Vår bruk av språket er den røde tråden i denne samlingen fra aktuelle kilder av tankevekkende og morsomme sitater – hvorav noen utilsiktet morsomme.
Språklig kameleon
Elli Müller Osborne i «Rekviem for Selina» (Foto: Jonathan Vivaas Kise/NRK)
– Det var veldig flaut å være hun eneste som snakket britiskengelsk i timen. Så jeg la om til norsk aksent på engelsken min, forteller det norsk-walisiske stjerneskuddet Elli Müller Osborne til Aftenposten om oppveksten. Til gjengjeld måtte hun til hovedrollen i NRK-serien «Rekviem for Selina» lære seg nordnorsk på rekordtid.
Øydis reddet Dag. – Jeg var sikker på at han skulle dø flere ganger.
Fædrelandsvennen.
Prompt, prompte, prompts og …
Det engelske ordet prompt har funnet veien inn i norsk ordbruk som en betegnelse på teksten man skriver til en tekstrobot, for eksempel ChatGPT, for å få den til å utføre en oppgave.
Slike engelske IT-termer får raskt fotfeste i norsk, og i en kamp mot klokken har Språkrådet vurdert seg frem til instruks som ønsket norsk avløserord for prompt i KI-sammenheng. I en lengre uttalelse begrunner Språkrådet dette med flere momenter, blant annet at prompt[e] allerede finnes på norsk i betydningen rask, omgående. Den slående likheten med et annet norsk ord sier ikke Språkrådet noe om, gud forby. Som signaturen torbjork skriver i et kommentarfelt på kode24.no: «Er det bare jeg som er så umoden at jeg begår et ufrivillig fnis hver gang jeg leser «prompt»?»
Både Teknologirådet og Termportalen anbefaler instruks, men IT-miljøet virker lunkent, og Språkrådet frykter at det engelske prompt er kommet for å bli. Bruken av adjektivet prompt/prompte på norsk (og med norsk uttale) stupte allerede på 1800-tallet, men har vedvart å vekke munterhet ved høytlesning i skoletimer.
– Jeg trodde jeg kunne norsk. Så tok jeg bussen i Nord-Norge.
Overskrift på innlegg i Klar tale av Lorelou Desjardins. Hun er innvandrer fra Frankrike, jurist og forfatter av «How to be a Norwegian» og «En frosk i fjorden».
Mange språk
– Det finnes mange måter å lære seg språk på. Noen lærer man på grunn av jobben. Noen lærer man på grunn av sympati, eller man lærer det på grunn av en person man elsker. Noen språk læres fordi man flykter til et fremmed land.
Servet Karakaya, kurdisk forfatter bosatt i Norge, i boken «Å forsvinne i nattens evighet»
Eksempel på norsk språklig mangfold.
Målform, mangfold og markedsføring
Norsk Målungdom har kastet et kritisk blikk på hvilken målform som brukes på matvarenes emballasje: «Me ero enno tyngde av husmannsanden i dette landet, trui på at alt som er norsk og bondut er noko å skjemmast fyre og skjule. Dei store produsentane tru altso at nynorsk berre duger til eksotisk sider og sjeldne ostar.»
Sigrid Sofia Grip Skovly i Motmæle
Med ordet sin makt
Torgrim Eggen: Årets Gullpenn-vinner:
Hvis jeg skulle begynt på nytt igjen, med det jeg vet nå og hvordan livet fortoner seg, hadde jeg nok ikke begynt på en ny forfatterkarriere. Etter å ha sittet et halvt år i retten og fulgt Eirik Jensen-saken, tror jeg at jus kunne vært noe for meg. Jus er også et språkfag som krever god muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Jeg tror jeg kunne blitt ganske god.
Fra intervju med VG
Faren min underviste i nordisk litteratur på Blindern. Den store kjærligheten hans var egentlig fransk strukturalisme. Han syntes jo at jeg hadde valgt en litt underlig karriere – jeg vil ikke kalle det karriere engang. Jeg hoppet av etter å ha studert musikk i halvannet år, og så var jeg ferdig med akademia. Han syntes det var litt snålt og så litt ned på at jeg skrev i disse rockblekkene og sånne ting. Så snudde det rett før han døde – han døde ganske ung. Da fortalte han meg at han hadde begynt å få elever som spurte ham: – Er du i slekt med Torgrim Eggen?
Er det ikke det vi driver med – vi menn iallfall – at vi lever i et evig konkurranseforhold til våre rimfedre?
Fra prisvinnernes samtale med Annette Groth på Riksmålsforbundets prisutdeling.
Samtalekunstens verdi
– Mor var hjemmeværende. Hun hadde en fiks idé om at barn blir masete ved å gå i barnehage, så hun ville ikke sende meg dit. Men jeg ble masete likevel. Det betydde at jeg hver dag kom hjem fra skolen og snakket veldig mye med mor ved kjøkkenbordet. Jeg hadde veldig glede av det, for mor var en veldig god lytter og lo og responderte. Den grenseløse selvtilliten jeg har, kommer blant annet av at jeg hadde en så stor fan hjemme. Mor syntes alltid at de tingene jeg hadde sagt til mine klassekamerater og som ikke slo an, de samme tingene syntes mor var strålende. Jeg unner alle å ha en sånn mor.
Harald Eia under prisvinnernes samtale med Annette Groth under Riksmålsforbundets prisutdeling
Ord om adopsjon
Jorun Stiansen
«Forandre dine ord og du forandrer din virkelighet», heter det. Og det er sant. Språk skaper virkelighet! At pappa og mamma har valgt sine ord nøye og snakket så positivt om landet jeg ble født i, har vært avgjørende for at jeg har utviklet den selvtilliten rundt temaet som jeg har. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg kan bli. Jeg må ikke være det ene eller det andre, jeg kan være alt. Merkelapper er for klær, ikke folk.
Artist Jorun Stiansen i debattinnlegg i Aftenposten (Foto: Bjørn Wad/TV2, fra Skal vi danse)
Navneendring «i norsk lei»
En artikkel i Dag og Tid om dikteren Olav Nygard viser hvor ihuga nynorskpionerene kunne være: «Denne målreisinga og målreinsinga greip radt inn i dei namna målmennene nytta om seg sjølve. Denne sida av målreisinga er ikkje so godt kjend, men svært mange målfolk endra og «retta» på namna sine i norsk lei på denne tida. Olav Nygard er ikkje unnatak: Han var døypt Olaf, og foreldra hans vart førde inn i kyrkjeboka med etternamnet Nygaard, eit etternamn mange av skyldfolka til Nygard nyttar den dag i dag. Førenamnet var endra til Olav alt ved konfirmasjonen i 1899, men etternamnet Nygard finn me fyrst i folketeljinga 1910, då han er busett på Labråten hjå Garborg-paret.
Klaus Johan Myrvoll i Dag og Tid
Med en helsides annonse henvender Yamaha seg til A-Magasinets norske leserkrets – på engelsk.
Et stykke kake å unngå slikt
Anglisismene sprer seg som wildfire. Dagligvarekjeden Kiwi reklamerer for tiden med at de har «Tasteful ørretfilet». Spørsmålet er selvsagt om den er enda bedre enn en Smakfull fillet of trout. Det burde være et stykke kake å unngå slikt, men det er nok bare å bite kulen og kutte folk litt slakk. Fra spalten Under streken i Aftenposten
Kjør debatt
Mange ser ut til å tro at det bare er de foroverlente, selvsikre som passer som debattanter. Selv er jeg glad for at alle slags folk kan komme i studio, også de forsiktige, lyttende og usikre. Mangfold er bra, også her. Trening kan gjøre deg sikrere, men ikke prøv å være noen du ikke er.
Sigrid Sollund i boken «Vinn diskusjonen. Debatteknikk og samtalekunst»
«Opprørsalg» – skrivefeil eller nødrop?