Utdanningsdirektoratet (Udir) offentliggjorde før årsskiftet elevtallene for skoleåret 2023-2024 i grunnskolen. Tallene viser at 88,47 prosent har bokmål som hovedmål – eller opplæringsmålform som Udir også kaller det. 11,52 prosent har nynorsk som hovedmål.
Mellom 8. klasse og vg3, når elevene selv får bestemme målform, har rundt halvparten av nynorskelevene byttet til bokmål. (Foto: Fotolia.com)
Da er ikke andelen elever med samisk og andre språk medregnet, så de to prosenttallene viser styrkeforholdet mellom bokmål og nynorsk.
De tilsvarende tallene for skoleåret 2022-2023 viste 88,38 prosent bokmålselever og 11,61 prosent. Nynorsken har altså også i år hatt en ørliten nedgang på ca. 0,1 prosentpoeng fra i fjor, en jevn tendens i en årrekke. De geografiske forskjellene er påfallende. I skolene på Vestlandet står nynorsken støtt, men i store deler av landet er bokmål enerådende. Fra Trøndelag og nordover er det i år kun 10 nynorskelever. I Oslo er det to elever – en syvendeklassing og en tiendeklassing.
Årets tall for den videregående skolen foreligger først etter eksamen. Fjorårets tall viste at 94,005 prosent av de påmeldte vg3-elevene til eksamen i norsk hovedmål hadde bokmål, mens 5,99 prosent hadde nynorsk. Også denne tendensen gjentar seg fra tidligere år: Mellom 8. klasse og vg3, når elevene selv får bestemme målform, har rundt halvparten av nynorskelevene byttet til bokmål.