En av årets viktigste bøker: Biografien om Lars Roar Langslet er like meget en innføring i livsvisdom og klokskap.
Nettopp nærheten og ømheten styrker biografien og fremhever det viktigste ved personen Lars Roar Langslet, skriver Trond Vernegg.
Nils Heyerdahl
Den andre historien. Katolikken og humanisten Lars Roar Langslet
St. Olav forlag 2024
Lars Roar Langslet? «Ham har jeg ikke hørt om, hvem er det?» Journaliststudenten på 28 er spørrende. Reaksjonen hennes er uvirkelig for oss om er noen tiår eldre; et tegn på tidens omskiftelighet, hvor altfor fort folk glemmes. Lars Roar Langslet, en av de viktigste personene i norsk kultur og politikk gjennom et par generasjoner, døde 18. januar 2016, nær 80 år gammel.
«Ingen har vært viktigere for norsk konservatisme de siste 60 årene,» skrev Torbjørn Røe Isaksens i sin nekrolog i Aftenposten. «Lars Roar Langslet var en stridslysten åndshøvding, en politiker av kontinentalt format – og sinne venners venn,» het det i Rune Slagstads minneord i Klassekampen. «Den kloke, milde, vennlige» var overskriften på nekrologen jeg selv skrev. Det var Lars Roar Langslet, en mann som var stor i kraft av sin person og personlighet, ikke i kraft av sine embeter, enten det var som statsråd eller stortingsrepresentant.
Nærbilde
Nils Heyerdahl tegner et svært nært og personlig portrett av Lars Roar Langslet i «Den andre historien. Katolikken og humanisten Lars Roar Langslet». Heyerdahl skriver ømt og uhyre nært om en person han selv og mange andre var glad i og takknemlige for å kjenne. Langslet var en stor politiker, «en politiker av kontinentalt format», som Rune Slagstad skriver.
Men det er ikke politikeren Nils Heyerdahl skriver om, men personen – hans religiøse tro og hans humanistiske tro. Og om en nær venn. Enkelte kan kanskje innvende at Heyerdahl i «Den andre historien» blir for nær, at det blir for mye «jeg». Denne leser er ikke enig i det, nettopp nærheten og ømheten styrker biografien og gir innblikk i og fremhever det viktigste ved personen Lars Roar Langslet.
«KJÆRE I. LØDØEN
KAN JEG FÅ LOV Å BEGYNNE PÅ SKOLEN TIL NESTE ÅR? JEG BLIR 6 ÅR DEN 5. MARS Å JEG KAN TELLE TIL 1000. JEG KAN OGSÅ LESE LITT.
HILSEN LARS ROAR LANGSLET»
Å skrive var noe av det viktigste for Lars Roar Langslet; han begynte tidlig, noe sitatet dokumenterer. Gjennom barndommen – fra 8-10-årsalderen – korresponderte han høflig og spørrende med datidens litterære størrelser som Knut Hamsun og Herman Wildenvey. Han besøkte maleren Henrik Sørensen for å diskutere blant annet det han hadde lest.
Les også vårt utdrag fra biografien: For Lars Roar Langslet var språket vår dyreste arv
Langslet skrev og skrev. Med tiden ble det et førtitalls bøker, biografier, portretter, idépolitiske bøker, ja, til og med en kriminalroman – «Mord på statsministerens kontor»; den ble riktignok utgitt under pseudonymet Bendik Rosenlund. Skrivningen gav gjennom årene tusenvis av brev og et utall artikler og notater. Da Langslet på slutten var for syk til selv å feste ord på papir, dikterte han til gode hjelpere.
Fanebærer for riksmålssaken
Språkmannen og riksmålsmannen Lars Roar Langslet gis selvsagt også plass i boken. Han sa flere ganger at av alle de saker han gjennom årene kjempet for, var språksaken den som lå hans hjerte nærmest. Langslet bidro aktivt for riksmålet gjennom sine mange år som politiker og preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
Glemmes må heller ikke hans store bidrag i det daglige arbeidet for riksmålssaken, som støttespiller, cicerone på kulturreiser, redaktør i Ordet i noen år og forfatter av boken «I kamp for norsk kultur. Riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år.» Ordet bragte i forrige nummer (4/2023) et utdrag fra biografien om engasjementet i språksaken.
Den kristne tro stod sentralt i Lars Roar Langslets liv, og han konverterte til katolisismen i 1963. I biografien vier Nils Heyerdahl mye plass til nettopp dette, Langslets kristne tro og engasjement i den katolske kirke. Det kan muligens innvendes at det til tider blir vel mye internkatolisisme, men på samme måte som forfatterens nærhet og ømhet hever fremstillingen, gjør også beskrivelsen av Langslets tro det.
Den kristne tro og katolisismen var også hvem Lars Roar Langslet var, personen og personligheten. Den kloke, milde, vennlige.
Letter på sløret
Nils Heyerdahl er modig, det står det stor respekt av. Og han skal ha stor takk for at han gjør det – letter på et slør. Det kan ikke ha vært lett å oute en person man var så glad i, sette ord på i boks form på at Lars Roar var homofil. Langslet var selv ytterst diskret når det gjaldt sitt privatliv og sine følelser; det gjaldt også blant venner. Han satte knapt ord på denne delen av seg selv.
Mange visste eller ante, men hans legning var et ikke-tema. Heller ikke da han nærmere 70 år gammel fant sann kjærlighet og fikk samboer, var det et tema han ikke snakket om i kjærlighet og samboerskaps forstand. For generasjonene etter – i en nåtid med aksept, partnerskapslov og likekjønnet ekteskap – er det nok ufattelig at en person ikke levet ut – eller kunne leve ut – en så viktig del av seg selv.
Selv om det ikke passer med dagens tankegods: Kanskje det private skal forbli privat, ikke legges ute for all verden. Enten kjærligheten går i retning av ens eget kjønn eller det annet. Det som er uakseptabelt, er når frykt og mangel på aksept er grunnen til at livet leves i det skjulte. «Den store ensomme» var tittelen på Lars Roars biografi om Ludvig Holberg. «Den store ensomme» kunne også vært tittelen på Nils Heyerdahls bok om Lars Roar.
Mange av oss registrerte savnet hos Lars Roar – lengselen etter kjærligheten og tosomheten. Det var nok stort og preget ham. Han var ikke en person å synes synd på, men det smertet å se savnet hans etter en vesentlig del av livet. Desto mer gjør det godt å vite at han fikk leve ut kjærligheten sine siste 13 år.
Viktig budskap til yngre generasjoner
Det er å håpe at «Den andre historien» når flest mulig, ikke minst yngre generasjoner bør lese den. Biografien er like meget en innføring i livsvisdom, klokskap og helheten ved livet, fasettene og brikkene som bringer helheten. Nye generasjoner fortjener å bli kjent med Lars Roar Langslet. Dette er en av årets viktigste bøker.
«Den andre historien. Katolikken og humanisten Lars Roar Langslet» er skrevet på moderne riksmål. Beretningen er levende og uhyre velskrevet. Vebjørn Sands portrett på omslagets forside er Lars Roar Langslet. Boken er nennsomt illustrert med bilder fra Langslets rike liv.