Ødelegger skrivetreningen: De har brukt KI siden 10. klasse og ble russ i år. Lina Pérez, Helge Hinkel, Eivind Tveøy Vestheim og læreren deres Merete Margareth Tandberg deler sine erfaringer.
Allerede ved den ærverdige hovedinngangen oser det lange tradisjoner av Oslo katedralskole, eller Schola Osloensis som det står over dørbuen. På folkemunne kjent som Katta. Skolens historie går tilbake helt til 1153, og mange kjente nordmenn har vært elever her – fra Henrik Wergeland og Arnulf Øverland til kong Harald og Jens Stoltenberg.
Katedralskolen kan skilte med både begavede elever og et vitalt miljø. Men også her, som ellers i skole-Norge, ropes det varsko om at KI ikke styrker, men tvert imot undergraver elevenes læring, modning og utvikling. Ikke minst kommer dette til syne i språkferdighetene. Vil neste generasjon elever klare å leve opp til Kattas stolte renommé?
På skolebesøk
Vi har besøkt skolen og snakket om bruken av KI med Merete Margareth Tandberg, lektor i norsk og latin, og tre av hennes avgangselever: Lina Pérez, Helge Hinkel og Eivind Tveøy Vestheim.
Merete: – I skolearbeider som jeg er ganske sikker på er KI-generert, er det bare generelle vendinger, ingen konkrete eksempler og et glatt, overfladisk og teflonaktig språk.
Merete forsikrer at alle karakterer og vurderinger er satt, og elevene kan snakke fritt – også om eventuelt KI-assistert juks. Vi er riktignok ikke ute etter tilståelser, men elevenes generelle inntrykk av måten samtaleroboter brukes på blant elevene. Merete ser resultatene av det fra lærerens synsvinkel, og hun er bekymret.
– I skolearbeider som jeg er ganske sikker på er KI-generert, er det bare generelle vendinger, ingen konkrete eksempler og et glatt, overfladisk og teflonaktig språk. Jeg glir ut og mister fokus. Teksten klarer ikke å fange oppmerksomheten min. Den er uten humor, blodfattig og helt anonym. Dette gjentar seg i de ulike tekstene, de er skodd over samme lest, sier Merete.
Hun har bedt elevene om ikke å bruke KI ved innlevering av sluttprodukter for å unngå slike «gjennomsnitts-oppgulp», som Merete kaller det. Hun medgir at hun forstår at robothjelp er fristende når det er mange ting som skal leveres på én gang, og at for eksempel KI-oppsummeringer kan være nyttig i selve læringen på kort sikt.
– Men vi har nesten sluttet å ha hjemmeskrevne oppgavebesvarelser. Vi vil jo ha elevenes egne produkter for å kunne vurdere deres kompetanse, ikke deres KI-kompetanse, forklarer Merete. Hun mener at omveltningen i skolehverdagen med KI er større enn den ble da Internett kom. – Nå må alle vurderingssituasjoner av elevene på skolen ha lukket nett. Da blir vurderingsmetodene langt mer begrenset, forklarer Merete. Også hun er nysgjerrig på å høre de tre vgs-elevenes erfaringer etter fullført løp. Til hennes overraskelse forteller de at de begynte å bruke KI allerede i 10. klasse på ungdomsskolen.
Helge: – Jeg tror at vi lærer mer med KI, eller iallfall raskere. Men stoffet går også fortere i glemmeboken.
– Da KI var nytt, leverte folk bare inn det chat sa, men nå vet de at lærerne kan oppdage det. Så vi bruker KI mest som hjelpemiddel eller mal, og endrer på det og legger til egne tanker så det virker mer menneskelig. Jeg bruker chatbot mest til oppsummeringer og øving, for eksempel en punktvis oppsummering av en bok, sier Lina.
– Å få boken oppsummert istedenfor å lese den? spør Merete.
– Nei, jeg leser boken også, altså, svarer Lina [latter] og forklarer at oppsummeringen brukes til å repetere før en prøve.
Skippertak og glemmebok
– Tror dere at dere lærer mer eller mindre ved å bruke samtaleroboter?
Helge: – Jeg tror at vi lærer mer, eller iallfall raskere. Men stoffet går også fortere i glemmeboken.
Merete: – Har dere hørt om begrepet skippertak?
Eivind: – Ja, jeg har hørt det. Det er for eksempel når man begynner å øve dagen før en prøve, så øver man masse den dagen, og så glemmer man det dagen etter prøven.
Helge: – Det er noen fag KI fungerer mye bedre i enn andre. For eksempel funker det dårlig i matte; der må man lære seg det ordentlig, det må sitte. Men i et fag som samfunnsøkonomi lager chatboten veldig gode oppsummeringer som jeg kan bruke til å øve.
Lina: – Ja, enig. Jeg brukte den til matte for noen år siden, og det ble helt feil.
Eivind: – Der jeg bruker det og føler at det funker, er når jeg trenger ideer til noe. Da kan jeg lære mer, fortere. Hvis jeg spør chatboten om noe faglig, og når den da nevner et fenomen eller noe konkret, så søker jeg opp det fenomenet på SNL (Stor Norske Leksikon) etterpå. For eksempel hvis jeg spør om velstandsutviklingen i Norge på 1900-tallet, så nevner den konsesjonslovgivningen. Det er ikke noe jeg kunne tenkt meg frem til selv, men jeg blir ledet til SNL og lærer om konsesjonsloven der.
– En slags avansert googling, altså?
Lina: – Ja, på en måte. Du begynner med en idé til en oppgave, og så videreutvikler chatboten den og gjør den enda bedre.
Merete: – Er det ditt arbeid da?
Lina: – Det er jo et samarbeid da. Jeg har en enklere idé som KI gjør mer detaljert og bedre.
– La oss si at chatboten kommer med en god beskrivelse. Hvor mye er klipp og lim, og hvor mye er egne formuleringer?
Lina: – Jeg tror folk har lært at de ikke kan gjøre klipp og lim.
Helge: – En jeg kjenner [latter] klippet og limte rett inn i eget arbeid, men endret bare på enkelte deler som lød veldig AI og delte opp veldig lange, rare setninger slik at språket virket mer menneskelig.
Merete: – Hvilken karakter fikk han du kjenner da?
Helge: – Eller hun. Fire, tror jeg.
Lina: – Jeg har også hørt at folk har fått god karakter på ting som nesten bare er KI-generert.
Merete: – Hva synes dere om at noen dere kjenner får gode karakterer på den måten, mens dere må slite?
Helge: – Vi kan jo gjøre det vi også, siden alle har tilgang til nettet. Men det blir jo ikke like bra, det blir bedre hvis vi legger inn en skikkelig innsats. Men det er mye raskere å bruke KI.
– Så da er det vel en stor fristelse?
– Ja, svarer alle.
Merete: – Svaret er ett tastetrykk unna. Du trykker enter, så har du gjort unna noe du ellers ville bruke flere dager på. Det beste ved KI er at det er raskt, men er raskt bra?
Helge: – Hvis man har dårlig tid, så er det positivt at KI gir deg ideer du kan bygge videre på.
Lina: – Det er enkelt, for med Google må man finne frem til mange forskjellige lenker, mens med chat får du svaret med én gang.
Eivind: – Det er et toegget sverd. Noen ganger er det deilig å få svar raskt og enkelt, men samtidig er det jo derfor man bruker KI istedenfor å jobbe selv.
– Det sies at elever legger inn skrivefeil med vilje for å unngå mistanke om KI. Kjenner dere til det?
Eivind: – Det vil jo retteprogrammet i Word plukke opp.
Helge: – Akkurat det kan jeg si at jeg gjorde. Det var i fransk, jeg fikk en oppgave og hadde ikke så god tid. Da fikk jeg chat til å lage en tekst, og så la jeg inn noen av feilene som jeg pleier å gjøre, for at det skulle se ut som mitt eget. Jeg fikk samme karakter som jeg pleide å få, så det gikk jo bra.
Eivind: – Jeg prøver å unngå å ta ting direkte fra KI. Egentlig bruker jeg det så lite som mulig, litt fordi jeg da ville lære mindre, men også fordi jeg som regel synes KI-resultatene er for dårlige. Det er ikke noe vits. Det har skjedd, mest på ungdomsskolen, at jeg har klippet og limt litt fra KI når jeg hadde dårlig tid og var skikkelig lei av oppgaven. Men det er et par år siden nå.
Smittes av upersonlig KI-stil
– Selv om dere lar være å kopiere rene chatbot-svar og finner egne formuleringer, tror dere at den upersonlige KI-stilen likevel påvirker og smitter over på det dere skriver?
Eivind: – Hvis du bruker en KI-tekst som grunnlag og skriver ditt eget oppå det, skal det godt gjøres at ingenting henger igjen og at det blir 100 prosent ditt eget. Jeg merker selv når jeg skal skrive om et tema, at språket mitt begynner å ligne teksten fra KI eller en lærebok. Hvis man stadig bruker og konsumerer KI-tekster om igjen og om igjen, så tror jeg at ens eget språk vil ligne mer på KI-språket.
Lina: – Ja, det har sikkert en innflytelse. Man blir jo påvirket av det man stadig leser. Akkurat som språket i sosiale medier, som også påvirker oss.
– Hva er ditt inntrykk som lærer, Merete? Farges elevenes skriving av KI-stilen?
Merete: – Jeg tror det. Jeg har ikke selv hatt så mange tekster som jeg har konfrontert elevene med, men jeg har kolleger som har gjort det. Noen elever har da sagt at tekstene ikke er KI-generert, men at deres eget språk er blitt veldig likt KI siden de har lest så mange chatbot-svar. Vi påvirkes jo ikke bare av måten vi snakker på, men også av det skrevne ord. Kanskje blir man også veldig lett imponert av KI-språket fordi det i begynnelsen høres flott, men det er det ikke. Det er så blodfattig.
– Så du vil at elevene skal bruke mer fantasi?
Merete: – Jeg vil at de skal tenke selv, komme på ting selv, lese selv og snakke med hverandre. Mange sier at KI er fint fordi det kan være en sparringpartner, men vi har jo et klasserom fullt av elever og kan bruke hverandre som sparringpartnere. I en god elevgruppe kan man få en fin diskusjon, og da fødes de gode ideene. Og de er bedre enn KI. Jeg tror KI kan gjøre mange ting bedre enn vi, som å lese røntgenbilder og oppdage kreftsvulster. Men ikke i lese- og skriveopplæringen. Man blir ikke bedre til å skrive hvis man lar KI stå for idémyldring og disposisjon. For å kunne skrive kreative, gode essays må man jo faktisk kunne ganske mye. Da må elevene også ha lest og forstått vedleggene til oppgaven godt, og det hjelper ikke med en oppsummering.
Lina: – Ja, jeg tror KI gjør oss latere og vant til ikke å tenke selv og ikke bruke egen fantasi og kreativitet.
Lina tror dessuten at KI-fusk er et større problem på andre skoler enn Katta. – Jeg har gått også på en annen skole her i byen hvor elevene ikke var så skoleflinke og interesserte som her på Katta. Mange brydde seg ikke og valgte den enkleste og raskeste løsningen, sier Lina.
Svevende og feilaktige KI-svar
De tre Katta-elevene er absolutt klar over at chatboter kan ta feil, gi vage svar når de står fast og gjennom språkmodellene gjenspeile et amerikansk verdisett. De forteller at den chatboten de bruker mest, er ChatGPT.
Merete: – Vi prøvde i fjor å få en chatbot til å si noe om «Kjerringa mot strømmen», men det var vanskelig. Den ville ikke engang si at hun var sta.
Lina: – Ja, svarene er veldig forsiktige. Chatboten tør ikke si noe negativt.
Eivind: – Den er alltid enig med meg når jeg spør om noe. Jeg får veldig sjelden høre at noe er feil. Den bygger bare videre på det brukeren skriver. Så hvis det man tenker er feil eller upresist, så vil den ikke påpeke det.
Merete: – Og du oppdager det ikke, men får bekreftet villfarelsen. Da får vi ikke øvet oss på å være uenige med hverandre, men blir lurt inn et ekkokammer.
Eivind: – Når det gjelder for eksempel en oppgave med sammenligning av to norskspråklige tekster, leser ikke chatboten disse selv, men henter fra det andre har skrevet. Da er det ikke sikkert at den finner en sammenligning av de to tekstene, f.eks. dikt, så svarene blir veldig upresise og generelle uten konkrete eksempler. Det blir veldig svevende.
Merete: – Når vi gir oppgaver med sammenligning av to tekster, bruker vi ofte en eldre tekst og en tekst som er så ny at KI ikke finner noe om den.
KI og miljøet
Også miljøvern og personvern er problemstillinger ved KI som elevene er opptatt av. For eksempel krever utbredelsen av KI omfattende utbygging av kraftkrevende datasentre.
Eivind: – Begge deler og kanskje mest miljøet er grunnen til at jeg prøver å unngå å bruke KI.
Helge: – En jeg kjenner – og dette er ikke meg, altså – har skrevet så mye med chat at den kjenner vennene til personen. På spørsmål om den kunne beskrive vennene, kom den med personbeskrivelser og fortalte om interessene deres o.l. Det synes jeg var veldig interessant.
Line: – Hvis jeg hadde spurt om en venn, ville jeg ikke brukt et virkelig navn.
Neste skoletime nærmer seg for Helge, Lina og Eivind, og Merete vil avslutte samtalen vår med et viktig oppsummerende spørsmål: – Hva er den største utfordringen ved KI og læring?
– Man blir lat, svarer Helge spontant – og alle sier seg enig.