Felles appell: Regjeringens varslede satsing på å styrke leseferdighetene må følges opp i alle samfunnssektorer, skriver artikkelforfatterne.
Med brask og bram presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens satsing på lese- og skriveferdigheter. – Vi bør møte ambisjonen med et trefoldig hurra, mener artikkelforfatterne. (Foto: Martin Siewartz Nielsen)
Av Trond Vernegg, leder av Riksmålsforbundet
Trine Skei Grande, direktør i Forleggerforeningen
Vibeke Koehler, leder av Forfatterforbundet
«Norske barn skal igjen bli blant verdens beste lesere,» sa statsminister Jonas Gahr Støre da han nylig la frem regjeringens hovedsatsinger på skolen. Vi bør møte ambisjonen med et trefoldig hurra. Uavhengig av politisk ståsted bør vi omfavne statsministerens ambisjon om å bli best i lesing. Noen saker må stå over partipolitikken. Det dreier seg om grunnleggende verdier og viktig infrastruktur i et velfungerende samfunn og demokrati: Språket vårt og lese- og skriveferdigheter.
Alle leser mindre
Og det brenner! Konkrete tiltak haster. Derfor er Regjeringens initiativ så viktig. Den store, internasjonale undersøkelsen PIAAC2 viser at 530.000 nordmenn har problemer med å forstå det de leser i en relativt enkel SMS. Universiteter og høyskoler rapporterer at studentenes evne til dybdelesing er dårlig. Språkrådet ropte allerede i 2017 et varsko i sin situasjonsrapport om norsk språk. Senere har meldingene fra mange hold vært dystre. Alle leser vi mindre, mens lese- og derved også skriveferdighetene blir dårligere. Spesielt gjelder det barn og unge, men også voksne.
Dette skjer mens alt skriftliggjøres, desinformasjonen florerer, kunstig intelligens truer, kompetansekravene i arbeidslivet øker, behovet for totalberedskap er akutt og norsk fagspråk er truet. Dette er bare noen eksempler på hvor handling må til. Derfor brenner det.
Kan vi ikke tenke på alles beste, selv om det er valgkamp? Noen saker må stå over partipolitikken.
«Et leseløft» kaller Regjeringen planen sin og vil legge en ekstra milliard kroner på bordet over de neste fire årene. Elever på alle klassetrinn skal lese minst 15 minutter hver dag, det skal bli flere og bedre tilgang til fysiske skolebøker, skjermbruken for de minste skal reduseres og elever med lesevansker skal få intensivopplæring. Regjeringen varsler en kommisjon som skal lage leselyststrategien «Hele Norge leser».
Alle må med
Vi gleder oss over ordene «Hele Norge». Alle aldersgrupper og alle deler av samfunnslivet må gis plass i leselyststrategien. Foreldre, besteforeldre, foreninger, bedrifter, partene i arbeidslivet. Får vi til et bredt engasjement, er det ikke bare norske barn som blir blant de beste i verden til å lese, da blir vi voksne det også. Vi har ikke tid til å vente på at dagens 6-åringer skal bli gode lesere om 20 år. De voksne som allerede sliter med lesing, er de samme som helst skal lese for barna sine på sengen i dag.
Men da må de med. Forfatterforbundet og LO har sammen med Stiftelsen Lese tatt et initiativ for lesing på arbeidsplassen. NHO, Spekter og andre på arbeidstager- og arbeidsgiversiden må gjerne komme springende og melde seg på. Organisasjons-Norge må tenne fakkelen.
Trond Vernegg, Trine Skei Grande og Vibeke Koehler.
Det er valgkamp, og kritikken mot Regjeringens initiativ fra andre partier lar ikke vente på seg. Kan vi ikke tenke på alles beste, selv om det er valgkamp? Slutte unisont opp ambisjonen om å bli blant de fremste i hele verden til å lese og skrive. Det vil kun gi oss fordeler. Hvis noen mener at forslaget ikke er godt nok – kom med bedre, konkrete forslag til hva vi skal gjøre, vær positive og kreative. Så får enkelte heller mene at 15 minutter lesing om dagen er smått. Vi er mange som heier på dem som viser initiativ og gjør noe. Det brenner!