Hvordan skrives ...?

Spørsmål: En elefant fra Nepal. Er det en nepalsk elefant eller en nepalesisk elefant eller noe helt annet?

Svar: Takk for spørsmål. Ifølge Norsk ordbok heter det «en nepalsk elefant».

Vennlig hilsen

Linn Dahler

Spørsmål:

Heter det palleplass, eller pallplass når man er blant de tre beste?

Svar:

Takk for spørsmål. Det må hete «pallplass», for sammensetningen består av ordene «pall» (en pall, pallen osv.) og «plass». Ordet «palle» betegner derimot en form for hyllestativ til å laste gods på (som i «pallelast» o.l.) og har neppe noe med idrettsprestasjoner å gjøre.

Vennlig hilsen
Hilde Bliksrud

Spørsmål:

Hvordan skrives ettårsbilder/1-årsbilder?

Svar:

Takk for spørsmålet.
Skriv «ettårsbilder», med mindre du i samme tekst også skriver sammensetninger med høye tall som ikke er runde. Hvis du f.eks. også skal omtale «trettifemårsbilder», er det bedre å skrive «1-årsbilder» og «35-årsbilder» for å være konsekvent. Men når det gjelder sammensetninger med lave og/eller runde tall, vil jeg råde deg til å bruke sifre: «toårsbilder», «tiårsbilder».

Jeg håper det var oppklarende. Ha en fortsatt fin sommer.

Vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Sara E. Olsen

Spørsmål:

Lærte på skolen i 1959 at verken skulle skrives uten h. I Aschehoug/Gyldendal sin «Store norske ordbok» fra 2005 står hverken kun med h. Blir ikke det galt?
Svar:

Formen verken ble påbudt i bokmål i 1959 (med den noe sære begrunnelse at ordet skulle innføres i nynorsk, som tidligere hadde hatt bare korkje, og som ikke hadde ord med hv- i fremlyd; så måtte også bokmål kaste h-en). Men i 2005 ble hverken igjen tillatt i bokmål, som fra da av har valgfrihet mellom hverken og verken. Riksmålsformen har hele tiden vært hverken.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål

Til språkkonsulenten

I disse dager leser vi mye om krigen i Irak. Det jeg lurer på, er nasjonalitetsadjektivet. Heter det iraksk eller irakisk? Man leser begge deler, men jeg synes det siste virker riktigst. Tilsvarende kan man lese algerisk og algirsk. Hva er egentlig riktig?

Svar

Du spør om det heter iraksk eller irakisk. Svaret er at det kan hete begge deler; hver av skrivemåtene iraksk og irakisk er akkurat like riktige. Når det gjelder algirsk og algerisk, er det imidlertid ingen valgfrihet; her er kun algerisk mulig i offisiell rettskrivning.

Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin Frysjøenden

Spørsmål:

Hei! Vi har en liten diskusjon om bruk av endingene -else eller -ing. Heter det nedleggelse eller nedlegging (av en skole), eller er begge deler tillatt?

Svar:

Det er en uendelighet av slike tilfeller, og det mer tale om å anbefale enn å normere/påby; det er ikke alltid så lett å si at noe er riktig og noe er galt. Leser du eldre riksmålsgrammatisk litteratur (især André Bjerke), vil du se at hans generasjon hadde et strengere syn på saken.

 

Det dreier seg altså om tilfeller hvor man har to versjoner av et sammensatt verb: NEDLEGGE (fast sammensetning) og LEGGE NED (løs sammensetning). Teoretisk kan begge danne verbalsubstantiv både med -ING og -ELSE, men i tradisjonen har det vært slik at de fast sammensatte tar verbalsubstantiv på -ELSE og de løst sammensatte oftest på -ING (nedleggelse av en skole, nedleggelse av protest, nedleggelse av et verv – nedlegging av sild).

I våre dager er situasjonen flytende for mange verbs vedkommende, og det er vanskelig å gi regler. Det skyldes bl.a. at det finner sted en langsom overgang fra fast til løs sammensetning: man ser folk både nedlegge og legge ned skoler, både nedlegge og legge ned protester og verv.  Så er det dessuten slik at fast sammensetning er vanlig i perfektum partisipp, selv om den er sjelden eller ubrukelig i presens og preteritum – selvsagt alltid som adjektivisk partisipp (nedlagt sild), men også som verbal partisipp – om ikke nettopp i dette ordet.

 

Det ser ut til å være generasjonsforskjeller i stilfølelsen når det gjelder tilfeller av denne typen. Det du finner på Ordnett (og i Riksmålsordlisten (8. utgave 2015), representerer et forsiktig tradisjonalistisk syn. Vi ønsker å gå forsiktig frem.

 

Vennlig hilsen

Tor Guttu

Spørsmål:

Heter det:
Telemarkskysten, Telemarks-kysten eller telemarkskysten?

Svar:

Takk for kort og greit spørsmål, som det ikke er lett å gi et entydig svar på. Jeg oppfatter ordet som et egennavn (Telemark har bare én kyst); man kan ikke tenke seg ordet brukt i ubestemt form entall (en telemarkskyst). Det står altså ikke på linje med f.eks. telemarksku. Dermed bortfaller muligheten «telemarkskysten».

Så spørs det om ordet er så innarbeidet som f.eks. Oslofjorden og Setesdalsheiene. Etter min fornemmelse er det ikke tilfellet, men for lokalkjente folk og folk som ofte har bruk for å skrive ordet, kan det fortone seg annerledes. Jeg ville altså – forsiktigvis, uten å ha noe forhold til denne delen av kysten – skrive Telemarks-kysten, men jeg synes jo at Telemarkskysten «ser penere ut».
Beklager at jeg ikke kan være sikrere.

Tor Guttu

Spørsmål:

Hva er riktig å skrive; somaliske eller somalske? En mann fra Somalia er en somaler, men heter det flere somaliske menn eller flere somalske menn?

Svar:

Jeg kan ikke være enig i at en person fra Somalia er en somaler. Han/hun er en SOMALIER, og da blir adjektivet SOMALISK. Så vidt jeg husker, er det bare i innbyggernavnet INDER blant det mer kjente at i-en ikke er med når landsnavnet har den (jeg ser da bort fra sånt som RUMENER og ITALIENER) – namibier, karibier, barbadier, gambier, zambier, nubier . . . og sogar VESTINDIER.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål:

Hei
Kan dere hjelpe med å finne ut hvordan man skrev ordet «klubb» i 1872?
Svar:

Ibsen bruker ordet i Peer Gynt og skriver det Klub i utgaven av 1874. I en annen utgave står det Klubb. Ordet ble lånt fra engelsk på 1700-tallet, så det er lite rimelig at det skrives med c- så sent som i 1870-årene. Danskene skrev det Klub, den gang som nå.

Den rimeligste skrivemåten i 1872 er Klub. Ibsens -bb var ikke normal skrivemåte.

Vennlig hilsen
Tor Guttu

Spørsmål

Hei.

Jeg har et kjapt spørsmål.Jeg håper det ikke blir for mye mas men dette er altså et brennhett tema for oss (!):

Man sier av og til at noe ikke henger på greip. Betydningen av dette
uttrykket er jo greit nok, men mitt spørsmål er: I miljø der a-endinger
sjeldent uttales, hører man fra tid til annen et «forfinet» alternativ
til dette kramgode, urnorske uttrykket, nemlig henger på grep. For meg
høres dette latterlig ut, og jeg brenner etter å få irettesatt disse
ignorante tølperne, men spørsmålet er: Er dette en legitim form av det
opprinnelige uttrykket? (Man kan saktens spørre seg hvorfor de ønsker å adoptere et slikt rustikt uttrykk, men det er en annen sak…:)

Svar

Det må hete «henge på greip». Uttrykket er eksempel på at riksmålet av og til låner fra folkemålet.

Forøvrig er «greip» eneste form i riksmålet i denne betydningen, se Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner (1993 og senere). Ordet er intetkjønn, men i noen dialekter er det hunkjønn.

Vennlig hilsen
Tor Guttu