Roper varsko: – Norsk kan ende som et «kjøkkenspråk», mener Forleggerforeningens direktør Trine Skei Grande og advarer om at engelskspråklige læremidler fortrenger norske. Sammen med Språkrådets direktør Åse Wetås inviterte hun til rundebordskonferanse og rådslagning.
Hvis vi lar det norske fagspråket forvitre, blir det vanskeligere å opprettholde norsk som samfunnsbærende språk, mener Åse Wetås og Trine Skei Grande.
Forlagene opplever stor svikt i salget av norskspråklige fag- og lærebøker for høyere utdannelse. Ifølge tall fra Forleggerforeningen falt omsetningen av fagbøker med 31,8 prosent fra 2022 til 2023, og omsetningen av lærebøker falt med 10,8 prosent i samme periode. Studentene kjøpte i snitt 1,9 nye norske pensumbøker i 2023, mot 2,7 i 2016. De siste to årene har 40 prosent av årsverkene innen akademisk forlagsvirksomhet forsvunnet.
Hva er årsakene til denne negative utviklingen for norsk terminologi? Hva kan gjøres for å styrke pensumlitteraturen på norsk?
Dette var hovedspørsmålene da et bredt spekter av representanter for utdanningssektoren, forlagsbransjen og språksektoren – inklusive både Riksmålsforbundet og Noregs Mållag – var samlet til rundebordskonferanse i slutten av april.
Deltagerne beskrev et sammensatt årsaksbilde, nærmest en perfekt storm for norsk språk i akademia. Dette er blant faktorene som ble trukket frem av seminardeltagerne:
• Utgivelse av fag- og lærebøker er ulønnsomt for forlagene.
• Den enkelte institusjon avgjør hvordan de skal undervise og hva de skal formidle.
• Vitenskapelig ansatte har få muligheter og insentiver til å skrive fag- og lærebøker på norsk.
• Studenter leser færre og kortere tekster enn før.
• Lærestedene tilpasser seg studentenes lesevaner.
• Lærebøkene får konkurranse fra alternative kunnskapskilder, som ChatGPT, YouTube og fildeling studentene imellom.
• Kunstig intelligens (KI) gjør det mindre attraktivt å være lærebokforfatter.
• Uenighet innen akademia om hvor viktig det er at lærebøkene er på norsk.
• Ferske studenter stiller dårlig forberedt på å lese akademiske tekster.
Bøker versus nettet
Engelsken overtar: Studentene kjøpte i snitt 1,9 nye norske pensumbøker i 2023, mot 2,7 i 2016.
I det hele tatt har de tradisjonelle lærebøkene – og spesielt de norskspråklige – ikke samme status som før. Heidi Nordland fra Universitetsforlaget og Christian Haugsnes fra Gyldendal Akademisk påpekte at konkurransen ikke bare kommer fra bøker på engelsk, men også digitaliseringsprosesser som favoriserer andre pensumkilder, og at undervisningsstedene utvikler egne, digitale læremidler.
Marte Blikstad-Balas fra Norges faglitterære forfatter- og oversetterforening påpekte at pensumlister går i retning av å bli fragmenterte lister med artikler, og at skriving på norsk har lav status i akademia. – Å skrive lærebøker blir ofte et fritidsprosjekt, sa hun.
Studentenes representant – Maiken Køien Andersen fra Norsk studentorganisasjon – stilte seg mer positiv til andre kunnskapskilder enn lærebøkene. Problemet er ikke at studentenes lesevaner endrer seg, mente hun. – Men blandingen av engelsk og norsk i undervisningen gjør det vanskeligere for studentene å lære, sa Køien Andersen og tok til orde for mer konsekvent valg av språk.
Hva kan gjøres?
Under seminarets idédugnad for styrket norsk pensumlitteratur utpekte blant andre disse virkemidlene seg:
• Karriereinsentiver for skriving av norske fag- og lærebøker.
• Arbeidstidsordninger som gir vitenskapelig ansatte mulighet til å skrive fag- og lærebøker uten at det medfører ekstra arbeidsbyrde.
• Krav om at studenter skal lese tekster på norsk.
• Fripris for fagbøker og lærebøker i høyere utdanning ved at akademisk litteratur tas ut av boklovens virkeområde.
• Gi studentene direkte støtte til innkjøp av pensumlitteratur på norsk (bokkonto).
• Obligatorisk norskspråklig formidlingsmodul i forskning finansiert av Norges forskningsråd.
• Nye forretningsmodeller i forlagene som gjør fag- og lærebøker lønnsomme, f.eks. digitale utgivelser, abonnementsordninger og samarbeidsmodeller.
• Styrking av Lærebokordningen for høyere utdannelse.
• Startpakke som gir nye studenter bedre grunnlag for akademiske studier, inkludert langlesning.
• Holdningsarbeid for verdien av langlesning i hele opplæringsløpet.
Ringvirkninger av domenetap i akademia
Både Åse Wetås og Trine Skei Grande poengterte at nedgangen for norskspråklig pensumlitteratur ikke er et problem isolert til akademia. Det er et problem for hele det norske samfunnet. For eksempel risikerer store retninger som lærerutdannelsen om få år å mangle oppdaterte lærebøker på norsk. De aller fleste norske studenter skal ut i det norske arbeidslivet og vil trenge norsk terminologi.
– Et sammenbrudd i utviklingen av norskspråklige fag- og lærebøker vil dramatisk forverre situasjonen for norsk fagspråk. Det vil gjøre det vanskeligere å opprettholde norsk som et samfunnsbærende språk i tråd med språkloven, mener Åse Wetås.
Også Forleggerforeningen og Trine Skei Grande ser det norske fagspråket i et større perspektiv: – Det er avgjørende for verdiskapning, samfunnsutvikling, ytringsfrihet og demokrati.