Varsko om leseferdighet: – Vi trenger en lesestrategi som favner hele samfunnet, mener Riksmålsforbundets leder.
«Det er så fint at bøkene dine er blitt lydbøker. Jeg har alltid hatt lyst til å lese dem, men jeg har aldri vært så god til å lese,» sa en venn av meg unnskyldende. Han er langt fra alene. En undersøkelse i Tyskland viser at 6,2 millioner tyskere – nær åtte prosent av befolkningen – bare forstår hva den enkelte setningen de leser betyr, ikke sammenhengen i teksten.
Lesing er læring
Her hjemme roper universitetene varsko om studentenes evne til å lese lengre tekster. Bekymringsmeldingene om at barn og ungdom leser mindre og mindre, blir stadig mer alvorlige. Varslene om dette kommer også stadig hyppigere. Norske barn scorer dårligst når det gjelde leseglede, viste en undersøkelse i 65 land i 2021. Hvordan går det med samfunnet vårt hvis en jevnt økende del av oss sliter med å lese samtidig som livene våre skriftliggjøres?
Leseferdigheter er nødvendig for at arbeidslivet fungerer, for beredskapen vår og sikkerheten vår, for at du som pasient skal forstå hva helsepersonellet skriver. Bruksanvisninger og manualer, hvilke regler som gjelder, ja, alt vi møter i dagliglivet. Vi må kunne lese og forstå. Og det holder ikke bare å lese, vi må også skrive. Elektrikeren bruker kanskje like lang tid på å skrive rapporten som på å gjøre selve jobben. Helsepersonell og NAV-ansatte er forpliktet til å skrive telefonnotater. Vi trenger lese- og skriveferdigheter i dialogen med offentlige myndigheter, enten det dreier seg om skattemeldingen eller søknad om å få bygge på huset.
Trenger mer vidsyn
Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet lanserte i månedsskiftet mai/juni en leselyststrategi rettet mot barn og ungdom. Språk- og litteraturorganisasjoner arbeider aktivt og entusiastisk for å fremme lesing. Alt dette er prisverdig og viktig.
Men utfordringen går langt dypere. Lesing angår ikke bare kultursektoren, det er så mye mer. Norge fikk sin første språklov i 2021. Loven er sektorovergripende og omfatter alle samfunnsområder. Alle departementer har ansvaret for sitt område. Vi trenger en lesestrategi som favner hele samfunnet. De som ikke leser eller som leser lite, må engasjeres til å lese mer. De som sliter med å lese, må få hjelp. Lesing er langt mer enn bøker. Vi trenger offensive tiltak også langt utenfor arbeidsområdene til Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.