Moms på bøker vil svekke lese- og skriveferdighetene, mener Riksmålsforbundets leder.
Nei til moms på bøker: Lesing må stimuleres, ikke beskattes, mener Trond Vernegg.
Yrkessjåføren var en mønsterarbeidstager så lenge kjørelisten var på papir. Da arbeidsgiveren innførte styring av kjøreruten på data og delte ut nettbrett, gikk det helt galt. Sjåføren skulle nå være á jour i sanntid, men klarte det ikke. Han ble først sykmeldt og falt deretter ut av arbeidslivet. Der ble han helt til årsaken til problemene ble oppdaget. Mannen slet med å lese. Da kjørelistene var på papir, tok han dem med hjem til kona som hjalp ham. Han fikk hjelp til å lese, og er nå tilbake som mønsterarbeidstager. Og elektrikeren, han som før skrudde og var ferdig med jobben. Han bruker nå mer tid på å skrive rapport enn å skru.
Lesing må stimuleres og styrkes
Hvorfor skriver jeg dette? Hva har yrkessjåføren og elektrikeren med Erna Solberg og den drøye hundringsen å gjøre? Jo, lesing og skriving. Alle mener at gode lese- og skriveferdigheter er viktig for å fungere i arbeidslivet, for å fungere generelt, for samfunnsdebatten og demokratiet. Språkferdigheter er avgjørende for helsevesenet, forsvaret, oljeindustrien, ja for alt.
Samtlige av oss, men spesielt barn og unge, leser mindre. På universiteter og høyskoler klages det over at studentene mangler trening i dybdelesing. Utfordringen er for lengst veldokumentert og bekymringen stor. Den 10. desember fremla Statistisk sentralbyrå PIAAC2, tidenes største internasjonale kartlegging av voksnes ferdigheter, bl.a. leseforståelse. Undersøkelsen ble påbegynt i 2022 og avsluttet i 2023. Den viser at 15 prosent – eller anslagsvis 530.000 voksne nordmenn mellom 16 og 65 år – har svake leseferdigheter. Ifølge en tilsvarende undersøkelse i 2014 var det til sammenligning cirka 12 prosent av norske voksne – eller 400 000 personer – med svake leseferdigheter. Retningen går altså den veien høna sparker, bakover.
560 kroner for en roman?
Hva vil Høyre gjøre for å styrke lese- og skrivekunnskapene? Jo, innføre moms på bøker. For tredje år på rad foreslo partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 å legge moms på bøker. Slik må du – hvis momssatsen settes til 25 prosent – betale cirka 560 kroner for en roman. For få år siden kostet den samme boken 349 kroner. Nå er prisen stort sett 449 kroner på grunn av økte produksjonskostnader. Mener Høyre alvor med momsforslaget sitt, betyr det at du etter få år må betale 60 prosent mer for boken, først prisøkningen på grunn av dyrere produksjon, så Erna-hundringsen på toppen. Tenk over om du da kommer til å kjøpe flere bøker til deg selv, og om du kommer til å gi flere bøker til barn og barnebarn du vil hjelpe til å lese? Det ser ut som om Høyre har et nytt motto for litteraturpolitikken: «Ta bøkene fra barna!»
Begrunnelsen for momsfritak på bøker gjelder enda sterkere i dag enn da fritaket ble innført for over 50 år siden. Da het det at «i et lite språksamfunn som det norske er det sterke grunner for at det trykte ord skal være fritatt for den omkostningsbelastning som en avgift vil bety for den trykte publikasjon», og at «en eventuell avgiftsplikt kan virke hemmende for en fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn vil bli skadelidende».
Høyre mener at en økning av barnetrygden vil gjøre at folk kjøper like mange bøker som før. Ikke alle mottar barnetrygd, og tror Høyre på sin egen argumentasjon? De er vanligvis flinke til å regne i det partiet. Har de tenkt på det man kaller priselastitet, hvordan prisøkninger påvirker etterspørselen? Tror Høyre at en prisøkning på 60 prosent på få år sender folk inn i handlekøen?
Nei til moms på språket vårt
Når du står der ved kassen og allerede nå synes bøker er altfor dyre, så vet du jo at om Høyre står på sitt og får gjennomslag, så har du kanskje ikke råd til å stå der om et par juler. Da vet du hva det skyldes: Erna-hundringsen. 25 prosent Høyre-skatt på norsk språk og det frie ord. Den hundringsen kommer til å gi færre harde pakker under treet.
Heldigvis er ikke alt svart når det gjelder lesing. Det er lys. Regjeringen lanserte tidlig på sommeren en leselyststrategi som løper frem til 2030. Mye kan sies om den, men det er i hvert fall en start. LO – i første omgang gjennom LO Innlandet – løfter lesing i arbeidslivet. Det er et prisverdig initiativ i beste LO-tradisjon. 25 prosent Høyre-skatt på bøker drar i motsatt retning.