• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / Ordet / Per Egil Hegge: Hørt og sett

Per Egil Hegge: Hørt og sett

21/04/2020 AV Per Egil Hegge

Mange savner Per Egil Hegges språkspalter i Aftenposten, men nå skriver han for Riksmålsforbundet og vårt tidsskrift Ordet! Med sine underholdende og lærerike råd og veiledninger om språk er Hegge blitt hele landets norsklærer.

Per Egil Hegge har overlatt rollen som språkspaltist i Aftenposten til Helene Uri, men fortsetter til gjengjeld med en spalte i Ordet og på vår hjemmeside. (Foto: Stig Michaelsen)

Gang i kluter som vil brukes

At norsk er et vanskelig språk, vet de fleste av oss, og det er naturligvis lettere å se det når andre bruker det. Dine egne feil, derimot, er som bjelken i ditt eget øye: vanskelige å oppdage.

25. november i fjor fikk statsminister Erna Solberg sitt pass påskrevet i Dagsavisen: «Hun har satt alle kluter i gang for å snu alle steiner.»

Å sette alle kluter til er et uttrykk fra seilsporten, en metafor som betyr å anstrenge seg til det ytterste for å få fart på sakene. Å sette alle kluter i gang er en lite vellykket forvanskning, for kluter betyr i dette uttrykket det samme som seil. Seil skal nok saktens bidra til fartsøkning og fremdrift, men da er det skuta skipperen setter i gang eller får fart på, mens seilet blir værende på samme sted, i hvert fall sett i forhold til mast eller skip.

Å bruke kluter til å snu alle steiner er dessuten en tvilsom maritim operasjon, men det bringer da i det minste tankene i retning av berømt og poetisk uttalelse av en talsmann for marinen etter et uhell i forrige århundre: «Sjøforsvaret har i denne saken sitt på det tørre.»

 

Da og når er vrient på norsk

Ved inngangen til det nye året var den samme Erna Solberg litt uheldig med en formulering: I en debatt i NRK minnet hun om tidligere bragder og sa: «Når jeg var kommunalminister …» Selv om denne etappen i hennes politiske karriere varte en stund, må det her hete «Da jeg var kommunalminister, osv.

Skillet mellom konjunksjonene da og når er vrient på norsk. Men selv om den gamle regelen er under press, er det nok tryggest å holde seg til «den ene gangen da», og «hver gang når.» Den skal også brukes i historisk presens, selv om det kan klinge litt unaturlig i manges ører: «Da han nærmer seg huset, ser han til sin forskrekkelse at det siver røyk ut av et kvistvindu.»

Her bommet A-magasinet 23. desember, i en reportasje om den ukuelige og lønnsomme innsatsviljen i et  familieeid lakseoppdrettsfirma i Nord-Norge: «Da de andre dro til Syden, var vi hjemme og jobbet.» Av sammenhengen fremgikk det at de mindre energiske naboene dro til Syden rett som det var, altså flere ganger, mens de som ville bygge opp firmaet, tappert ble hjemme og slet og la seg opp penger hver gang. Følgelig hadde det vært bedre med «Når de andre dro til Syden, var vi» osv.

 

Det er forskjell på å spekulere i noe og å spekulere på noe. (Foto: Stein Henningsen)

Tok farvel med gamleåret så det smalt

Så er det ikke bare pressefolk som roter med språkregler og ordbetydning. Ingen ringere enn regjeringsadvokat Fredrik Sejersted tok med en smell farvel med 2019 i en artikkel i Aftenposten nyttårsaften: «Hva som er deres motivasjon, skal jeg ikke spekulere i.»

Vi spekulerer eventuelt i f.eks. oljeaksjer, men vi spekulerer på noe eller omkring noe hvis vi lurer på et eller annet. Det er usikkert om denne forskjellen lar seg opprettholde særlig lenge; her er påvirkningen fra svensk ganske sterk, for svenskene spekulerer i noe, eller något, også når det ikke dreier seg om penger.

Minst like vanskelig er det med forskjellen på overfor og ovenfor. Det siste betyr høyere enn. Den 9. desember 2019 behandlet sjakkspalten i Aftenposten en komplisert stilling i et parti mellom kineseren Ding Liren og verdensmesteren, Magnus Carlsen, ved å skrive «Ding Liren ovenfor Carlsen.» Nå slo Ding nordmannen i en turnering i Fischer-sjakk, og slik sett endte han høyere enn Carlsen på akkurat den tabellen, men analysen tok utgangspunkt i at de to sto overfor hverandre, som konkurrenter.

 

Hva var det som brant eller brente?

Det gikk ikke så bra ved inngangen til det nye året heller. 1. januar 2020 sa en medarbeider i NRK om en terrorgruppe at «dei brann bygningar». Det blir ingen forskjell på riksmål og nynorsk her, for dei brende bygningar – eventuelt brendte bygninger, altså transitivt – mens bygningane brann, dvs. intransitivt. På riksmål blir det: Bygningene brant. Dette er ekstra vanskelig fordi man på dansk fremdeles, og på eldre riksmål, sier at bygningerne brændte. I dag må vi si at de brant, i alle fall her til lands.

Så er det noen verb som behandles som utsagnsverb uten at de er det. Han sier, han uttaler, han svarer, er utsagnsverb og etterfølges naturligst av konjunksjonen «at»: «Han uttalte at dette var det rene sludder.» Den 15. januar 2020 skrev to debattanter dette i Aftenposten: «Vi argumenterte at Russland er et status quo-land» – og litt senere: «Kennan advarte at «Nato-ekspansjonistene» ville» osv.

Her er påvirkningen fra engelsk sterkere enn dagens norsk tåler: På engelsk går det fint å si «We argued that Russia» osv. og «Kennan warned that» osv. På norsk bør og må det skrives mer omstendelig: «Vi fremførte det argument at Russland er» osv., og «Kennan fremsatte den advarsel at» osv.

 

To virkelig harde nøtter til slutt

Så skal vi ta to virkelig harde nøtter til slutt: Den 22. november skrev Aftenposten: «… helt åpenbart var det vedtaket uriktig i begrunnelse og konklusjon. Det skulle bare mangle at de omgjorde det.»

Her mangler det et «ikke» i den siste setningen. Fordi vedtaket var ravende galt, skulle det bare mangle at de ikke omgjorde det, dvs. det var opplagt at det måtte omgjøres. «Det skulle bare mangle at de omgjorde det» betyr at det var opplagt at det IKKE skulle omgjøres – altså det motsatte. Her hender det forbausende ofte at skribenter og talere roter det til for seg selv – og dermed også for mottageren.

Den siste nøtten er enda fiffigere: Om et historisk brenneri på Hedmarken (hvor ellers?) sa en reporter i NRK den 4. desember 2019 at «Atlungstad Brenneri vil fredes». Det innebærer at det er brenneriets aktive vilje og ønske at det blir fredet. I en senere utgave av reportasjen samme dag kunngjorde NRK at brenneriet skal fredes, og da blir det ren fremtid uten ønsketenkning. En parallell til den viljesaktive bruken av hjelpeverbet å ville har vi i en setning som «pengene er bevilget og vil brukes». Da er det bedre – selv om det hender at penger brenner i lomma – å si at «pengene er bevilget og vil bli brukt».

Så kan man spørre: Er dette en nyanse som fremdeles er virksom hos yngre språkbrukere, selv om en gammel sullik som meg opplever en klar betydningsforskjell? Jeg tror det, men sikker er jeg ikke, og jeg hører gjerne fra yngre lesere – som det jo blir flere og flere av.

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Roy Jacobsen gjester Rikspodden

Da Roy Jacobsen besøkte Riksmålsforbundet som studiogjest i vår nye podkast Rikspodden, signerte han samtidig et eksemplar i bokhyllen vår av "Frost" – romanen han for 20 år siden fikk Riksmålsforbundets litteraturpris for. Samtidig er det nå 30 år siden Jacobsens store gjennombruddsroman "Seierherrene" utkom.
I studiosamtalen med Stig Fossum forteller Roy Jacobsen om den lange veien fra skoledager med lese- og skrivevansker til å bli en av landets fremste forfattere. Det var ikke dette hans fæle norsklærerinne «Rødspetta» på Sinsen skole hadde ventet av unge Roy. – Men språk er mye mer enn det verktøyet du lærer å håndtere på skolebenken, sier Jacobsen, som til gjengjeld mestret gatespråket og fikk status i skolegården ved å ha ordet i sin makt. – Jeg var nok stor i kjeften, sier Jacobsen.
Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk kr 199,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT