Dannelsesagenter: – Vi ønsker å formidle klassiske verk som kan ha samfunnsmessig betydning og sette vår tid i et større perspektiv, sier Kitty Dahl, styreleder i Thorleif Dahls Kulturbibliotek.
Kulturbiblioteket går nye veier og er for eksempel hovedsponsor for Litteraturfestivalen på Lillehammer. – Vi har støttet mange utgivelser, men kanskje ikke alltid vært like flinke til å gjøre folk oppmerksom på dem, sier Kitty Dahl (t.h.) og Bente Landmark.
I over 60 år har stiftelsen gitt støtte og bidratt til oversettelser av klassiske verk innen norrøn og europeisk historie. Nå er det Thorleif Dahls barnebarn Kitty Dahl som styrer stiftelsen, og som kan glede seg over ny interesse og oppmerksomhet rundt Kulturbiblioteket.
Kitty Dahl overtok som styrets leder i 2011 og bestemte seg raskt for at hun ville føre biblioteket inn i en ny tid og revitalisere farfarens livsverk.
– Som styreleder var det viktig for meg å se på hva vi som stiftelse skulle være og ikke være. Verden er annerledes enn den var da min farfar stiftet Kulturbiblioteket, og det var derfor naturlig for meg å se på hvordan vi kunne formidle både bøkene og vår intensjon tydeligere i vår egen tid.
For Thorleif Dahl var formidling av de klassiske verkene til det norske folk det viktigste. Kitty Dahl er opptatt av å føre denne arven videre, men ønsker også å trekke frem verk som kan være viktige for å forstå den verden vi i dag lever i
– Det er mange flere aktører på markedet nå som formidler klassiske verk i ny oversettelse. Vår oppgave fremover blir å finne de spesielle verkene som kan fylle folks behov for å sette vår egen tid i perspektiv og slik koble vår fortid, nåtid og fremtid sammen, sier Dahl.
En hjørnesten for riksmålsbevegelsen
Styrelederen forteller at språket alltid har vært viktig for stiftelsen.
– I tillegg til å oversette klassiske og norrøne verk var det viktig for farfar å ta vare på det norske riksmålet, forteller Dahl.
Stiftelsen har derfor helt siden starten vært tett knyttet til Det norske Akademi for Språk og Litteratur, som ble stiftet i 1953 bl.a. for å motarbeide samnorskpolitikkens forbud mot riksmålsformer i rettskrivningen.
Akademiet oppnevner to av medlemmene i Kulturbibliotekets styre (de to andre oppnevnes av Thorleif Dahls etterkommere). I dagens styre sitter, foruten Kitty Dahl, Morten Zondag (valgt av familien), Trond Vernegg og Hanne Lauvstad (begge oppnevnt av Akademiet). I tillegg sitter Eira Dahl Føyen (Kitty Dahls datter) som varamedlem.
Som del av arbeidet med å sette søkelys på bevaringen av riksmålet, har stiftelsen i samarbeid med Akademiet siden 1983 hvert år delt ut Thorleif Dahls pris. Dette er en minnepris og tildeles enten en forfatter eller en oversetter som benytter moderne riksmål eller bokmål i sitt arbeid med litteratur på høyt språklig nivå. De siste års vinnere har vært Tore Rem, Victoria Kielland og Thomas Lundbo. Prisen består av en bronsestatuett og 100.000 kroner.
Nye samarbeidspartnere
Kitty Dahl forteller at de i arbeidet med å nå ut til nye lesere har knyttet til seg flere nye samarbeidspartnere. Det gjelder blant annet Norsk Litteraturfestival på Lillehammer (hvor stiftelsen er hovedsponsor for annet år på rad) og Nobels Fredssenter (hvor de to 2024-utgivelsene skal lanseres). I tillegg vurderer de sponsing av enkeltarrangementer rundt om i landet som kan knyttes til verk i serien.
– Vi har støttet mange oversettelser og utgivelser, men kanskje ikke alltid vært like flinke til å gjøre folk oppmerksom på dem, sier hun.
Bente Landmark er daglig leder i stiftelsen og forteller at de blant annet ser på muligheten for flere arrangement på landets biblioteker og å knytte til seg foredragsholdere som kan blåse liv i noen av de eldre utgivelsene i tillegg til de nye.
Vår oppgave blir å finne de spesielle klassiske verkene som kan fylle folks behov for å sette vår egen tid i perspektiv og slik koble vår fortid, nåtid og fremtid sammen.
Landmark og Dahl forteller om den store interessen som oppsto da kulturbiblioteket i 2018 satte søkelyset på kvinnens plass i norrøn litteratur og utga Njåls saga i nyoversettelse. Det ble i den forbindelse utlyst en essaykonkurranse hvor mer enn 80 bidrag kom inn (Else Mundals essay vant), og man trakk Islands ambassade inn i anledning landets 100-årsjubileum som selvstendig nasjon. Samarbeidet resulterte blant annet i en norrøn festaften i Universitets Aula og omfattende presseomtale.
– Det er slike samarbeid og aktiviteter vi ønsker å gjøre enda mer av i fremtiden, sier Landmark, og forteller at de også senere har hatt suksess med å sette søkelys på kvinners rolle i historien. En av bibliotekets seneste utgivelser er Kvinner i filosofien (2022), som presenterer tekster av ni kvinnelige filosofer i tradisjonen fra romantikk til fenomenologi. Boken er trykt i to opplag og er en av kulturbibliotekets største suksesser gjennom snart 65 år.
Den første utgivelsen i Kulturbiblioteket fra 1960 og en av utgivelsene i den nye serien «Utopiske skrifter».
Kulturbiblioteket ser også utenfor landets grenser, og arrangerer i høst i samarbeid med Riksmålsforbundet en 5 dagers dannelsesreise til Roma, hvor Morten Zondag (kunsthistoriker), Christian Janss (professor ved UiO) og Eirik Welo (førstelektor ved UiO) har bidratt som faglige eksperter – alle tre tilknyttet Kulturbiblioteket. De to sistnevnte stiller også som foredragsholdere på turen.
De fleste av utgivelsene i Kulturbiblioteket har vært utgitt i kommisjon hos Aschehoug forlag, men i 2022 inngikk stiftelsen samarbeid med Cappelen Damm forlag. Kvinner i filosofien var den første utgivelsen for Kulturbiblioteket på nytt forlag, og det har siden kommet to titler i 2023 (Utopia av Thomas More fra 1516 og Det nye Atlantis av Francis Bacon fra 1627). Ytterligere to kommer i år; Den flammende verden av Margaret Cavendish fra 1666 og Fremtidshistorisk fragment av Gabriel Tarde fra 1896. De fire siste bøkene er utgitt som en serie med utopiske skrifter, hvis fellestrekk er tanken om at et perfekt samfunn er mulig i en hypotetisk fremtid, et tema som er like aktuelt i dag som da Thomas More skrev Utopia i 1516.
Vil nå ut til lesere også utenfor akademia
De som er kjent med Thorleif Dahls Kulturbibliotek fra tidligere år, har nok merket seg at det grafiske uttrykket er betraktelig endret.
– Noen reagerer jo selvsagt på endringen, men stort sett synes folk omslagene er friske og innbydende, sier Dahl. Hun presiserer at det er forlaget som i all hovedsak tar seg av de redaksjonelle og markedsmessige sidene av utgivelsene, og at stiftelsens styre kun tar den endelige beslutningen om hvorvidt en utgivelse skal støttes økonomisk eller ikke.
Fremover ser Dahl for seg at det vil utgis en eller to bøker i året, og hun sier at samarbeidet så langt med forlaget har vært fruktbart og positivt. Planene er allerede godt i gang for å utgi verker av kvinnelige renessanseforfattere i en egen serie. Hun ser positivt på fremtiden for kulturbiblioteket.
– Vårt mål for fremtiden er at vi skal nå folk også utenfor akademia, og det er vi godt i gang med, avslutter hun.
Thorleif Dahl: Filolog og reklamemann
Thorleif Dahl portrettert av Erik Egeland.
Thorleif Dahls Kulturbibliotek er en stiftelse opprettet av Thorleif Brandtmann Dahl i 1956, og støtter utgivelser av klassisk og norrøn litteratur samt filosofiske verker og ordbøker. Siden 1960 har stiftelsen støttet utgivelsen av nær 150 bokverk. Stiftelsen samarbeider tett med Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og Cappelen Damm forlag (fra 2022, før dette Aschehoug).
Børs og katedral
Thorleif Dahl (1891 – 1967) var utdannet filolog (norsk, engelsk og historie hovedfag, hans hovedfagsavhandling Bosnia og Hercegovina 1875-1909 ble utgitt i Kulturbiblioteket i 1994). Han startet sin yrkeskarriere som lærer for norske elever ved Lycée Corneille i Rouen, før han begynte som sekretær i utenrikstjenesten. Da hans bror Georg Sverdrup Dahl døde i 1922, så han seg imidlertid forpliktet til å overta brorens annonsebyrå, Sverdrup Dahl A/S. Annonsebyrået gjorde det etter hvert svært godt og hadde i en årrekke monopol på kinoreklamen her til lands. Dahl kunne med årene legge seg opp betydelige midler, som han blant annet brukte til å støtte flere legater for studier i ballettkunst, historie og litteraturhistorie.
Da kinoreklamen fikk problemer under krigen, startet Dahl forlag. Forlagets første utgivelse var en bok om Tordenskjold, som Dahl selv hadde skrevet. Boken ble en umiddelbar suksess. Flere store bokprosjekter ble planlagt, blant annet en åtte binds verdenshistorieverk, men da freden kom i 1945 overlot Dahl prosjektene til Aschehoug forlag. Dette skulle bli begynnelsen på et mangeårig samarbeid med forlaget (Dahl ble selv redaktør for den omtalte verdenshistorien, samt for et nibinds Norgeshistorieverk).
Kulturhistorisk kall
Den greske guden Hermes er Kulturbibliotekets logo. Mange vil gjenkjenne skikkelsen også fra kinoreklamene fra annonsebyrået Sverdrup Dahl AS.
Tilgangen til verdenslitteraturens klassiske verker var på denne tiden dårlig i Norge og få av verkene var oversatt til norsk. Mange av de klassiske verkene og skikkelsene sto i fare for å bli marginalisert og glemt. Dette ønsket Dahl å gjøre noe med. Løsningen ble en permanent støtteordning som skulle oppmuntre til utgivelser av sentrale og betydningsfulle skrifter, særlig fra de eldre fasene i vår kulturhistorie. I tillegg ønsket han å støtte oversettelser av gammelnorsk litteratur. Dahl var opptatt av å verne om riksmålet, og dette ble derfor et selvsagt fundament for stiftelsen som ble opprettet i hans navn.
Første bok i serien kom i 1960 og var Herodots historie. Det første året kom også Sverres saga. En tale mot biskopene og Augustins Bekjennelser. Blant de femten første utgivelsene var tolv verker fra antikken. De siste bøkene som har kommet i serien er Kvinner i filosofien (2022), Utopia av Thomas More (2023) og Det nye Atlantis av Francis Bacon (2023). I 2024 utgis Fremtidshistorisk fragment av Gabriel Tarde og Den flammende verden av Margaret Cavendish.
Stiftelsen har i tillegg støttet andre serier blant annet Klassikerbiblioteket, Verdenslyrikkens mestere og Norsk filosofi i det 19. århundre, samt gitt betydelige bidrag til Det Norske Akademis Ordbok/NAOB (tidligere Norsk Riksmålsordbok).