Hva ordene du bruker egentlig betyr: Etymologi handler om forbindelser på tvers av tid, land og forstand, skriver vinneren av Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris i 2023. Nå har hun skrevet voksenboken «Hva er det du sier?»
Tingen med Tinget
Hvis du er en amerikansk senator og vil saksøke meg for å ha kalt deg senil: Sorry, sir, men jeg har etymologisk ryggdekning.
Senatet er nemlig fra samme ord som senior, sir og senil. Alle springer ut fra det latinske ordet senex, som betyr ‘gammel’. Romerne plasserte datidens Facebook-boomers i rådsforsamlingen, og kalte hele gjengen for senatorer – gamlinger.
Det amerikanske senatet har videreført arven. Gjennomsnittsalderen blant senatorene er 64 år, tett oppunder pensjonsalderen. I Norge, derimot, er snittalderen barnlige 45 år i inneværende periode på Stortinget.
Hva er tingen med Stortinget? Våre norrøne forfedre likte å thingjan, å diskutere, og samlingene der alle frie menn og frivillige kvinner møttes for å diskutere, var et thing. Folk dro langveisfra for å tinge, gjerne på toppen av en haug eller på en slette med en stor stein, der alle kunne se den som talte (og hen kunne se ned på dem).
Tinget kunne både vedta lover og dømme folk for å bryte dem. Hvis vi hadde beholdt den norrøne modellen, ville og Jenny Klinge kunne idømt deg en bot på 189 kyr for å ha drept naboen. Omregnet til dagens verdi er det rundt 1,2 millioner kroner.
Nå har vi klokelig adskilt lovgiverne fra dommerne. Men fortsatt heter domstolene ting, som Borgarting, Gulating og Tingretten.
Stortinget fikk vi i 1814, samtidig med grunnloven. Grunnlovsmennene, i sine hvite bukser og høye, sexy skinnstøvletter, var inspirert av at nasjonalforsamlingene i Frankrike og USA skilte lovgivende, utøvende og dømmende forsamling. De ville låne dette moderne, utenlandske konseptet, men kle det i et nasjonalromantisk, norsk navn. På Eidsvoll fikk Nicolai Wergeland, faren til 17. mai-kongen Henrik, vedtatt navnet Stortinget: hardført og tradisjonstungt, med et anstrøk av selbuvotter og Ormen Lange.
Hva så med en liten ting, som i en dingseboms? Her klarer jeg ikke styre mine artigfaktiske impulser, og er simpelthen nødt til å informere om at dingseboms heter himstergims på dansk og huppeldepup på nederlandsk.
En ting kommer fra det samme som et ting, og utviklingen gikk noenlunde slik: en forsamling → en enhet → en gjenstand. Engelsk droppet forsamling-betydningen for lenge siden, og har kun beholdt thing i betydningen ‘dings’. Men thing lever i everything, anything, something og nothing.
På Stortinget samles 169 representanter for å vedta lover og klage over kjøttfri mandag i stortingskantinen. Den kjøttsultne kan likevel svelge kameler på hvilken ukedag som helst. I tøffe politiske forhandlinger er det den som bøyer av som svelger, eventuelt sluker, en kamel. Det er en utakknemlig posisjon. Ikke bare får de kritikk fra velgerne sine. De får kritikk fra Jesus selv: I Matteusevangeliet ble Jesus forferdet over noen som hengte seg opp i bagateller, men fant seg i store onder. «Dere avsiler myggen, men sluker kamelen!» sa han bestyrtet.
Også på Stortingets talerstol kan du få på pukkelen for visse typer ordbruk. – Uparlamentarisk uttrykk! kan stortingspresidenten si, og klubber ned karakteristikker som «kokkelimonke», «onkel Skrue», og «breiflabb». En opptelling i 2016 fant at det er SV-ere og FrP-ere som oftest klubbes ned for sin fargerike ordbruk. I parlamentet i Storbritannia, derimot, har de det atskillig gøyere.
Gøy med gutta krutt
Det britiske parlamentet heter simpelthen Parliament, etter et ord for ‘å snakke’ – tenk på en parlør og parlez-vous français? Men parlamentet hadde ikke vært der hvis Guy Fawkes hadde fått bestemme.
Guy Fawkes ville blåse hele parlamentet i luften. Han var personlig katolsk, og personlig fornærmet over av at kongen og nasjonalforsamlingen ikke var det samme. 5. november 1605 ble Guy funnet med store mengder dynamitt som han hadde tenkt å bruke til å sprenge protestantismen ut av Westminster. Hans store kruttsammensvergelse, The Gunpowder Plot, falt i fisk, og han ble dømt til henging, drukning og partering.
Heldigvis for Guy døde han allerede ved hengingen. Til gjengjeld har han blitt brent på bålet hver eneste høst i fire hundre år. Som for å gni inn at han mislyktes med sin ildspåsettelse, bygger søte, britiske barn Guy Fawkes-dukker av kvister og setter fyr på ham hver 5. november. «Remember, remember, the fifth of November», nynner de, og tenner fyrstikken. Den brennende dukken kaller de a guy.
A guy var altså først denne kvistete dukken, kalt opp etter Guy Fawkes. En stund var a guy også et fugleskremsel, før amerikanerne gjorde guy om til et lettbent ord for mann, kar, eller – treffende nok, gitt all ilden – fyr.
Er det ikke gøy at guy kommer fra Guy? Det synes visse etymologer, som mener at ordet gøy også stammer fra den mislykkede fyrstikkatolikken. Gøy kommer fra guy fordi man gjør narr av Guy, mener de, og de har kanskje rett, kanskje ikke. De andre hypotesene er uansett også gøye: gøy kan komme fra gay (‘munter’, som har gitt eufemismen for ‘homofil’), eller fra det nederlandske guich, som betyr ‘grimase’; eller kanskje gøy er i slekt med gutt, som pleide å bety ‘skøyer’ og ‘spøkefugl’.
Guy Fawkes var revolusjonær, men tilhørte verken høyre- eller venstresiden. Høyre- og venstresiden ble ikke funnet opp før 184 år senere, da franskmennene lyktes der Fawkes feilet: med en revolusjon.
Høyverdige høyre
Etter den franske revolusjonen i 1789, med liberté, egalité og la hodene rullé, måtte parlamentet ommøbleres. Rojalistene, de konservativt kongetro, satte seg til høyre for presidenten. Til venstre satt de radikale, med sine ideer om likhet for loven og forslag om at staten kanskje skulle slutte å mishandle sine egne borgere. Radikal kommer av reddik, fordi en radikal går helt til roten av saken sin. Neper, derimot, finnes langs hele høyre–venstre-aksen i politikken. Ordene høyre og venstre er ladet med verdi, og det har de vært i tusen år. Høyre kommer desidert best ut av det, såpass at jeg tør påstå at vokabularet er høyrevridd. Høgr betydde ‘lett, god og behagelig’ på norrønt, i tillegg til ‘høy’, fordi det man holder høyt, er høyverdig og flott.
På mange språk er ordet for høyre det samme som ordet for rett og riktig. Right, recht, droite, pravyj – alle betyr både ‘høyre’ og ‘riktig’. Og sannelig er riktig fra samme ord som right. Venstre, på sin side, har mindre heldige assosiasjoner. Vikingene sa vinstri, som overraskende nok står for ‘den bedre’ (i slekt med ven og venn), men de mente det ironisk – alle visste jo at venstre var den dårlige siden, LOL. På latin var venstre sinister, som i dag er et engelsk ord for ‘ondsinnet’ og ‘svike full’. I Sverige er at vänstra å være utro. Venstrehåndsarbeid er synonymt med en slapt utført jobb. Mange av dagens venstrehendte er vokst opp med å bli kalt keivhendte. Implisitt: håndbruken er på skeive, den er feil.
At det er din høyre hånd som heter høyre, er ikke tilfeldig. Den var sett på som den riktige hånden, med majoritetens tyranni som begrunnelse: 9 av 10 mennesker er høyrehendte. Djevelen var venstrehendt, mente folk, som også unngikk å stå opp med venstrefoten først eller snøre på seg venstreskoen før høyreskoen. Det har ikke lyktes meg å få kommentar fra Djevelen om hvorvidt han er venstrehendt, men jeg kan melde om at hunder kan være høyre- eller venstrepotede, og at elefanter kan ha en høyre- eller venstreinklinasjon på snabelen. (Det er en utbredt antakelse at venstrehendte er mer kreative. Det finnes få beviser for dette – skjønt de bevisene heter Pablo Picasso, Ludvig van Beethoven og Leonardo da Vinci.)
Hetsen av venstresiden vil ingen ende ta. Det engelske left kommer fra gammelengelsk lyft, som betydde ‘lam, kraftløs’. Det tyske links er i slekt med ord for å kravle og å være slapp og uvitende, og en linkisch tysker er klein og klønete. Det franske gauche betydde opprinnelig ‘noe avvikende’, og både det greske laios, latinske laevus og russiske levyij har opphav i ord som betyr ‘mistenkelig’.
Med så dårlige odds er det ikke rart at partiet Venstre knapt kommer seg over sperregrensen. Det var lettere på 1880-tallet, da de i noen lykkelige år var landets eneste parti bortsett fra Høyre. Dette må ha gjort valgomatene befriende enkle. Ikke minst kom politikernes svada fra kun to kanter.
Utdraget gjengis med tillatelse fra forfatteren og Kagge forlag.
J.R.R. Tolkien, nerdenes helt
Orca, spekkhoggeren, var egentlig et gammelt ord for et havuhyre, et kadaver fra underverdenen. Dette gikk ikke Ringenes herre-forfatteren J.R.R. Tolkien hus forbi. Tolkien var nemlig språkprofessor ved universitetet i Oxford, og visste hva han gjorde. Spesialfeltet hans var gammelengelsk – som har mye til felles med norrønt, og som er grunnen til at ett av rikene i Ringenes herre heter Vestfold.
Tolkien skapte en armé med krigere som utgjør den mørke herren Saurons fotsoldater. Uhyrene er groteske, menneskelignende skapninger. De har skarpe tenner, blør svart blod, og har grå og glinsende hud som et druknet lik. Han kalte dem orker, etter det eldgamle orca-ordet.
En viktig grunn til at Tolkien er så høyt elsket av nerder, er at han var nerd selv. Han fant opp 20 fiktive språk. Og han gjemte etymologi overalt i persongalleriet.
Nerde-Tolkien gjemte en gand, som er hva de norrøne kalte trolldom og tryllestav, pluss en alv, i Gandalf. Frodo er fra det gamle ordet froði, ‘klok av erfaring’, som også har gitt Frode. Snorre Sturlason skriver om sagakongen Frothi, som er en godlynt og fredelig konge som blir drept på grunn av gullet sitt. Det var trolig her, i Snorres manuskript, at Tolkien fant navnet på hovedpersonen sin, som havner i livsfare på grunn av en gullring.
Dvergen med rødt hår og skjegg heter Gimli, etter et norrønt ord for både ild og gull. I norrøn mytologi er Gimle stedet der de overlevende etter Ragnarok søker ly fra flammehavet. At smeden Gimli er involvert med hele infernoet om gullringen, er neppe tilfeldig.
(Utdrag fra kapittelet Orker i Vestfold.)