Vokabularets mangfold: Ny sitatsamling med alt fra gullkorn og språkblomster til innfall og anfall i norsk språkdebatt.
Helt på jordet
– For meg er det viktig å holde føttene på jordet, særlig med tanke på verdenen vi lever i.
VG siterer fotballspiller Rodrigo Hernández Cascante, også kjent som «Rodri».
Insider i Språkrådet
På slutten av åttitallet jobbet jeg i Språkrådet, rett etter hovedfag og før jeg vendte tilbake til universitetet som stipendiat. Språkrådet den gangen var støvete korridorer, ortografiske diskusjoner om antall p-er i nupereller, forsøk på å erstatte catwalk med motemolo og keyboard med tangentfjøl.
Helene Uri i «Jeg naken drakk»
– E tru vel kanskje det e fleir som heller hadde gjeve me pris om e hadde hællt meir kjeft!
– Halvor Brynjulf Haukaas, vinner av Tinn kommunes dialektpris 2024, sitert i Rjukan Arbeiderblad
Finn frem rødblyanten
«Både den unge og den gale Hoem har opplevd stor suksess på hvert sine felt.»
Trykkfeildjevelen slo til i artikkel i Rana No om Edvard Hoem og datteren Ine Hoem. (Foto: Paul Audestad)
Språklig tåkelegging
Vi har snart flere ord for subsidier enn inuittene har for snø.
Are Søberg i Nettavisen
SISTE om Trollstigen: – Har ikke noe nytt
Overskrift i Romsdals Budstikke
«Freeze, assholes!» på landsmål
I et innlegg i Vestlandsnytt reagerer nynorskbruker Knut Arne Høyvik på bruken av gammeldags og sær ordbruk på nynorsk. De er lett å latterliggjøre og er nynorskens verste fiende, mener Høyvik og gir blant annet dette eksempelet: «I filmen om Dirty Harry spelt av Clint Eastwood er ei scene der han kjem inn i ei lagerbygning og peikar på bandittane med ein revolver og ropar «freeze, assholes». Det er teksta slik til nynorsk: «Ikkje røyv dykk gutar».»
Knut Arne Høyvik i Vestlandsnytt
Eksklusiv Språkrådet-merch
Årets Språkrådet-kalender er en utrolig slapp språkquiz hvor premien er den samme hver bidige dag: et sitteunderlag fra Språkrådet. Wow!
Aftenposten i test av fjorårets julekalendere på nettet
Kjendiser som utvanner ordene «hat» og «hets»
Farmen-Alex er ikke den eneste som opplever seg hatet og hetset. Det var ikke snilt å kalle Aleksander Sæterstøl «Norges største pingle» og «taper» da han trakk seg fra Kompani Lauritzen i fjor. Men var det virkelig et uttrykk for hat?
(…) Det er flere problemer med å utvanne begreper som «hets» og «hatefulle ytringer». For det første tegner det bilde av at sosiale medier spesielt og internett generelt er et kaldt og grusomt sted der folk er slemme med alle som stikker hodet frem. Det kan avskrekke folk fra å delta i et offentlig ordskifte.
Andreas Slettholm i Aftenposten mener at «hatet» mot kjendiser på internett er et oppblåst problem.
Hvorfor nynorsk sidemål? Fordi det er sånn
Det virket jo også som litt skinnekjøring, forsvaret av fremdeles tvungen nynorskbruk i skolen. Som det ofte gjør. Man skal lære det fordi det er et krav på skolen. Og fordi man kan møte på det i arbeidslivet. Hvorfor? Fordi der er det også et krav at det brukes.
Hvorfor er det et krav? Fordi det er sånn.
Det ble sagt at om man skal lære seg norsk, så må man lære seg hele norsken. Hvorfor? Fordi det er sånn.
Dette var inntrykket som lå igjen etter direktør i Språkrådet, Åse Wetås.
Kommentator Espen Goffeng i Nettavisen kommenterer diskusjon om sidemål i NRK Debatten.
Ildsprutende debatt
– Det er å kaste glør i øya på folk når MDG later som om det er noe statsbudsjettet kan håndtere, for det kan det ikke.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sitert av Nettavisen
Syng med
Lytterprisvinner Knut Reiersrud
– Eg prøvde dette med Riksmålsforbundet, men ingen torde å syngja med, seier Reiersrud til latter frå skipet.
Avisen Tysnes refererer fra konsert i Onarheim kulturkirke med Iver Kleive og Knut Reiersrud (vinner av Riksmålsforbundets lytterpris 2023).
Hakeslepp med ny vri
Et såkalt kråketing – en stor ansamling av kråker – vakte oppsikt i hovedstaden. Flere hundre, kanskje over tusen kråker samlet seg på en kran over Regjeringskvartalet til stor forundring for forbipasserende folk. Reporteren fra Avisa Oslo omtalte det slik: «Mandag kveld på Youngstorget. Et titalls mennesker med haka på slep.»
Anglisismer uten snob appeal
Harald Eia har tatt på seg sosiologhatten. (Foto: Ida Kippersund Bringslid/NRK)
– Jeg har lagt merke til at når komikere skal spille dumme, spiller de en som bruker veldig mange anglisismer. Å ha et visst ordforråd på norsk er blitt en markør på hvorvidt du er smart og leser eller ikke. Sånn var det ikke før, sier Eia.
Det er ikke overklassen som krydrer språket med engelske ord og uttrykk, men «influenser-sjiktet», ifølge ham. – Det er de lavere sjiktenes uvane. En som er høyere oppe i hierarkiet, snakker godt engelsk – og godt norsk. De som sauser det sammen, oppleves som enklere, sier Eia. – Ikke at vi burde kalle det snøfjøl i stedet for snowboard. Jeg er ikke noe språkpoliti.
– Harald Eia intervjuet av Sara Hegna Hammer og Selma Stormyren Larsen i Klassekampen.
«Jeg elsker Harald Eia»
Under denne overskriften i Aftenposten kommenterer språkviter Helene Uri intervjuet i Klassekampen som sitatet ovenfor er hentet fra: «Kanskje han har rett, og da er det uhyre mange influensere og enkle sjeler blant oss. Eller kanskje Eia observerer noe som er i emning. Kanskje kommer vi fremover til å øse mer av det norske ordforrådet i stedet for å ty til engelsk. Det er lov å håpe. I artikkelen refereres det også til den danske avisen Information, som har startet en kampanje for danske ord. Sjefredaktør Rune Lykkeberg sier noe av det samme som Eia: «Generelt lyder danskere dummere, når de tror, de er klogere ved at tale engelsk.»
Ingen blir straffet for å bryte rettskrivningsreglene.
Beroligende melding i Språkrådets nyhetsbrev Språknytt
Varsko fra norsklærer
I tekstingen av «Vinterveiens helter» på kanalen National Geographic har Måbødalen fått en ny stavemåte.
KI, derimot, er et genialt redskap når man skal produsere tekster raskt. Men i skolen er det jo ikke tekster vi skal produsere. Vi skal produsere mennesker som kan tenke, skrive og lese. Å øve på det ved hjelp av KI er som å øvelseskjøre i en selvkjørende Tesla.
Lektor og idéhistoriker Mie Hidle i Stavanger Aftenblad
Når er fremmedord comme il faut?
Engelske lånord får mye kjeft, mens kultureliten slenger rundt seg med franske og latinske fraser, påpeker Klassekampen. En av synserne som ble intervjuet i den anledning, var Nils August Andresen, redaktør av det konservative tidsskriftet Minerva.
– «Quo vadis?» er ikke simpelthen en finere måte å si «hvor går du?». – Det har en bestemt konnotasjon, mener Andersen. For ham er uttrykket mer som et litterært virkemiddel å regne. Et annet eksempel er de facto, altså «faktisk», eller de jure, «rettslig». – Disse begrepene er blitt brukt på norsk i hundrevis av år og er en etablert måte å snakke om statsskikk på i alle europeiske land, sier Andresen.
Sekstiåtterne blir gamliser
– Du slår et slag for ordet «gamling». Hvorfor det?
– Nei, for jeg synes dette med å bare si «eldre» hele tiden, det er en del av tabuiseringen av det at folk faktisk blir gamle. Og at det gjør det å være gammel til noe stygt og skammelig. Man kan ikke kalle folk for gamling, det er nesten et skjellsord. Men jeg synes jo at vi trenger et ord for det som er realiteten. At du faktisk blir gammel.
Forfatter Kjersti Ericsson (80) intervjuet av Elida Høeg i Morgenbladet i forbindelse med førstnevntes nye bok «Gammel. Tanker om å aldres».
– Alt eg seier er sant.
Mållagets leder Peder Lofsnes Hauge i NRK Debatten.
Innlegg falt på stengrunn
– Kan alle som likar nynorsk ta opp ei hand?
Blanke auge stirer med skepsis på foredragshaldaren. Heilt bakerst i rommet ser me éi enkel hand strekkja seg i vêret.
– Det var ikkje mange, nei… Forhåpentleg kan eg gjera noko med det.
Bergensavisen rapporterer fra Nordahl Grieg vgs. i Bergen hvor Mållagets leder Peder Lofnes Hauge promoterte nynorsken.
En kjærlighetserklæring til papirordboken
Det tykke, gode papiret og den vidunderlig fete blysatsen, med opphøyde bokstaver nærmest som i braille, var enda en grunn til å oppholde seg med Riksmålsordboken i lange, kjærlige stunder hver eneste dag. Per Qvale i romanen «Trabant»
Hør på proffene
Dagens leksjon i svensk: «Kostym» kan også bety dress. (Faksimile av oversettelse i Aftenposten.)
Liggende kledning ligger vannrett, men stående kledning står vannrett.
Fra artikkelen «Slik velger du riktig kledning» på hjemmesiden til Obs Bygg
Når er fremmedord comme il faut?
Når ordelingsfeil gir motsatt betydning.
Engelske lånord får mye kjeft, mens kultureliten slenger rundt seg med franske og latinske fraser, påpeker Klassekampen. En av synserne som ble intervjuet i den anledning, var Nils August Andresen, redaktør av det konservative tidsskriftet Minerva.
– «Quo vadis?» er ikke simpelthen en finere måte å si «hvor går du?». – Det har en bestemt konnotasjon, mener Andersen. For ham er uttrykket mer som et litterært virkemiddel å regne. Et annet eksempel er de facto, altså «faktisk», eller de jure, «rettslig». – Disse begrepene er blitt brukt på norsk i hundrevis av år og er en etablert måte å snakke om statsskikk på i alle europeiske land, sier Andresen.
Rett fra leveren
Lena Barth Aarstad fra Porsgrunn står bak det lokale showet Lenas språksjov, som på humoristisk slår et slag for grenlandsdialekten. Den er nærmest utrydningstruet, mener Barth Aarstad. – Vi er veldig patriotiske i Porsgrunn. Vi snur jo vårs med ræva mot Skien og synger porsgrunnssangær. Alle kan i det minste tre porsgrunnsanger her, forteller Barth Aarstad til Porsgrunns Dagblad.
Det er viktig å støtte opp om nynorsk, som en del av krigen mot dei blærete meiningsberarane i hovudstaden.
Per Annstein Aarvik i Haugesunds Avis
Skandinaviske kulturforskjeller
Jeg har for eksempel glede av at man på dansk skriver «outdoortøj», mens vi skriver «turklær».
Erlend Loe i anmeldelse i Aftenposten av boken «Jordisk» av Theis Ørntoft.
Bibliotekene er ikke bare for kulturfiffen
For meg er det opplagt at denne flaumen av atterhaldsfrie Fosse-ovasjonar kan undergrava fundamenta til bruene bibliotektilsette kvar dag freistar å få folk til å kryssa – over kulturkløfter og mellom forståingshorisontar. Vi vil at alle skal lesa bøker; både finansfolk med dress, tenåringar med TikTok og pensjonistar med sjølvstrikka sjal. Skal vi lukkast med det, trur eg vi må vera flinkare til å kommunisera tydeleg at lesing er lesing og, om ikkje heilt, så i alle fall nesten, like verdifull anten du likar Fosse eller Follet.
Arne Olav Hageberg, ansvarlig redaktør i Bok og Bibliotek
– Det blir over mitt døde lik!
FpU-leder Simen Velle sitert av Dagsavisen
Børs og katedral
Konsulentfirmaet Rambøll har gjort en samfunnsøkonomisk analyse som viser at Den norske kirkes arbeid innen kultur og kulturarv – herunder litteratur, språk og språkmangfold – bidrar med årlig verdiskaping på 4,3 milliarder kroner. Det minner oss om historien om den amerikanske milliardæren som fikk kritikk for bare å tenke på penger: – Det er ikke sant. Jeg har nettopp finansiert et konserthus til hundre millioner dollar.
En ulvejeger dømt og en frikjent for ulovlig jakt i lagmannsretten.
NTB-melding
PRISVINNERSITATET
Grip ordet! En Ung-undersøkelse viser at de yngre vegrer seg for å si sin mening. – Det gjør at jeg tenker at det er behov for et kampskrift om at vi må tørre å snakke og diskutere mer sammen. At det ikke er farlig å være uenige, sier Dagsnytt 18-programleder Sigrid Sollund (bildet) til Dagbladet. Hun fikk Riksmålsforbundets lytterpris i 2020 og er nå aktuell med boken «Vinn diskusjonen». (Foto: Agnete Brun)