• BLI MEDLEM – KLIKK HER!
    • Facebook
    • Instagram
    • LinkedIn
Riksm�lsforbundet
  • Hjem
  • Om oss
    • Organisasjon: Hvem er vi?
    • Bli medlem
    • Lokalforeninger
    • Hva er riksmål?
    • Riksmålsforbundets program
    • Historikk
    • Språkpriser >
      • Medieprisene >
        • TV-prisen og Lytterprisen
        • Gullpennen
      • Litteraturprisen
      • Barne- og ungdomsbokprisen
      • Årsrapportprisen
    • Høringsuttalelser
  • Arrangementer
  • Det Norske Akademi
    • Det Norske Akademi
    • Thorleif Dahls pris
  • Språktjenester
    • Spør oss om språk
    • Hvordan skrive gode tekster
    • Riksmål og bokmål – hva er forskjellen?
    • Quiz
    • Språklige utfordringer
    • Rettskrivningen av 2005
    • Grammatikk: en innføring >
      • Hva er grammatikk?
      • Ordklassene
      • Setningslære>
        • Helsetninger
        • Leddsetninger
      • Setningsanalyse
    • Norsk grammatikk
  • Målform i skolen
    • Om skriftlig sidemål
    • Hjelp til valg av målform i skolen
    • Statistikker: Målformenes stilling i skolene og befolkningen
  • Butikk
  • Kontakt oss
Du er her:Hjem / Ordet / Ordliste med nyheter

Ordliste med nyheter

07/09/2015 AV Tor Guttu

I den nye Riksmålsordlisten er shampo blitt sjampo, mens lunch og brunch også kan være lunsj og brunsj. Får hunden din hvalper, kan det være både med h og v i begynnelsen.

Riksmålaordlisten

I den nye Riksmålsordlisten kan hvalp skrives uten h, men hverken er fremdeles eneform.

Ordlisten er kommet i ny utgave – den åttende siden 1952 og forholdsvis få år etter den syvende (2007). Omstendighetene ville det slik; det hadde nok vært heldigere om den hadde kommet etter 2017 en gang, da erfaringene fra det store ordboksarbeidet med Akademiets store ordbok kunne ha gjort oss tryggere på en del punkter hvor det har vært flere hensyn å ta: til tradisjonen, til frekvensen i dag og til offisiell rettskrivning slik den ble i 2005, og som altså nå har fått «virke» i ti år.

De fleste av vedtakene om ord- og bøyningsformer ble fattet på møter i Det Norske Akademi mellom 2008 og 2010. De bygget på observasjoner som det den gang var mulig å gjøre. Allerede i dag er mulighetene langt bedre til å få beskjed om ordformers frekvens både i nåtid og fortid (og dermed om utviklingen). Vi har brukt Atekst (basen med norske avistekster); det er en svært pålitelig kilde for normerte tekster fra ca. 1970 av, for VGs vedkommende også fra tidligere årtier. Så har vi Nasjonalbibliotekets tjenester bokhylla.no og Ngram, som gir sikre opplysninger om norskspråklige tekster totalt – originale og oversatte, skjønnlitterære og «sakprosaiske» – fra tidlig på 1800-tallet (for dem som trenger det) til «dagen i går». Endelig har vi gode, gamle Google, som stadig gir et interessant bilde av det som har rørt og rører seg blant gud og hvermann.

Tallordene

Et vedtak fra 2008–2010 som ikke har kunnet basere seg på frekvensundersøkelser i tekster, gjelder tallordene. Den såkalte nye tellemåten er nå i ordlisten likestilt med den tradisjonelle. Det spiller liten rolle for skriftspråket, hvor man jo nesten alltid skriver tallene fra og med 13 og oppover med sifre. I grammatikken (2013 og 2014) omtales forholdet slik (side 84): «Inntil nylig hadde riksmål bare «gammel», og offisielt bokmål bare «ny tellemåte». Riksmålet hadde holdt fast den fordi den har litterær tradisjon og er i aktiv bruk i standardtalespråk og dialekter over hele landet. Imidlertid er nå begge «tellemåtene» i bruk, og ingen av dem kan sies å dominere. Det har riksmålsnormen tatt konsekvensen av, og godkjenner derfor begge. Derimot godkjennes i offisielt bokmål fremdeles bare «den nye tellemåten»».
Da Akademiets ordbokskomité drøftet spørsmålet første gang, omkring årtusenskiftet, hadde den en grundig hovedfagsavavhandling fra 1995 å bygge på (Vibeke Lauritsen: Femognitti eller nittifem? Ei gransking av gjennomføringa av den nye tellemåten), foruten en inngående drøftelse (1997) av den rent grammatiske siden av saken (John Ole Askedal: Norske tallord og den «gamle» og den «nye» tellemåten, i tidsskriftet «Maal og Minne»).
Observasjoner i de følgende år har bekreftet at de to tallordssystemene lever side om side og er omtrent jevnbyrdige, noe avhengig av bl.a. språkbrukssituasjonen. En normering som skal samsvare med virkeligheten, må omfatte begge.

Enkelte andre nyheter

Det er foretatt en del forsiktige norvagiseringer: avokado, desavuere, drasjé, gutere, påver o.fl. mot tidligere avocado, desavouere, dragé, goutere, pauver. En del valgfrie former (f.eks. charme, foyer, imbecil, shampo(o) o.fl.) er strøket og sjarm, foajé, imbesil, sjampo blitt eneformer. På den annen side er noen få norvagiseringer tatt inn som valgfrie former, f.eks. brunsj og lunsj (med uuttalt beklagelse over at slike strengt tatt uheldige, ikke lydrette norvagiseringer har fått gjennomslag; de stemmer jo ikke godt med slikt som røff og pønk, hvor vokalen er slik den skal være, hvis det først skal norvagiseres).
Videre behandlet Akademiet i 2008–10 ca. 40 ord som lenge har hatt valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form eller hatt bare en tradisjonell form. Det gjelder slikt som almen, billede, broget, efter, gyde, høk, røbe, sprog, venninde, vidne. Slike ordformer skal merkes «tradisjonelt» i Akademiets store ordbok og er å forstå som «gangbare tradisjonelle former (former med lang tradisjon og betryggende brukshyppighet skriftlig og/eller muntlig pr. i dag), selv om bruken etter alt å dømme er sterkt avtagende». I ordlisten er de satt i parentes med henvisning til den nyere formen.

Hverken er eneform

Det er innført enkelte grafiske (ikke lydlige) variantformer. Eksempelvis har hvalp, hverv (hår-, sol-, tidehverv), hvirvel og hvisle fått valgfrie former med v-. Men hverken er fortsatt eneform.
Endelig kan det nevnes at verbalsubstantivene på -ing, -ning og -else er regulert, og at resultatet er blitt en noe strammere norm enn tidligere, etter frekvensundersøkelse av flere hundre tilfeller. Det gis nøyaktigere beskjed enn
tidligere om hvordan oppføringen av disse endelsene skal forstås. Og den beskjeden gis i veiledningen.

Veiledningen

Ja, veiledningen. Hvor mange leser den? Og hvor mange leser den grundig? Det er blitt vanligere enn før å gi flere bøyningsopplysninger ved hvert enkelt ord, og å skrive bøyningsformene fullt ut, iallfall i elektroniske versjoner av ordlistene, hvor man ikke behøver å ta plasshensyn. Dermed gjør man store deler av den tradisjonelle ordlisteveiledningen overflødig. Riksmålsordlisten er konservativ på det punktet, og med få unntak viser den
bøyning bare med endelser. Når den oppgir f.eks. bil -en og snekker -en, -e betyr det at bil har normale flertallsformer: flere biler, alle bilene, men at snekker i flertall heter flere snekkere, alle snekkerne.
Slikt og en god del mer får man beskjed om i veiledningen.
Man kan si at Riksmålsordlisten krever mer av brukerne enn moderne offisielle ordlister gjør, men vi er nokså sikre på at vi ikke krever for mye.

Kjøp den nye Riksmålsordlisten her

Arkivert Under: Ordet

Velkommen til Riksmålsforbundet

Vi er forbundet for deg som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk og som vil holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Les mer om oss her

Klikk her for å søke i Riksmålsordlisten

Riksmålsforbundet med ny gratis nett-grammatikk

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til "Norsk grammatikk"

SØK I RIKSMÅLETS STORE ORDBOK

Grammatikken-cover

Klikk her for å gå til nettordboken NAOB

Ukens sitat

  • Riksmålsforbundet sin pris frå 2020 heng sentralt i stova, ho seier den var såpass uventa at den også heng høgt. Linda Eide om språkgledeprisen fra Riksmålsforbundet i intervju med Nynorsk pressekontor

NOTISER

Dugnad i riksmålshistorien

Riksmålsforbundet har holdt det gående siden 1907. En betydelig mengde historiske papirer, bøker og ting og tang med affeksjonsverdi er blitt tatt vare på gjennom generasjonene. Etter flyttingen til Henrik Ibsens gate 28 i sommer har vi også fått tilgang til lagerboder på tørkeloftet i denne gamle leiegården fra 1870-tallet. Vi er ganske sikre på at det er loftspøkelser her, men det skremmer ikke denne dugnadsgjengen som i slutten av november stilte opp for å rydde og sortere i flyttelasset fra vårt lager. Tusen takk til våre trofaste medlemmer (f.v.) Marit Strand, Clemens Eide og Aage Vernegg, samt Peter Lauritz Bernhardt (ikke på bildet).

Arrangementer

  1. Tur til Värmland og Selma Lagerlöfs rike

    25. august kl 09:00 - 27. august kl 18:30

Se alle Arrangementer

Utvalgt fra nettbutikken

  • Spesialpris: André Bjerke 100 år. Festboks med samlede dikt på lydbok. kr 2.275,00 kr 1.750,00
  • Bokpakke - Riksmålsordlisten og Norsk grammatikk kr 350,00
  • Godt språk kr 449,00 kr 248,00

Bli medlem

Klikk her for å registrere deg nå. Nye medlemmer får Norsk grammatikk og en velkomstpakke tilsendt så snart kontingenten på kr 375,- er betalt.

Artikkelarkiv

FØLG OSS PÅ FACEBOOK

Riksmålsforbundet

Henrik Ibsens gate 28
0255 Oslo
Tlf: 22 60 88 59

E-post:
ordet@riksmalsforbundet.no

Nettredaktør: Stig Michaelsen

I sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn

PÅMELDING NYHETSBREV

Copyright © Riksmålsforbundet. Webutvikling av Devant
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Denne siden benytter informasjonskapsler (cookies). Les mer om informasjonskapsler og personvern her.
Cookie SettingsREJECTACCEPT
Manage consent

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. These cookies ensure basic functionalities and security features of the website, anonymously.
CookieDurationDescription
cookielawinfo-checkbox-analytics11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics".
cookielawinfo-checkbox-functional11 monthsThe cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional".
cookielawinfo-checkbox-necessary11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary".
cookielawinfo-checkbox-others11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other.
cookielawinfo-checkbox-performance11 monthsThis cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance".
viewed_cookie_policy11 monthsThe cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data.
Functional
Functional cookies help to perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collect feedbacks, and other third-party features.
Performance
Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.
Analytics
Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.
Advertisement
Advertisement cookies are used to provide visitors with relevant ads and marketing campaigns. These cookies track visitors across websites and collect information to provide customized ads.
Others
Other uncategorized cookies are those that are being analyzed and have not been classified into a category as yet.
SAVE & ACCEPT