100 år med kryssord: De første kryssordene i Norge kom rundt 1925. Kryssordløsere har siden den gang fått nyttige hjelpemidler når de står fast, deriblant NAOB – Det Norske Akademis ordbok. Det er ikke juks, men en måte å lære på, mener NAOB-redaktør Carina Nilstun og presenterer her noen gode søkeknep.
Litt historikk
Digitale ressurser kan i stor grad erstatte – og dels overgå – kryssordbøkene. (Foto: Dreamstime)
I Store norske leksikon kan vi lese at det fantes kryssordoppgaver i Storbritannia allerede på 1800-tallet. I 1913 ble det første moderne kryssordet trykt i USA, og disse oppgavene ble etter hvert svært populære i amerikanske aviser og tidsskrifter. Rundt 1925 kom de, via Storbritannia, til Norge.
Et søk på «kryssordopgave» på Nasjonalbibliotekets tjeneste «Nettbiblioteket» bekrefter tidsangivelsen; dette ordet forekommer for første gang i både bøker, aviser og tidsskrifter i nettopp 1925. Et eksempel: Bakerst i romanen «Systemet» av Charles Hoff, utgitt av J.M. Stenersens forlag, er det trykket en reklame for forlagets «Kryssordboken No. 1». Den koster kr 2,50, og det lokkes med «3 premieopgaver – 21 premier».
Ord i et rutenett
Denne reklamen fra 1925 presenterer noen av de første kryssordoppgavene som ble utgitt i Norge.
I kryssord får man oppgitt et stikkord, hvis løsning er et synonym, et underbegrep eller et eksempel. «Ordne» kan bli «re», «månefase» kan bli «ny» og «hovedstad» kan bli «Ouagadougou». Det finnes mange typer kryssord. I noen er stikkordene fordelt på to lister, loddrett og vannrett, i andre befinner stikkordene seg inne i selve rutenettet. Noen har en løsningssetning som slanger seg gjennom rutenettet, ofte knyttet til et bilde eller et tema.
Det finnes egne kryssordblader, og mange aviser har kryssord på faste dager og har nok en del faste kjøpere nettopp på grunn av disse. Selv løste jeg i mange år Rolf Hansens kryssord i Dagbladets lørdagsbilag Magasinet. Hansen har gjennom sine «langord» blitt noe av en legende blant kryssordløsere. Langordene er like lange som rutenettet selv, både vannrett og loddrett.
Tankespinn
Så kom det et nytt kryssord inn i Magasinet, «Schives tankespinn». Mannen bak heter Christopher Schive og er selv 19 ganger norgesmester i kryssord. I omtalen av dette kryssordet står det at «Schives tankespinn er en humoristisk og kreativ oppgave med løsningsord både fra og utenfra ordbøkene». Og det er aldeles sant. Du kan ha all verdens ordbøker tilgjengelig, men en god del av ordene i disse oppgavene kan du ikke finne svar på annet enn ved hjelp av kryssende ord og eget hode. For eksempel ga stikkordet «betales på svensk julefeiring» løsningen «tomtefesteavgift», «synger UDI» ble «utlendingslovsanger», mens «strandet fisk» ble «skjærsild».
Men det finnes også mer tradisjonelle løsninger som man kan finne i ordbøker, og stikkordet «kan kryssordløsere bli» ble faktisk «tanumtrette» i et tankespinn nylig. Da jeg omsider fikk hull på Schives tankespinn, er dette kryssordet nå det eneste jeg løser. Det går med noen timer hver eneste uke. Startskuddet går over en kopp kaffe lørdag morgen.
Juks eller læring?
Noen mener at det er juks å slå opp når man løser kryssord. Jeg er ikke enig. Å slå opp er en måte å lære på, og det er også en kunst å være god til å slå opp. Man må lære seg å velge rett oppslagsverk til den enkelte nøtt man skal knekke, og man må også lære seg søketeknikk. Også her har digitaliseringen ført til store endringer.
«Kryssordbøker og oppslagsverk [stod] på rekke og rad [i bokhyllen]», sitatet er fra en bok av Kjell Ola Dahl og er hentet fra NAOBs ordbokartikkel «kryssordbok». Kryssordbøker, fremmedordbøker, synonymordbøker (det burde vel egentlig hett kryssord-ordbok og også fremmedord-ordbok) var alle faste hjelpemidler tidligere. Nå er de ofte erstattet av digitale ressurser, både tilsvarende og andre.
På Facebook finnes det i tillegg egne forum for de ulike kryssordene. I forumet for Schives tankespinn råder det strenge regler: Det er aldri, under noen omstendighet, lov til å oppgi et løsningsord. De første dagene etter at kryssordet er kommet, er det bare lov med hint, og etter noen dager er det lov til å gi blindbokstaver, såkalte bb-er.
Smarte søketriks i NAOB
Digitale ressurser kan i stor grad erstatte – og dels overgå – kryssordbøkene. Disse var organisert etter stikkord, og under hvert stikkord var mulige løsninger listet, først sortert etter antall bokstaver, dernest alfabetisk. Kan NAOB erstatte en slik ressurs? I et kryssord nylig var stikkordet «knegen», og løsningen hadde seks bokstaver.
Etter hvert fikk jeg på plass starten, som ble k,n,i,p og jeg fullførte da med e,n. Men etter en stund var den siste e-en mer og mer i veien for kryssende ord. Da gjorde jeg følgende søk i NAOB: knip??. Hvert av spørsmålstegnene står her for ett, vilkårlig tegn. Søket lyder dermed: Ord på seks bokstaver som begynner med k,n,i,p. Søket returnerer et knippe kandidater, og i deres midte, just hva jeg trengte: knipal!
Tegnet * (kalt asterisk) brukes også til denne type søk, hvor man kjenner deler av ordet, men ikke hele. Asterisken representerer 0 eller flere vilkårlige tegn. Søket *ordbok vil da returnere alle oppslag som slutter på ordbok – inkludert ordbok selv, siden * altså også kan stå for ingen tegn. Søk som gjør bruk av jokertegnene ? og * kalles trunkerte søk.
I tillegg til trunkerte søk er funksjonen fritekstsøk nyttig for kryssordløsere. I et vanlig søk på naob.no søkes det blant oppslagsord og bøyningsformer. Hvis man derimot huker av for fritekstsøk under søkefeltet, søkes det i hele basen, det vil si i alt som artiklene rommer, definisjoner, eksempler og sitater inkludert.
Carina Nilstun er redaktør og daglig leder i Det Norske Akademis ordbok/NAOB. (Foto: Tomaris Semet)
Hvis vi lurer på hva et ord betyr eller hvordan det uttales eller bøyes, er søkeoppgaven enkel siden vi kjenner ordet vi har et spørsmål til, og dermed kan slå det opp og lese om det. Men ofte er det nettopp et ord vi leter etter. Vi har noe informasjon knyttet til ordet, men det er selve ordet vi leter etter. Det er da søkekunnskapene kommer til anvendelse. Hvis stikkordet er «ytterplagg», kan man bruke dette ordet i et fritekstsøk. Trefflisten inneholder da en god del ytterplagg (siden ordet ytterplagg ofte vil være brukt i definisjonen av de ulike ytterplaggene), men også noe såkalt «støy», siden dette ordet kan inngå i sitater som ikke har noen relevans her.
Men var det «kothardi» du lette etter, så har du nå funnet det. Verre er det hvis du vil ha synonymer til nordlys. For det finnes noen slike, men avisen Nordlys er sitert så mange ganger i NAOB at de tre nydelige synonymene værlys, vindlys og nordbluss rent ut drukner.
Ordbøker dekker som kjent ikke egennavn. Men egennavn danner ofte basen i en avledning, og da er egennavnet nevnt i etymologien. Man kan for eksempel lure på – i kryssordsammenheng og ellers – hva en person fra Kosovo heter. Siden substantivet vi er ute etter er avledet av Kosovo, er dette nevnt i etymologien. Et fritektsøk på Kosovo vil derfor gi oss svaret, sammen med litt «støy». Men «støy» fra NAOB er iblant ensbetydende med gull man ikke ventet å finne.
Kryssord på flere språk:
Svensk: korsord
Dansk: krydsogtværs
Engelsk: crossword (puzzle)
Tysk: Kreuzworträtsel
Portugisisk: cruzadas
Italiensk: cruciverba
Polsk: krzyżówka
Fransk: mots croisés