenneske. For du lærer deg ikke bare å lese, men også leseglede og leselyst. Hos meg forplantet gleden seg videre til andre bøker.
På sobert riksmål
Distanse ligger også i hovedteksten med små slengere og ironi, på et riksmål så sobert som bare et barnebarn av en leder for Riksmålsforbundet kan.
Litteraturanmelder Guri Hjeltnes i VG om biografien Anders Hegers har skrevet om sin mor Wanda Heger, med henvisning til hennes far J.B. Hjort. (Foto: Maria Kleppe Vihovde)
Fikk ikke snakke «kav måndaling» i mikrofonen
– I dag er det dialektane som rår grunnen, og iblant synest eg somme går for langt. Vi blir opptekne av korleis folk snakkar framfor å høyre etter kva dei seier, uttaler NRK-veteranen Oddgeir Bruaset i intervju med Romsdals Budstikke.
Den folkekjære programlederen fra bl.a. «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» forteller at han måtte velge mellom normert nynorsk eller bokmål da han begynte som reporter. Å bruke dialekt var ikke tillatt. – Grunnen var at flest mogleg skulle skjøne det som vart sagt, forteller han.
Men Bruaset husker også at faren og onkelen kritiserte ham for ikke å snakke «kav måndaling i mikrofonen». – Slik sett var dei visst føre si tid. (Foto: Sara Sanderud)
Trønder innerst inne
Forfatter Siri Gossé er opprinnelig fra Trøndelag, men det røper ikke dialekten – den la hun fra seg som ung og ny i Oslo. – Jeg var innom en platebutikk, og da jeg sa «æ ska ha» til hun i kassen, så hun bort fra meg. Jeg ble så rystet at jeg begynte å snakke østlending med én gang, humrer hun. – Men æ e trønder ja, legger hun til.
Avisen Hadeland
Ruters egne tester viser at elbusser kan stoppes og slås av kineserne.
nrk.no