• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
  • GI EN GAVE – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
    • xing
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her: Hjem / Ordet / I overkant kravstort å pålegge innvandrere sidemål

I overkant kravstort å pålegge innvandrere sidemål

19/10/2016 AV Sanna Sarromaa

«Norske tabuer» har Sanna Sarromaa kalt sin nyeste bok. Ett av tabuene er sidemålet. Som hun skriver: «Det er dessverre vanskelig å være kritisk mot sidemålsundervisning i nynorsk uten å bli oppfattet som nynorskhater.»

n3dvcsmp_3162_sannahires_foto_siljerindal

Sanna Sarroma er innvandrer fra Finland, og som samfunnsdebattant er hun kjent for å sette spørsmålstegn ved norske «sannheter». Som hun sier: «Å bli oppfattet som nynorskhater er kulturelt selvmord.» (Foto: Silje Rindal)

I min jobb som lærer hadde jeg en 10. klasse i norsk. Med grunnfag i nordisk er jeg også kvalifisert til å undervise i norsk, selv om jeg gjerne innrømmer at min gode kollega Tove tok nynorskbiten. Jeg fikk litteratur. Tove sørget for verbbøyning, jeg tok for meg Arne Garborg og gjengen. Det var en mer takknemlig oppgave. Det går an å få elevene til å like litteratur, selv litteratur skrevet på nynorsk.

Å få elevene til å like nynorsk grammatikk er verre. Jeg anklager dem ikke. Tove har fremdeles 10.-klassinger i nynorsk. Hun sier at de i prinsippet skal kunne sidemål like bra som hovedmål. De skal for eksempel uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding, skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium. Det høres ut som en stor nok jobb å få elevene til å beherske alt dette på hovedmålet i løpet av ungdomsskolen.

Hva sier norsklektorene?

Norsk Lektorlag gjennomførte en spørreundersøkelse i 2015 der nesten halvparten av norsklektorene mente at sidemålsundervisningen kunne reduseres. Ifølge Lektorlagets fagutvalg er mange «frustrerte over at elevene ikke klarer å tilegne seg helt elementære kunnskaper i sidemålet». Elementære kunnskaper i sidemålet er én ting, men hva med elementære kunnskaper i hovedmålet?

Jeg veiledet en del studenter i oppgaveskriving da jeg jobbet som høyskole-lektor. De fleste oppgavene hadde en god del feil, for eksempel i rettskrivning. Min kollega i historie på Universitetet i Oslo hadde en student som i en eksamensoppgave om årsakene til første verdenskrig konsekvent skrev om en «General Staben». Kollegaen min undret seg over at han hadde gått glipp av en så sentral aktør i pensum, som han følgelig saumfarte på jakt etter vedkommende. Det var først halvveis at feilkilden demret for ham. General Staben var ingen sentral aktør i første verdenskrig. Det var derimot generalstaben hos alle stormaktene.

Også professor Sylfest Lomheim har observert dette forfallet. Han hadde rettet bacheloroppgaver til fremtidige norsklærere på Universitetet i Agder. Elevene i klassen hans på folkeskolen i 1950-årene var visstnok bedre i norsk enn dagens studenter. «Det er fremtidens norsklærer vi snakker om», sukket han. I hodene til meg og kollegaen min var det fremtidens historielærere.

Det er selvsagt ingen garanti at reduksjon av sidemålsundervisning til å gjelde bare litteratur styrker ferdighetene i hovedmålet, men det er verdt et forsøk når man ser på norsknivået i samfunnet. To skriftspråk har ikke økt språkkompetansen hos folk flest, kanskje heller tvert imot.

Innvandrere og sidemål

I januar 2016 eksploderte det i enda en spennende sidemålsdiskusjon i landet. Kommunestyret i Årdal kommune, lengst inne i Sognefjorden, vedtok at asylsøkere og flyktninger skulle lære seg nynorsk, ikke bokmål. Selv om kommunestyret gjorde det som ethvert kommunestyre kan gjøre og fattet vedtak om målform i norskopplæringen, utløste det en nasjonal debatt. Både Kulturnytt og Dagsnytt 18 fraktet språkprofessorer til studio sammen med Mållagets daværende leder Marit Aakre Tennø. Professor Finn-Erik Vinje var ingen tilhenger av den nye ordningen i Årdal. Han sa at lokale tilpassinger med tanke på talespråket var smarte, men skriftspråket var felles for nasjonen og da måtte bokmål foretrekkes. Sylfest Lomheim var uenig. Han mente at hvis flyktningene flyttet på seg, så ville de bli forstått på nynorsk også utenfor indre Vestland.

Både Vinje og Lomheim har rett. Siden målformene er gjensidig forståelige, er det ingen tvil om at innvandrere som behersker nynorsk, vil bli forstått i hele landet. Samtidig underminerer Lomheims kommentar absolutt alt rasjonale bak at østlendinger skal lære nynorsk. Hvorfor skal de det? De forstår jo hva vestlendinger sier. Når det gjelder oss innvandrere, mener jeg, som Vinje, at bokmål skrives av de aller, aller fleste. Om flyktninger selv hadde blitt spurt om de ønsker å lære seg å skrive et språk som 7–9 prosent bruker eller en målform som over 90 prosent bruker, så hadde de garantert svart det sistnevnte. Det er nok ingen som har spurt dem.

Noregs Mållags propagandamaskineri

Vinneren av det hele er Norges Mållag med sitt propagandamaskineri. De reagerer med en gang de ser at nynorskens posisjon holder på å bli svekket. I 2015 var det 27 kommuner som ga nynorskopplæring til voksne innvandrere. For Mållaget var dette så få at de satte i gang en kampanje for å få økt antallet. Flyktninger, asylsøkere og innvandrere er fritt vilt – de kan rustes til målkampen før de engang har rukket å få med seg at det er to målformer i landet.

Samtidig som nyankomne innvandrere blir satt på skolebenken for å lære seg nynorsk som hovedmål, sliter andre innvandrere med å holde styr på både hoved- og sidemålet. «Det er nesten tortur», sa medlem av innvandrerrådet i Buskerud, Nasim Rizvi, om sidemålets belastning for innvandrerelever. Ahmed Ali, styremedlem i elevorganisasjonen i Oppland, kalte det for straff at innvandrerelever som hadde prøvd seg i sidemål på ungdomsskolen ikke kunne få fritak på videregående.

sanna_sarromaa-norske-tabuer

Innvandrerelever er et nytt hensyn som har kommet inn i måldebatten. De er fritatt for obligatorisk sidemålsstil, men ikke nødvendigvis for selve opplæringen. Det er i overkant kravstort å kreve at innvandrere skal lære to varianter av det samme språket når det ikke er nødvendig for å kunne komme seg videre i samfunnet. Til det er én målform mer enn nok. På papiret blir man riktignok stengt ute fra stillinger i det offentlige der kravet om å beherske begge målformer eksisterer.

Dette har ført til en pussig situasjon, der det offentlige på den ene siden skal strebe etter å ansette folk med en annen etnisk bakgrunn og på den andre siden rekruttere folk som behersker begge målformer. I realiteten ser man ofte vekk fra kravene om å kunne nynorsk. Det er kanskje ikke så rart tatt i betraktning at veldig mange av de etnisk norske arbeidstakerne i offentlig forvaltning også har glemt sine ferdigheter i nynorsk – eller så har de aldri hatt dem.

For ikke å nevne landets tronarving, som slipper hele nynorsken ved å gå på en internasjonal skole. Man kan med andre ord kjøpe seg fri fra nynorsken om man har 200 000 kroner i året. Da får man engelsk for alle pengene – og det er garantert en mye bedre investering.

 

Om forfatteren: Sanna Sarromaa (f. 1979) er finsk, men fant seg en mann fra Gudbrandsdalen og flyttet til Lillehammer der hun bor med deres tre barn. Er lektor i historie med doktorgrad og har blant annet forsket på kroppspress blant unge jenter. Har tidligere vært folkevalgt i kommunen og i fylket, og ertet på seg nordmenn med sine spalter i Gudbrandsdalen Dagningen og i VG.

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

GRATIS RIKSMÅLSGRAMMATIKK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I NETTORDBOKEN FOR RIKSMÅL/BOKMÅL

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Fra Frisprog, 1966: Av årets fem debutanter er Dag Solstad den jeg er mest spent på i fremtiden, men litt mer variasjon ville være en fordel, gjerne litt dobbeltbunn også. Solstad har bodd to år i Nord-Norge og uttalte i et intervju at han ikke ville sydover, men nordover igjen, hvis han skulle ut og reise. Jeg tror han ville ha glede av et møte med sydens sol og varme. Sven Gjesdahl
    Frisprog, 8. januar 1966

NOTISER

Ungdomsbokforfatter Alexander Kielland Krag besøker Rikspodden

Juryen for Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris syntes hans bok "Aldri bedre" var så gripende og godt skrevet at han ble kåret til vinner i fjor. – Det er noe med ungdomstiden og dens universelle spørsmål som jeg finner utrolig interessant, sier forfatteren. Nylig var han studiogjest hos Ann-Rita Baade i Riksmålsforbundets podkast og fortalte om sitt forfatterskap og måten han bruker språket på for å nå frem til unge lesere. I Aldri bedre står et selvmord sentralt i fortellingen.
– Jeg er svært bevisst at de unge må oppleve språket som relevant og realistisk. Derfor skriver jeg fortellingen i førsteperson, og språket må være muntlig og ikke for pedagogisk, forteller han i episoden. – Men samtidig skriver jeg mer formelt enn ungdommene prater. Jeg er meg veldig bevisst at jeg er 33 år og prøver å skrive som en 17-åring. Det som ofte skjer, er at forfattere ender opp med å skrive «liksom-kult». Det verste jeg vet, er når jeg leser tre år gammel slang i en bok for ungdommer nå. Det synes jeg er så flaut at jeg holder meg unna slike trender og gjøre det mer tidsuavhengig, sier prisvinneren, som har elsket å skrive siden han var barn, og som ungdom koste seg på norskeksamen.
Og hva har det betydd at han er tippoldebarn av den store Alexander Kielland? – Det påvirker meg ikke så mye bortsett fra at jeg alltid får det spørsmålet. Men det hadde en effekt i oppveksten ved å vite at det å skrive går an. I min familie var det en mulig ting.
Hør samtalen i Rikspodden som du finner via riksmalsforbundet.no eller på Spotify og Apple Podcasts m.m.

Hør Rikspodden-episoden her (Foto: Stig Michaelsen)

Utvalgt fra nettbutikken

  • Godt språk Godt språk kr 199,00
  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 Opprinnelig pris var: kr 2.275,00.kr 1.750,00Nåværende pris er: kr 1.750,00.

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

Kontonummer: 6030.05.47543
Vipps: 750044

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • xing

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
DetaljerAvvisOk
Administrer samtykke

Personvernoversikt

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å forbedre opplevelsen din mens du navigerer gjennom nettstedet. Ut av disse lagres informasjonskapslene som er kategorisert som nødvendige i nettleseren din, da de er essensielle for at grunnleggende funksjoner på nettstedet skal fungere. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler som hjelper oss med å analysere og forstå hvordan du bruker denne nettsiden. Disse informasjonskapslene lagres kun i nettleseren din med ditt samtykke. Du har også muligheten til å velge bort disse informasjonskapslene. Men å velge bort noen av disse informasjonskapslene kan påvirke nettleseropplevelsen din.
Nødvendig
Alltid slått på
Nødvendige informasjonskapsler er helt avgjørende for at nettstedet skal fungere skikkelig. Disse informasjonskapslene sikrer grunnleggende funksjoner og sikkerhetsfunksjoner på nettstedet, anonymt.
InfokapselVarighetBeskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Funksjonelle
Funksjonelle informasjonskapsler hjelper deg med å utføre visse funksjoner som å dele innholdet på nettstedet på sosiale medieplattformer, samle inn tilbakemeldinger og andre tredjepartsfunksjoner.
Ytelse
Ytelsesinformasjonskapsler brukes til å forstå og analysere nøkkelytelsesindeksene til nettstedet, noe som bidrar til å levere en bedre brukeropplevelse for de besøkende.
Analytiske
Analytiske informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan besøkende samhandler med nettstedet. Disse informasjonskapslene bidrar til å gi informasjon om beregninger av antall besøkende, fluktfrekvens, trafikkkilde osv.
Annonse
Annonseinformasjonskapsler brukes for å gi besøkende relevante annonser og markedsføringskampanjer. Disse informasjonskapslene sporer besøkende på tvers av nettsteder og samler inn informasjon for å tilby tilpassede annonser.
Andre
Andre ukategoriserte informasjonskapsler er de som blir analysert og som ennå ikke er klassifisert i en kategori.
LAGRE OG GODKJENN
Søk i ordlisten

[livesearch]