Inn i varmen i ordbøkene.no: 300 engelske ord er blant nyordene som nå er innlemmet i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, de offisielle ordbøkene som er godkjent av Språkrådet. I syv år har åtte ansatte ved Universitetet i Bergen arbeidet med en stor revisjon.
– Mange av ordene som kommer inn i norsk fra engelsk, er opprinnelig fra andre språk, men de er kommet via engelsk, forteller ordbokredaktør Klara Sjo. Et aktuelt eksempel er doula, som er av gresk opphav og betyr tjenerinne eller slavinne. (Foto: Simon Yri Cools)
Flere avdelinger har vært involvert i arbeidet; Språksamlingene, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og IT-avdelingen. Vi har snakket med ordboksredaktør Klara Sjo, som er forsker og leksikograf ved instituttet. Hun forteller entusiastisk om det store arbeidet som er gjort. Det er nær 40 år siden ordbøkene ble publisert for første gang i 1986. Siden da har det ikke vært foretatt noen fullstendig og systematisk gjennomgåelse av bøkene, bare mindre revisjoner ved blant annet rettskrivningsreformene i 2005 og 2012.
– På disse årene har både samfunnet og språket endret seg mye, sier Klara Sjo. – Da er det viktig at ordbøkene gir et så fullstendig og korrekt bilde som mulig av det norske språket.
– Blant nyordene finner vi 300 engelske ord. Er redaksjonen blitt mer åpen for å ta inn engelske ord?
– Det kan kanskje virke som om 300 ord er mye siden de kommer inn samlet, men dette har vært en stor revisjon, og mange tusen nye ord er kommet til. Når det gjelder engelske ord, innlemmer vi dem etter samme kriterier som norske nyord. Blant kriteriene er at et ord skal være brukt over tid, at det er i bruk i det allmenne språket og at det er geografisk spredt. Det må også finnes i forskjellige kilder, forklarer Sjo.
Snowboard eller snøbrett
Søk Nasjonalbibliotekets aviskorpus viser at snowboard brukes mye hyppigere enn snøbrett. Men snowboard er ikke med i ordbøkene.no fordi Språkrådet vil at folk skal skrive snøbrett. Naob.no har derimot begge betegnelser med.
Ordet airfryer er for eksempel ikke med, og Sjo forklarer hvorfor. – Dette er et ord som er relativt nytt og har da altså ikke vært i bruk over lengre tid. Vi er også usikre på om det er et ord som vil forbli i språket. Ser man på statistikken, hadde bruken av ordet sin foreløpige topp i 2023. Da kom det ut hele ni kokebøker med airfryer-oppskrifter.
I Det Norske Akademis ordbok/NAOB er derimot airfryer med og definert som «en liten varmluftsovn til steking av mat». Sjo presiserer at i de offisielle ordbøkene må alle ord, også nyord, ha stavemåte og bøyning som er normert av Språkrådet. Det står i motsetning til NAOB, som er en vitenskapelig dokumentasjonsordbok. Den har med også ord og bøyingsformer som ikke er omfattet av Språkrådets offisielle normering. Ett eksempel er ordet snowboard, som står i NAOB, men ikke i ordbøkene.no fordi Språkrådet ønsker at det norske ordet snøbrett skal brukes. Heller ikke et ord som sorry er med i ordbøkene.no, men står i NAOB.
– Når det gjelder de engelske ordene, må vi ta inn over oss at vi i løpet av de siste tiårene har fått en betydelig større bruk av engelsk i alle deler av samfunnet. Dette siver inn i allmennspråket, og mange er ikke så bevisste når det gjelder å bruke norske avløserord. Mange ord har vi heller ikke norske ord for, eller i hvert fall ikke norske ord som folk bruker lenger. Ta for eksempel one-night-stand. Det finnes gamle ord som markedskjæreste og julekjæreste. De indikerte korte forhold i forbindelse med markeder og julen, men disse er ikke lenger i bruk og har ikke vært det på tiår. Et ligg er heller ikke helt beskrivende. Influenser et annet nyord som aldri fikk en mer norsk betegnelse som folk bruker.
Sjo sier også at mange av de engelske nyordene ikke nødvendigvis er ord som opprinnelig kommer fra engelsk, men via engelsk. – Ta for eksempel ordet doula, som nå er kommet inn. Dette er et ord vi har fått inn via engelsk og spesielt fra USA, men som opprinnelig er et gresk ord som betyr kvinnelig tjener eller slave. Dette gjelder også for mange andre ord i språket vårt, forteller Sjo.
– Vi har alltid fått nye ord inn i norsk som stammer fra andre språk. For eksempel ordet havari, som opprinnelig kommer fra arabisk, men som har kommet inn i norsk via det tyske havarie og det nedertyske haferye.
Roser lekne sportsjournalister
Leksikografen sier at hva slags engelske ord som kommer inn i språket vårt i stor grad styres av hvilke ord journalister bruker og sprer i media.
– Man kan si at journalister er trendsettere (nyord) i så måte og dermed har et spesielt ansvar. Finnes det norske ord, bør de brukes. Sportsjournalister er i så måte mine favoritter. De leker seg ofte med språket og har en spennende og ofte innovativ ordbruk. Andre journalister har litt å lære der, for mer enn noe annet er det viktig at vi alle har språklig bevissthet. Vi trenger for eksempel ikke å bruke ordet mission når vi har det fine, norske ordet samfunnsoppdrag, eller blackbox når vi har ferdskriver, som bedre beskriver hva vi snakker om.
– Har dere fått mange reaksjoner fra purister som synes at dere har gått for langt i innlemmingen av nyord og engelske ord?
– Vi har faktisk stort sett bare fått positive tilbakemeldinger på revideringen, sier Sjo, som røper at hun har en liste over ord hun følger med på og som kanskje en dag blir allment i skriftspråket og dermed normert. Der står blant annet raider, funfact og svogerforskning.
Fakta om ordbøkene.no: Et krafttak etter 40 år
Formålet med revisjonen av standardverkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka var å sikre at de forblir de viktigste kildene til offisiell norsk rettskriving. Rundt 200.000 ord og uttrykk er gjennomgått, oppdatert og tilpasset dagens språkbruk. Språkrådet har vært rådgivende organ. Noen ord er fjernet, men mange flere er kommet inn. Sensitive ord er markert, for eksempel er hottentott omtalt som en foreldet og nedsettende betegnelse på urfolkene khoi-khoi. Bokmålsordboka inneholder nå 92.000 oppslagsord (fra 65.000) og Nynorskordboka 98.000 (fra 90.000).
Til sammenligning har NAOB over 200.000 oppslagsord. Uansett er ordforrådet større enn det som fremgår av ordbøkene. Som redaksjonen for ordbøkene.no skriver: «Bokmålsordboka og Nynorskordboka er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som du gjerne kan bruke likevel.»
Ordbøkene.no har i snitt 160 000 oppslag i døgnet og har vært gratis tilgjengelig på nett siden 1995.