Et eget prosjekt løfter frem domener som har vært underrepresentert i ordboken.
Oppslagsordet husmor i NAOB har sitater fra et tidsspenn på mer enn 100 år som gir et innblikk i husmorens oppgaver, hennes status gjennom tidene, forventninger og stereotypier.
Et av delprosjektene i videreutviklingen av NAOB i 2024 omfattet to beslektede domener og hadde tittelen «Kvinnehelse og kvinneliv». Kvinnehelse er et felt hvor det har skjedd mye de siste ti årene, også med ordforrådet.
Den svært vanlige lidelsen endometriose ble nevnt nesten ti ganger oftere i 2023 enn i 2017 (basert på tall fra nyhetsarkivet Retriever). Ordet kvinnehelse selv er faktisk ganske nytt. De første forekomster i bøker er fra 1970-tallet, og det er først på 2020-tallet at ordet har blitt et frekvent ord. Ordet kom inn i NAOB i 2020.
Domenet kvinneliv har ikke det faglige preget som kvinnehelse-feltet har, men omfatter de deler av livet som er eget for kvinner, eller typisk for kvinner. Her har det ikke vært noen store sprang i ordtilfanget, men kvinneliv er et godt eksempel på et domene som har vært dårlig dekket i Norsk Riksmålsordbok, og dermed i NAOB.
«Kvinnesprog»
Redaktørstaben besto i mange tiår bare av menn, mens dagens redaksjon består av tre kvinner og én mann. Slikt spiller inn. Mascara kom inn i ordboken i supplementsbindene (1995). Definisjonen lød: ‘kosmetisk middel til farging av øyenvipper og øyenbryn’. Definisjonen er siden blitt revidert: ‘(tykt)flytende sminke som påføres øyenvippene med en liten børste for farging (og forming)’. Verbet rouge ‘påføre rouge’ var merket som «kvinnesprog». Delprosjektet «Kvinnehelse og kvinneliv» omfattet revisjon av eksisterende ordboksartikler, og målrettet sanking av ordstoff som manglet. «Kvinnesprog»/«kvinnespråk» ble fjernet som markør lenge før kvinneprosjektet tok til og mange ord fra kvinnehelse og kvinneliv er enten kommet inn eller blitt revidert i det daglige arbeidet, men en systematisk gjennomgang i et delprosjekt gir et helt annet løft.
Bøter på gammel kjønnsrolletenkning
Man forstår verden gjennom språket. Historiens skjevheter angjeldende kjønnsperspektiv og kjønnsrepresentasjon har satt sine spor i NAOB, og dette prosjektet har vært en målrettet innsats for å bøte på slike skjevheter.
Kvinneliv er et godt eksempel på et domene som har vært dårlig dekket i Norsk Riksmålsordbok, og dermed i NAOB. Redaktørstaben besto i mange tiår bare av menn.
«Kvinnehelse og kvinneliv» har, i tillegg til sanking av ordforråd og revidering av definisjoner, også handlet om synlighet og representasjon. Litt forenklet kan man si at et leksikon beskriver verden, mens en ordbok beskriver språket, selve redskapet for enhver beskrivelse. De mange sitatene i NAOB gjør imidlertid at den er mer enn en ordbok: den forteller ikke bare om språket, men også i stor grad om verden.
Slår man opp et ord som husmor i NAOB, får man i tillegg til ordbokdefinisjonen elleve sitater fra et tidsspenn på mer enn 100 år som gir et innblikk i husmorens oppgaver, hennes status gjennom tidene, forventninger og stereotypier, og husmødrenes innsats under krigen. Andre eksempler på ordbokartikler som gir innblikk i kvinners kulturhistorie, er stemmerettsforkjemper, omsorgsbyrde og fødepopulasjon.
Ord som kvinnetog og ammepause glimret med sitt fravær. (Foto: Stein Marienborg/AAB)
Også enkeltpersoner synliggjøres i NAOB-artiklene. Gjennom dette prosjektet har særlig Katti Anker Møller og Anna Rogstad fått større synlighet, ved at mange sitater fra biografier om dem er tatt inn i ordbokartiklene. NAOB rommer dermed også mye kvinnehistorie som brukerne støter på gjennom annet ordforråd enn det som direkte berører kvinnehelse og kvinneliv.
NAOB fikk 82 nye ordbokartikler fra feltene kvinnehelse og kvinneliv i løpet av prosjektperioden. Hovedvekten av disse knytter seg til kvinnehelse, og temaer som svangerskap, fødsel, barsel og abort er sentrale: Abortfødsel, overgangsplage, fertilitetsklinikk, svangerskapsomsorg, fødselsomsorg, barselomsorg og kvinnelidelse.
Men også ord fra kvinneliv utenom helseperspektivet er representert, f.eks. fra likekjønnet samliv, fra æreskultur, fra idrett og fra hverdagsliv. Eksempler er ord som mødrepar, kvinnetog, kvinneliv, horestempling, omsorgsbyrde, pårørendearbeid, bydame, ammepause, superkvinne og jentehopprenn.
Metode
Men hvordan finner redaksjonen disse kvinneordene? Går leksikografens arbeidsdag ut på å lese bøker fra perm til perm og hente ut det relevante? En slik metode kalles ekserpering, og den er en verdifull arbeidsmetode, men også svært tidkrevende. Derfor bruker NAOB-redaksjonen den leksikografiske programvaren Sketch Engine i dokumentasjonsarbeidet.
Denne metoden identifiserer kjerneordforråd i tekster og er særlig egnet for sakprosa – hvor jo de sentrale ordene brukes igjen og igjen. Programvaren mates med en utvalgt tekst og sammenligner den med en elektronisk tekstsamling på bokmål, som er så stor at den kan sies å representere allmennspråket. Ord som forekommer hyppig i input-teksten, men ikke i sammenligningskorpuset, listes så ut etter den relative frekvensen, mens høyfrekvente ord som eller, er, skal, menneske osv. vil være hyppige begge steder og dermed ikke komme med på listen.
Slik lages lister over nøkkelordene i en tekst i løpet av et snaut minutt. En slik liste er utgangspunktet for redaksjonens leksikografiske arbeid med den enkelte bok.
Kildene i dokumentasjonsarbeidet
Norges offentlige utredninger (NOU) – en serie av statlige utredninger som ligger fritt tilgjengelig på nett er svært gode kilder. Rapportene er gjennomarbeidede, brede og rettet mot allmennheten. I prosjektet «Kvinnehelse og kvinneliv» inngikk NOU-en «Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse». Herfra ble det hentet inn 154 sitater, godt hjulpet av nøkkelordslisten. Men vanlige bokutgivelser ligger jo ikke fritt tilgjengelig, hverken for publikum eller ordbokredaktører. Dette er løst ved at NAOB har inngått avtaler med en rekke forlag og får egen tilgang til pdf-er av bøkene vi ønsker å dokumentere fra, selvsagt med strenge betingelser om at filene ikke kan deles videre. Forlagene støtter med dette opp om det viktige dokumentasjonsarbeidet NAOB driver, og forfatterne – som vi gjerne kontakter for å vise frem deres bidrag i ordboken – føler seg beæret.
Denne nøkkelords-metoden er utviklet av NAOB, og forlagenes forståelse og velvillighet er fundamentet. Listene vi lager fra sakprosaen vi benytter oss av, deler vi nå med Store norske leksikon, slik at også de kan sikte seg mer nøyaktig inn når de skal finne relevante oppslagsord.
Prosjektet «Kvinnehelse og kvinneliv» ble finansiert av Thorleif Dahls Kulturbibliotek.
Fakta om feltarbeid i NAOB
En av mange måter å gruppere ordforrådet på, er å sortere det etter hvilket felt ordene hører hjemme i. Slike felt kalles gjerne domener og er fagområder, samfunnsområder eller rett og slett områder av livet. Domene-ordet kjenner vi ikke minst fra sammensetningen domenetap.
Artikkelforfatter Carina Nilstun er daglig leder og redaktør i Det Norske Akademis ordbok/naob.no.
Ordet domenetap hører hjemme på språkfeltet, hvor det betegner det fenomen at et språk blir trengt ut og erstattet av et annet innenfor et bestemt samfunnsområde. Finans og IT er eksempler på domener der engelsk gjør seg sterkt gjeldende, og hvor det derfor er viktig med høy bevissthet om at feltets utvikling må følges av fullgode norske ord. NAOB driver ikke slikt arbeid, det må fagmiljøene selv gjøre, men NAOB dokumenterer det ordforrådet som etablerer seg.
Når NAOB-redaksjonen går i gang med nye delprosjekter, handler det ofte om nettopp styrking av domener. Det kan være domener med høy aktualitet hvor mange nye ord er kommet til, eller det kan være domener som ikke har vært tilstrekkelig prioritert tidligere.